Foreldre bruker 1 milliard på skolestart. Forbrukerøkonom advarer mot kjøpepress
Norske foreldre vil i år i snitt bruke 1.340 kroner per barn til skolestart. Foreldre bør være bevisst på kjøpepresset de bidrar til, sier forbrukerøkonom.
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.
STIG B. FIKSDAL
Mens foreldre i 2016 i snitt planla å bruke 985 kroner på skoleutstyr, hårklipp, nye klær og sko til skolestart, har beløpet nå økt til 1.341 kroner. Det viser en ny undersøkelse som er gjennomført av Ipsos for DNB.
Hele 40 prosent planlegger å bruke langt mer enn dette. 25 prosent sier de vil bruke mellom 1.500 kroner og 2.500 kroner og 15 prosent at de vil bruke mer enn 2.500 kroner.
– Dette er høye tall, og vi ser en tydelig økning sammenlignet med 2016, sier DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl til NTB.
– I verdens rikeste land er det lett å sammenligne seg med andre, og foreldre bør være bevisst på at de er med på å forsterke kjøpepresset dersom de utstyrer barna sine med dyre merkeklær og den siste iPhone-modellen til skolestart, sier Sandmæl.
– Foreldre har et ansvar for at alle føler seg inkludert når barna begynner på skolen, og da må man tenke over hvilke signaler man sender, mener forbrukerøkonomen.
• Fikk du med deg denne? Ett av ti barn vokser opp i fattigdom
– iPhone har fått stjernestatus
En undersøkelse Respons Analyse gjorde for DNB 2016, viste at seks av ti foreldre opplever kjøpepress, og at mange føler seg presset til å kjøpe varer de egentlig ikke har råd til eller trenger. Særlig opplever ungdomsskoleforeldre et kjøpepress.
– Hvor stort kjøpepresset er, avhenger trolig av hvor i landet man bor. Presset for å kjøpe de dyreste tingene er sannsynligvis størst i de områdene foreldrene tjener mest, sier Mari Rysst, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet og forsker ved SIFO (Statens institutt for forbruksforskning).
– Særlig har iPhone fått en slags stjernestatus i barnemiljøene, og det ser ut til at det blir stadig yngre barn som får en iPhone, sier Rysst.
Hun sier kjøpepresset nok er vanskeligst for barn i ressursfattige familier som bor i områder med store sosiale forskjeller, der det er vanskelig å leve opp til standarden barna fra mer bemidlede familier setter.
Rysst sier det er vanskelig å ha en formening om 1.340 kroner eller mer er «for mye» å bruke på skolestart.
– Det kan hende at noen har utsatt kjøp av nye klær til skolestart, og da er det legitimt å bruke mer på klær til dette. Det må sees i sammenheng med alt annet, påpeker hun.
«Back to school-shopping»
På sosiale medier, som YouTube, flommer det i disse tider over av videoer der unge jenter har filmet seg selv mens de handler sekk, skrivesaker og andre skolesaker. Såkalt «back to school-shopping» har befestet seg som et begrep på sosiale medier med hundretusener av treff.
Sjefforsker Petter Bae Brandtzæg ved SINTEF tror sosiale medier bidrar til kjøpepresset for barn og unge.
Han peker på at det på sosiale medier har vokst fram en visuell performance-kultur som gjør at muligheten til å sammenligne seg med andre er mye mer til stede enn tidligere.
– Det er klart det skaper et press på mote, merkevarer og utseende, sier han.
– Det er de såkalte influencerne på sosiale medier som de unge hører på i dag, de er de moderne budbringerne. Det er også derfor disse brukes stadig mer i reklame og kampanjer. Kontakten med influencerne – vloggere og Youtubere, er også en mer interaktiv og intim form for påvirkning enn hva vi har sett i tradisjonelle medier, og det skjer 24/7, også hos stadig yngre målgrupper, påpeker Brandtzæg.
(©NTB)
