Da de ansatte skulle ta fagbrev, ble sjefen med
«Hvem vil ta fagbrev?» spurte sjefen i Verdalskalk, og ble selv med på skolebenken.
OPPGRADERT: Ansatte i Verdalskalk og Norfrakalk har tatt fagbrev. Bakerst fra venstre: Per Atle Bye, Narve Arnstein Østeraas, Jann Morten Bakkan, Stig Roar Aasghaard og Roar Okkenhaug. Foran fra venstre: Lars Aksel Næss, Kjetil Aksnes (sjef for transport og havn i Verdalskalk), Ivar Stamnes (hovedtillitsvlagt Verdalskalk) og Kjetil Helgesen (Norfrakalk).
Trond Johansen
merete.holtan.garte@lomedia.no
I bedriftene Verdalskalk og Norfrakalk i Midt-Norge kan ansatte og ledelse klappe hverandre på skuldra etter en oppgradering av staben. I Verdalskalk har sju sjåfører bestått eksamen i yrkessjåførfaget, og fått synlig bevis på at de kan det daglig driver med på jobb. I Norfrakalk har én ansatt tatt fagbrev i produksjonsteknikk.
Felles for disse fagbrevene er at de er betalt av bedriftene. Og i Verdalskalk ble sjefen selv med på kurs.
– Det var sprekt, ja. Kjempepositivt! sier hovedtillitsvalgt i Verdalskalk, Ivar Stamnes.
• Flere etterlyser fagbrev enn mastergrader
Skeptisk til teori
Det var Stamnes som tok initiativet til å få mer fagkompetanse på arbeidsplassen. Sammen med kollegene i transportavdelingen i Verdalskalk kjører han kalkstein fra Tromsdalen til Verdal Havn. Etter fire år i bedriften spurte den hovedtillitsvalgte seg: «Hvor mange sjåfører i bedriften har egentlig fagbrev? Hvem vil ha, og er det mulighet for å få til en ordning med bedriften?»
Svaret fra ledelsen var «ja, vi kan få til en ordning», og sju sjåfører meldte seg på kurs. Til slutt hang også sjefen seg på.
– Vi sjåførene er fra 45 år til 62 og har kjørt lastebil i så mange år, så vi var litt skeptisk til teoribiten, sier Vidar Stamnes med et smil. – Sjefen, derimot, var mer skeptisk til den praktiske delen.
• Følg Arbeidsmanden på Facebook.
– Det sitter i blodet
Akkurat det kan sjefen, som heter Kjetil Aksnes og er anleggssjef for transport og havn, argumentere imot. Aksnes jobber nå administrativt, men har i sin tidligere jobb i Posten i Oslo selv sittet bak ratt og spaker gjennom 30 år.
– Så jeg er interessert i faget. Og det sitter i blodet, sier han.
At han tok fagbrev sammen med gutta, synes Kjetil Aksnes ga noe ekstra.
– Det var interessant å være med å diskutere hverdagsproblematikk sammen med de andre. Det er jo kommet mye ny teknologi inn i sjåførfaget, og også blitt noen endringer i lover og regler.
• Få vårt nyhetsbrev.
– Nå står vi sterkere
I det vi kan kalle søsterselskapet Norfrakalk brennes kalken i store ovner så den kan brukes som råvare i papirindustrien. Her sitter Kjetil Helgesen og styrer prosessen. Han har vært ansatt i ti år, og tok nylig fagbrev i produksjonsteknikk.
I både Norfrakalk og Verdalskalk er det bedriften som har betalt fagbrevet. De ansatte har riktignok måttet bytte vakter og tatt noe avspasering for å få det til, men utgifter til kurs og samlinger, bøker, teoriprøve og eksamen er blitt dekket av arbeidsgiver. Det synes både ansatt og sjef er en god ting for bedriften.
– Fagbrev er viktig for begge parter. Bedriften vil jo ha fagutdannede folk, og som arbeidstakere står vi sterkere om vi skulle bytte jobb, sier Kjetil Helgesen i Norfrakalk.
Bra for begge parter
I Verdalskalk bruker begge parter ordet «vinn-vinn-situasjon».
– Vi går opp i lønn, vi får kunnskap og vi står sterkere i arbeidsmarkedet. Samtidig får bedriften flere fagfolk, som ofte er et krav fra kundene, sier hovedtillitsvalgt Vidar Stamnes. Han er glad for at ledelsen la til rette for at så mange kunne ta fagbrev. – Nå fortjener bedriften ros! sier han.
Sjefen, Kjetil Aksnes, formulerer det sånn:
– Det er en kostnad for oss, men gir mye tilbake. Vi satser jo på kompetanse - det ligger i merkevaren vår at vi har fagutdannede folk.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.