André Kjernsli

andre.kjernsli@lomedia.no

Ansatte i varehandelen er i dag unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser om natt-, søndags- og helligdagsarbeid. Dette vil en gruppe stortingsrepresentanter fra SV få en slutt på.

Like før påske leverte de et representantforslag til Stortinget som skal sikre et bedre arbeidsliv for ansatte i varehandelen.

– Den voldsomme forskyvningen og liberaliseringen av åpningstidene har vært ei ulykke – både for arbeidsfolk og samfunnet. Dette er kjennetegnet på det som har skjedd etter at åpningstidsloven ble opphevet i 2003, sier SVs nestleder og en av initiativtakerne til forslaget, Kirsti Bergstø.

Hun mener at kjøpesentra og kjeder på mange måter konkurrerer om å holde åpent lengst mulig.

Aktuelt: Ansatte i varehandelen er klare for å streike for full lønn under sykdom

Få organiserte deltidsansatte

– Dette er en utvikling som høyresiden i det politiske Norge har ønsket velkommen og ment at har vært viktig for folks valgfrihet som forbrukere, fortsetter hun.

SV mener at de negative konsekvensene, både for arbeidsfolk og de bransjene det gjelder, ikke har blitt tatt tilstrekkelig på alvor.

I butikk- og dagligvarehandel ser man mange eksempler på ugunstige arbeidstider og mye deltid. Det er for langt mellom trygge tillitsvalgte og tariffavtaler, ifølge SV-politikeren.

Saken fortsetter under bildet.

VIL RYDDE OPP: Kirsti Bergstø står i spissen for en gruppe SV-politikere som vil rydde opp i arbeidstidene i varehandelen.

André Kjernsli

– Dette henger i hop, der det er mange deltidsansatte er det færre som er organisert. Det betyr at de ansatte ikke har den samme kraften til å kjempe fram forbedringer, sier Bergstø.

Denne gruppen arbeidstakere er prisgitt et godt lovverk, derfor ønsker SV-politikerne å sette ned et utvalg for å gjennomgå dette området.

Målet er å sørge for at arbeidsfolk i varehandelen også blir skjermet mot helge-, natt- og søndagsarbeid, sånn som de fleste andre arbeidstakere er.

Det er både kveld- og helgearbeid SV-politikerne ønsker å se nærmere på, men alenearbeid står også på dagsorden.

Ran og do-nekt

– Vi har sett grove eksempler på både vold og ran som har vært rettet mot unge deltidsansatte i varehandelen som har jobbet alene. Det er alvorlig, understreker SV-nestlederen.

En annen utfordring med å jobbe alene er at man ikke kan gå bort fra stedet man jobber, fordi det ikke er noe andre til å gjøre jobben. Resultatet er at urinveisinfeksjon har blitt et økende problem blant de som har slike jobber, ifølge Bergstø.

– Dette er fordi man ikke får anledning til noe så grunnleggende som å gå på do, sånn kan ikke arbeidslivet være innrettet, understreker hun.

Bergstø mener også at folk som ikke får fulle stillinger mister kontrollen over egen fritid. Jakten på løse vakter blir resultatet.

Det er med andre ord flere forhold SV ønsker å ta fatt i for at ansatte innen handel skal få et bedre arbeidsliv.

– Dette er fine jobber, så lenge arbeidsforholdene er på plass og bedriftene satser på hele og faste stilling. Veien dit krever at man satser på de ansatte, blant annet ved å gi folk anledning til å ta fagbrev – og dermed få opp fagligheten i butikkyrket.

– HK-nytt har snakket med flere som jobber i varehandelen, og meningene om å jobbe søndag, helg og natt er delte. Skal politikerne bestemme dette?

– Ja. Dette handler om hva slags samfunn vi vil ha, og det er viktig å verne om søndagen som annerledesdag, om muligheten til å ha fri når andre har fri og ikke minst når egne unger har fri, sier hun.

Nattarbeid er skadelig

Bergstø forstår at studenter gjerne vil ha en bijobb i helgen, men hun understreker at representantforslaget egentlig ikke handler om dem. Hun ønsker ikke et samfunn der vi innretter oss på en sjudagers uke.

– Samfunnskritiske funksjoner som for eksempel helse og transport må bli dekket er innlysende, men vi trenger ikke å kjøpe klær, sko og sminke til alle døgnets tider, sier hun.

Et annet, og minst like viktig argument, er ifølge Bergstø helseeffekten av kvelds- og nattarbeid, som har en veldig sterk slagside.

Forskning viser at arbeidstidsordninger som nattarbeid og lange arbeidsdager øker risikoen for skader på arbeidsplassen og kan påføre arbeidstakerne alvorlige helsebelastninger, inkludert økt risiko for hjerte- og karsykdommer, svekket søvnkvalitet, økt risiko for brystkreft og depresjon.

SV håper på et flertall og minner om at Støre-regjeringen – som både har varslet en ny kurs og legger opp til at det er vanlig folks tur – bør slutte seg til forslaget.

– Men det må de svare for selv, sier SV-politikeren.

Dette mener HK: Det må bli langt dyrere å ha butikkansatte på jobb på søndager

Turistkortet holder ikke

Stortingspolitikeren ønsker også å rydde opp i praksisen der mange kommuner søker om å få ha søndagsåpent på grunn av turisme, hovedsakelig i hytteområder. Dette brukes som en brekkstang for å holde åpent på søndagene. SV ønsker å endre denne praksisen.

– I forslaget ber vi derfor Regjeringen om å flytte ansvaret for godkjenning av unntakene i loven fra statsforvalteren til departementet for å sikre lik praktisering.

Artikkelen fortsetter under bildet.

UNØDVENDIG: SV-politikerne kan ikke forstå nødvendigheten av å kunne kjøpe klær, sko og sminke til alle døgnets tider. (Illustrasjonsbilde)

André Kjernsli

– Men vil dere ha slutt på søndagsåpne butikker i hytteområdene?

– Det må bli slutt på å bruke turistargumentet, ikke glem at de største turistkommunene i Norge er de største byene. Skal vi ha søndagsåpne klesbutikker og dagligvarebutikker i disse byene fordi det er mange turister som er på besøk? spør Bergstø.

Fikk du med deg denne? Zara-ansatte Ida Marie og Alejandra kjempet fram fri på påskeaften for 400 ansatte

Helt i tråd med HK sitt syn

Elisabeth Sundset, 1. nestleder i Handel og Kontor (HK), er glad for forslaget fra SV-representantene.

– Her tar de opp problemstillinger HK også ønsker å sette søkelys på. Jeg er særlig glad for punktet som handler om å flytte ansvaret for godkjenning av unntakene i loven fra statsforvalteren til departementet for å sikre lik praktisering, sier hun.

SV-stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Ingrid Fiskaa, Torgeir Knag Fylkesnes, Freddy André Øvstegård, Marian Hussein og Andreas Sjalg Unneland fremmet forslaget på Stortinget 7. april i år.