Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

«Sara» forteller at hendelsen skjedde i fjor vinter, i forkant av Kiwi-butikkens julebord.

Sara er ikke kvinnens egentlige navn, men HK-Nytt kjenner hennes identitet.

Hun hadde bestemt seg for å kutte ut alkohol for en periode og var urolig for at det skulle bli drikkepress fra kollegaer.

Sara oppsøkte kollegaen sin fordi han var tillitsvalgt på jobben og spurte ham om han kunne hjelpe å slå ned på drikkepress, slik at det ikke skulle bli så ubehagelig for henne å stå i det alene.

– Da sa han at han skulle putte noe i drikken min og kose med kroppen min hvis jeg ikke drakk, forteller Sara.

Den aktuelle kollegaen mener anklagene mot ham er falske. Les hva han sier senere i saken.

HK-Nytt har valgt å anonymisere den aktuelle Kiwi-butikken og de som jobber der, av hensyn til de involverte i saken.

– Virket ikke som en spøk

Sara snakket med kollegaen sin på bakrommet i Kiwi-butikken. Hun hadde akkurat kommet på jobb, han var ferdig med vakta si.

Hun forteller at kollegaen ikke smilte da han truet med å dope og gjøre ting meg kroppen hennes, og at det ikke virket som en spøk på noe måte.

– Jeg ble bare stående målløs og tenkte «hva er det han sier?». Så gikk jeg uten å si noe, forteller Sara.

Sara satte seg i kassa mens tankene raste videre.

– Jeg synes det var veldig, veldig ekkelt, sier hun.

På tekstmelding fortalte hun sjefen sin at hun ikke kom på julebordet, og at hun ønsket å ta en prat med ham ansikt til ansikt.

Det skulle bli såpass ubehagelig for Sara å jobbe med den nevnte kollegaen at hun sa opp jobben, men det kommer vi tilbake til.

– Vil ikke anmelde

Sara opplevde at butikksjefen ble sjokkert da hun noen dager senere fortalte om hendelsen. Hun fikk likevel inntrykk av at han ikke tok varselet så seriøst, men han sa at han skulle ta det videre til distriktssjefen i Kiwi.

HK-Nytt har snakket med butikksjefen. Han ønsker ikke å kommentere saken og viser til Kiwis presseavdeling.

Det går fire uker – ingenting skjer. Sara er ikke komfortabel med å jobbe med kollegaen sin. Hun føler seg ikke ivaretatt av ledelsen. Hun vet ikke om de vil ta grep og varsler Arbeidstilsynet.

En måneds tid etter hendelsen ble Sara innkalt til et møte med ledelsen. Der deltar distriktssjef Ronny Bråten i Kiwi Buskerud, en ansatt fra HR-avdelingen og et verneombud fra en annen Kiwi-butikk.

Sara opplever ikke at truslene blir tatt seriøst.

– Det ble sagt at hvis han hadde planlagt å voldta meg, så hadde han ikke sagt noe på forhånd, sier Sara.

Verneombudet bekrefter overfor HK-Nytt at dette ble sagt i møtet.

Verneombudet var kun med på dette ene møtet og har ikke vært med i noen videre oppfølging.

– Jeg opplevde jentas historie som veldig troverdig. Jeg fikk inntrykk av at butikken også har et tøft arbeidsmiljø, sier verneombudet.

Sara forteller at hun fikk beskjed om at hun selv kunne politianmelde hendelsen, men at Kiwi som arbeidsgiver, ikke ville være med på det.

Kollegaen: – Falske anklager

Kollegaen som Sara varslet om, sier til HK-Nytt at han aldri kom med trusler om doping eller lignende.

– Jeg er en person som bryr meg om andre, og jeg ville aldri ha funnet på å si eller gjøre noe sånt, sier han til HK-Nytt.

Han sier at samtalen som Sara beskriver på bakrommet, ikke fant sted. Han forteller at Sara tok opp bekymring rundt drikkepress da de snakket sammen ved kassa i forkant av julebordet, men at han aldri kom med noen form for trusler om verken dop eller beføling.

