Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Larssen har jobbet for Utenriksdepartementet (UD) mange steder i verden. Hvert femte år har sikkerhetsklareringen man trenger i en slik jobb, blitt rutinemessig fornyet. Helt fram til sommeren 2020. Han ble kalt inn på sjefens kontor ved ambassaden i Jakarta og fikk høre at denne gangen var vedtaket negativt.

– Det kom som et sjokk!

Årsaken viste seg etter hvert å være private relasjoner, blant annet Larssens voksne datter som studerer i Portugal. Hun har norsk pass, men angolansk mor. Dette syntes Sivil klareringsmyndighet (SKM) var problematisk, fordi tette bånd med et land som Angola potensielt kan føre til at man lar seg presse til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser eller bidrar til korrupsjon og hvitvasking.

Lønnsoppgjøret: Ny lønn for ansatte i staten. Se tallene her

Hjem på farens sofa

I tråd UDs stramme retningslinjer, fikk Larssen beskjed av arbeidsgiveren om å pakke sakene sine og dra hjem til Norge i løpet av få uker. Dette var problematisk, ikke bare for ham, men også for ambassaden som var i full lockdown på grunn av pandemien.

– Juli er vanligvis en travel måned. Nå var vi bare to utsendte som fortsatt jobbet der, og listen over uløste oppgaver var stor.

Saken fortsetter under bildet.

Christian Larssen måtte bo på sofaen hos sin far i Oslo, etter at UD ga ham beskjed om å forlate jobben i Indonesiai bråhast.

Ole Palmstrøm

Uten noe nettverk rundt seg og med en følelse av «ull mellom øra», syntes Larssen det ble vanskelig å forholde seg til hvilke muligheter som fantes for å klage på vedtaket. Mannen, som selv jobber med sikkerhet, visste at han ikke hadde gjort noe galt, men følte at han bare måtte akseptere at reglene.

En måned senere var han innlosjert på sofaen i stuen hjemme hos sin far i Oslo. Larssens egen leilighet var leid ut til andre for hele den perioden han hadde regnet med å oppholde seg i Asia.

Les også: Reglene for sikkerhetsklarering har blitt for strenge, mener UD-ansatte: – Flere erfarne dyktige folk har mistet klareringen (2018)

Store konsekvenser

– En slik hjemsendelse får store konsekvenser for dem det gjelder, både økonomisk, sosialt og jobbmessig. Mange føler seg stigmatisert fordi ledere og kolleger lurer på hvorfor klareringen blir fratatt en, påpeker Haakon Svane.

Han er tillitsvalgt for NTL i UD og har vært en støttespiller for mange i samme situasjon som Larssen. For de som har med familien ut på oppdrag, blir konsekvensene enda tøffere enn for en enslig mann.

– Hvis man blir sendt hjem midt på vinteren, har barna gjerne ikke plass i skole eller barnehage. Ektefellen har ingen jobb å vende tilbake til, i tillegg til at man ikke kan flytte inn i boligen sin. Det kan oppleves veldig dramatisk.

– Altfor firkantet

Det er denne dramatikken Haakon Svane og NTL vil til livs. Han har ingen problemer med at ansatte kalles hjem når det ikke er tvil om at sikkerhetsklareringen må trekkes tilbake, men han synes praktiseringen av regelverket er altfor firkantet.

Svane vil at det gjøres mer for å undersøke om grunnlaget er riktig, gjennom en sikkerhetssamtale, før ansatte må pakke alle eiendeler og forlate stedet der de er utplassert.

– SKM har et viktig oppdrag og må gjøre sine undersøkelser. Men når de er i tvil, sier sikkerhetsloven at den ansatte skal inviteres til en sikkerhetssamtale. Denne samtalen er utrolig viktig for at SKM skal bli godt nok kjent med den ansattes sak. Vi opplever imidlertid at SKM anser det som frivillig å innkalle til sikkerhetssamtale når det er tvil, eller at en slik invitasjon kommer alt for sent. Kollegers liv snus på hodet helt unødig hvis de fratas klareringen på feil grunnlag.

FIRKANTET: Haakon Svane, tillitsvalgt i NTL Utenriksdepartementet (t.h.), mener reglene tolkes feil.

Ole Palmstrøm

Svane mener mye uro kunne vært unngått dersom SMK valgte å være mindre skjematiske i behandlingen av arbeidstakere som har utenlandske nærstående.

– De det her gjelder, klareres for fem år. Hvorfor da slik bråhast med å snu opp ned på alt? Kan man ikke ta seg litt tid til å finne ut av ting og invitere folk til sikkerhetssamtale umiddelbart? Så kan ansatte bli ved ambassaden, hvis saken løser seg.

Både Svane og Larssen understreker at de bare ønsker at vedtakene skal baseres på et best mulig grunnlag om den enkelte person.

Stevner arbeidsgiver for retten: Ansatte saksøker den spanske ambassaden for å få utbetalt feriepenger

Mener terskelen er riktig

Gudmund Gjølstad er direktør i SMK. Han sier til NTL-magasinet at det så absolutt er hensiktsmessig å gjennomføre sikkerhetssamtaler for å opplyse saker der det er tvil om klarering og for å sikre rettssikkerheten til den gjelder. Men han er ikke enig i påstanden fra UD-tillitsvalgt Håkon Svane om at regelverket brukes feil:

– Vi skal kalle inn til samtaler der hvor det er tvil. Noen ganger er dette åpenbart unødvendig. Det vurderes i hver enkelt sak, basert på den informasjonen som er tilgjengelig, hvorvidt det er nødvendig.

– Men burde dere ha kalt inn flere enn dere gjør i dag?

– Så langt mener vi at vi ikke har bommet på den terskelen. Vi må vurdere situasjonen ut fra informasjonen som er tilgjengelig for oss på et bestemt tidspunktet. Får vi tilleggsopplysninger, kan det hende vi ser at det likevel vil være riktig å gjennomføre en samtale, både for at vedkommende kan komme med sin oppfatning av saken og for at vi får verifisert faktiske opplysninger og imøtegått vår forståelse.

Saken til Larssen og liknende tilfeller ønsker ikke direktøren å kommentere:

– Det blir den enkeltes egen historie, som vi ikke kan si noe om. Vi har forståelse for at de som mister klareringen kan havne i både utfordrende og krevende situasjoner, og at dette oppleves som vanskelig.

Løste seg til slutt

I Larssens tilfelle endte det hele med at han raskt fikk klareringen tilbake etter å ha hatt en slik samtale i Nasjonal sikkerhetsmyndighets lokaler i Moss. Møtet der viste seg å være en positiv opplevelse, selv om det føltes som en veldig inngripen i privatlivet.

– Jeg opplevde at jeg ble tatt skikkelig imot. I forkant hadde jeg gruet meg fælt, for jeg så for meg avhør i tråd med filmer fra tidligere DDR, med lampe rett i ansiktet, men det føltes mer som en samtale.

Historien fikk på sett og vis en lykkelig slutt, men med til dels store konsekvenser underveis. Larssen har tilbrakt åtte måneder på sofaen hos sin gamle far. Når han ikke har vært på hjemmekontor samme sted, har han måttet sitte i en egen korridor i Utenriksdepartementet for ansatte uten sikkerhetsklarering.

– Jeg tenker nå et jeg først er fremst er heldig som jobber i UD. Selv om jeg mistet stillingen, har jeg ikke mistet jobben, og jeg kom hjem til veldig gode kolleger.

1. juni starter Larssen i en ny stilling som ambulerende; i to år skal han reise fra ambassade til ambassade, der hvor det er hull som må fylles.