Nå får svært mange mulighet og råd til å ta fagbrevet
Slik tar du fagbrev på jobb med full lønn
Nå må du ikke lenger ha fem års praksis for å ta fagbrev. Det holder med ett. Hvordan gjøre det? Og hva med lønna?
LØNN: Nå kan du ta fagbrev med full lønn.
colourbox
titti.brun@fagbladet.no
Forrige uke ga Stortinget grønt lys for at ufaglærte kan ta fagbrev på jobb.
Hittil har du enten måttet ha fullført læretiden som lærling eller ha minimum fem års heltidspraksis i faget for å melde deg opp til fagprøven.
Nå trenger du bare ett års praksis for å søke arbeidsgiver og fylkeskommunen om en lærekontrakt.
• Da de ansatte skulle ta fagbrev, ble sjefen med
Slik gjør du det
Saken som Fagbladet skrev om forrige uke, har engasjert våre lesere. Mange har spørsmål om hvordan gå fram for å ta fagbrev etter den nye ordningen. Her får du svar på de fleste av dem:
• Du må være i jobb og ha minimum ett års praksis.
• Søk arbeidsgiver og fylkeskommunen om en kontrakt.
• Lærekontrakten garanterer veiledning og opplæringen som må til for å kunne gå opp til selve fagprøven.
• Opplegget for å samle kompetansen varierer fra fylke til fylke. Noen går en dag på skole i uka, andre legger opp til kveldsskole.
• Du må regne med egeninnsats. Fagbrev på jobb stiller de samme kravene til kompetanse i faget, til gjennomføring av eksamener og fag- eller svenneprøven for lærlinger eller praksiskandidater.
• Du får fritak for fellesfagene i videregående opplæring. Ordningen legger vekt på opplæring i grunnleggende ferdigheter i tilknytning til arbeidsoppgavene som skal utføres.
• Vær oppmerksom på at fordi du ikke har fellesfagene fra videregående, kan du ikke søke direkte videre til høyskoler (Y-veien), men du kan studere videre på fagskoler.
• Etter bestått fagprøve er du garantert fagarbeiderlønn dersom du jobber i kommunen. Noen private barnehager tilbyr fagarbeiderlønn, i andre må du stille krav i lokale forhandlinger.
• Dette er lønna i over 300 yrker
Sikrer jobben din
Målet med ordningen er å sikre Norge flere fagarbeidere. Tall fra Statistisk sentalbyrå (SSB) viser at vi vil trenge 71.000 flere fagarbeidere i 2035. KS' beregninger viser at behovet for fagarbeidere innen helse og omsorg øker med 26 prosent fra 2017 til 2027.
– Fagbrev gir et bevis på faglig kompetanse. Det gir også en større trygghet for jobb, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner Sanner i en pressemelding om den nye ordningen.
– Mange har gitt uttrykk for at de trengte en dytt fra arbeidsgiver. Nå gjør vi det lettere for arbeidsgivere å gi dem den hjelpen de trenger for å komme i gang, sier Sanner.
Den nye ordningen gjelder ufaglærte ansatte på alle arbeidsplasser i Norge.
Beholder lønna
Mange voksne som ønsker å ta fagbrev, har lagt bort drømmen fordi økonomiske forpliktelser ikke tillater å leve på en lærlinglønn. Den nye ordningen betyr at du beholder lønna mens du tar fagbrev.
Nå er det bare å sette i gang, «Fagbrev på jobb» trer i kraft fra sommeren 2018.
• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene
Hvem kan søke?
Tidligere måtte man enten ha fullført læretiden som lærling, eller ha minimum fem års heltidspraksis i faget.
Målgruppe for den nye ordningen er voksne som har fullført grunnskolen, har noe praksis fra lærefaget, men behov for veiledning og opplæring før de kan gå opp til fagprøven.
Nå kan de som har stått i jobb i ett år inngå en kontrakt med arbeidsgiver og fylkeskommune. I fellesskap lager de en plan for veien til fagbrev.
Gulloppskrift
– Ordningen bygger på et prøveprosjekt med svært gode resultater. Fagbrev på jobb sørger for teori og praksis i ett, og ordningen har blitt beskrevet som en gulloppskrift av deltagerne. 8 av 10 som deltok i prøveprosjektet sa de hadde blitt bedre til å gjøre jobben, sier statsråden.
Ledere og tillitsvalgte er viktige
Rapporten fra prøveprosjektet peker på lederne som den sentrale rekrutteringsagent. I tillegg var også tillitsvalgte enkelte steder viktige støttespillere: «…ledere, tillitsvalgte og kollegaer (var) i mange tilfeller var avgjørende for at folk søkte. Mange kandidater kan ha lav selvtillit, både personlig og faglig, og trenger derfor en tydelige oppfordring om å delta. I tillegg kan avklaringer rundt økonomi og gjennomføringstid være avgjørende for å melde seg på.»
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside