Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Rett før jul i 2016 stemte et flertall i Høyesterett for at boikotten av selskapet Holship på Drammen Havn var ulovlig. Boikotten ble iverksatt av Norsk Transportarbeiderforbund (nå del av Fellesforbundet), fordi selskapet ikke ville benytte de registrerte havnearbeiderne i havna, men i stedet bruke egne ansatte.

Tok tid

LO mente at dommen i Høyesterett tilsidesatte en tariffavtale ved å si at havnearbeidernes fortrinnsrett til lossing og lasting av skip var i strid med EØS-retten.

Dommen var derfor et angrep på organisasjonsretten slik den er nedfelt i artikkel 11 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, EMK.

Det var lenge tvil om Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) ville behandle saken, men det ble klart for drøyt to år siden.

Bakgrunn: Havnearbeiderne tapte i Høyesterett

– Stor betydning

Dommen fra EMD har imidlertid latt vente på seg. Nå har den kommet, og selv om dommen enstemmig sier at Høyesteretts dom i Holship-saken ikke er noe brudd på EMK artikkel 11, så er Håkon Angell i LOs juridiske avdeling, likevel fornøyd.

(Saken fortsetter under bildet)

STOR BETYDNING: – Nå har Strasbourg slått fast at organisasjonsfrihet og streikerett går foran de økonomiske frihetene. Betydningen av det kan være uendelig, sier LO-advokat Håkon Angell.

Erlend Angelo

– EMD irettesatte Høyesterett ved å klargjøre at EUs fire friheter og menneskerettighetene ikke er likeverdige rettigheter. Nå har Strasbourg slått fast at organisasjonsfrihet og streikerett går foran de økonomiske frihetene. Betydningen av det kan være stor, sier Angell.

Fikk du med deg denne? Streiken som varte i 1134 dager

Ingen omkamp i Norge

Han påpeker at også boikott som virkemiddel blir stadfestet som en del av streikeretten i EMD-dommen. Det betyr imidlertid ikke noen omkamp i norsk Høyesterett etter dommen i EMD.

– I den konkrete vurderinga av dommen i Høyesterett, har EMD sagt at dette er innenfor rammen av den skjønnsvurderingen som domstolene har nasjonalt. Så Holship-dommen står seg slik den er, men Høyesterett måtte begrunnet sin dom på en annen og bedre måte enn de gjorde hvis EMD hadde kommet med en slik klargjøring før behandlingen i Høyesterett, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

ENDRER INGENTING I HAVNENE: – Dommen fra EMD får ingen betydning for organiseringen i havnene. Det er en tilbakelagt prosess, sier Terje Fenn Samuelsen i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

– Nedslående og positivt

Leder i Fellesforbundets tariffavdeling, Terje Fenn Samuelsen, var leder i Norsk Havnearbeiderforening da Holship-saken startet. Han ble senere nestleder i Norsk Transportarbeiderforbund, og har vært leder i havnearbeiderseksjonen i Den Europeiske Transportarbeiderføderasjonen, ETF, i en årrekke. Han skulle gjerne sett at dommen ga LO medhold i at Holship-dommen i Høyesterett var et brudd på organisasjonsfriheten.

– Akkurat det er nedslående, men det er elementer i dommen fra EMD som er positive, sier han.

Fenn Samuelsen bekrefter samtidig EMD-dommen ikke får noen konsekvenser i Norge.

– Når det gjelder organiseringen på havnene, så er det en tilbakelagt prosess. Dommen får således ingen betydning, sier han.

Mye lest: UD-ansatte sendes hjem på kort varsel: Christian sto uten eget sted å bo

Glad for EMD-behandling

Advokat Nicolay Skarning som førte saken for Holship og Bedriftsforbundet i Høyesterett, sier han er glad for at LO klaget saken videre til EMD.

– Det er fordi den berørte grunnleggende rettigheter i arbeidslivet, som det var nyttig å få avklart, og som LO gjør en god jobb i å beskytte, sier han.

Skarning peker på at dommen i EMD viser til at grunnleggende rettigheter også gjelder innenfor EØS-retten, og eksplisitt innen EU-retten med deres grunnleggende Menneskerettscharter.

(saken fortsetter under bildet)

Advokat Nicolay Skarning førte saken i Høyesterett for Holship og Bedriftsforbundet.

Roy Ervin Solstad

– Det blir derfor litt kunstig å oppstille et skille mellom menneskerettigheter og EU/EØS-retten, selv om det formelt sett er tale om tre forskjellige rettssystemer. Det gjelder å finne et godt balansepunkt mellom rettighetene, og det klarte Høyesteretts flertall i Holship-saken, sier Skarning.

Han minner om at Holship-saken startet som en boikott mot en bedrift som allerede hadde tariffavtale med Norsk Arbeidsmandsforbund i LO.

– Det var derfor ikke tale om sosial dumping eller andre alvorlige forstyrrelser knyttet til bedriften. Sånn sett var det vanskeligere for fagforeningen å forsvare en boikott i denne konkrete saken, avslutter Nicolay Skarning.