Han synes saken har vært veldig belastende, og han sier at han har følt seg svært presset i møtet som han hadde med sikkerhetssjef og distriktssjef i Kiwi.

– Jeg fikk inntrykk av at hun ønsket seg en unnskyldning, men for meg handler det om respekt. Dette er falske anklager, sier han.

Kollegaen forteller at han i etterkant har holdt seg unna Sara, men har forsøkt å si «hei» og «ha det» for å være hyggelig.

Vanskelig å være på jobb

Sara hadde det ikke bra på jobb etter det som skjedde. Hun opplevde at kollegaen som hun varslet om, snakket surt til henne og baksnakket henne.

Sara syntes det ble mer og mer ubehagelig å jobbe sammen med ham. Hun ba flere ganger om å slippe å ha stengevakter med kollegaen. Da er det bare to på jobb, som betydde at hun måtte jobbe alene sammen med mannen.

Hun grudde seg til å gå på jobb og sleit med stress, hodepine og skuldersmerter.

Sara oppsøkte fastlegen, men han mente at det ikke var grunnlag for sykemelding.

Ved en anledning ble det en krangel mellom Sara og den aktuelle kollegaen. Sara tok igjen kontakt med sjefen for å ta opp hvordan hun hadde det på jobben. Men det ble verken igangsatt tiltak eller tilrettelegging.

Sa opp jobben

Nesten to måneder etter hendelsen får Sara brev fra distriktssjef Ronny Bråthen. Her står det at de har behandlet henvendelsen hennes som et varsel, opprettet en personalsak, og at varselet er ferdig behandlet.

– Ut ifra personopplysningsbestemmelsene kan vi ikke oppgi noe mer rundt reaksjonsform eller lignende. Vi har imidlertid behandlet saken – og konkludert, skriver distriktssjefen i brevet.

Men Sara får ikke vite hva de har konkludert med.

I brevet ber Bråthen henne om å ta kontakt på nytt om det oppstår andre forhold som er relatert til varselet.

Også Bråthen henviser HK-Nytt til Kiwis-presseavdeling for kommentar til saken.

I dag jobber ikke Sara på Kiwi-butikken. Hun valgte å si opp stillingen sin på grunn av det dårlige arbeidsmiljøet.

Gode råd: Hvordan kan du håndtere trakassering på jobb?

Kiwi: – Følger rutiner

Kommunikasjonssjef Nora Mile Helgesen i Kiwi sier de har etablerte rutiner for varsling og håndtering av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

– Av hensyn til personvern, og fordi dette gjelder en personalsak, kan vi ikke kommentere konkrete forhold, påstander, vurderinger eller tiltak knyttet til enkeltpersoner. Vi kan heller ikke kommentere innholdet i interne møter eller oppfølgingen av navngitte medarbeidere, skriver Helgesen i en e-post til HK-Nytt.

Når det fremsettes et varsel, gjøres nødvendige undersøkelser og vurderinger av saken, og Kiwi følger opp de involverte i tråd med interne rutiner og arbeidsgiveransvar, ifølge kommunikasjonssjefen.

Eventuelle tiltak vurderes ut fra de konkrete omstendighetene i den enkelte sak.

– Vi forventer at alle ansatte bidrar til et trygt og inkluderende arbeidsmiljø, og vi tar meldinger om mulige brudd på dette på alvor, skriver kommunikasjonssjefen.

Mange trakasseres på jobb

Nesten 5 prosent av de som jobber i Norge, oppgir selv at de har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet eller kommentarer på jobb det siste året. Det tilsvarer 120.000 personer.

Tallene er fra en undersøkelse fra SSB i 2022.

Hvis du jobber som butikkarbeider har du nesten dobbel så høy risiko for å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet enn andre yrkesgrupper, ifølge undersøkelsen.

– Vi vet at seksuell trakassering skjer i stort omfang. Og det medfører alltid et ubehag for de som opplever det eller sier ifra, sier advokat Tina Storsletten Nordstrøm, som er leder for advokatene i Fagforbundet.

Likestillings- og diskrimineringsloven pålegger arbeidsgivere å forebygge og forsøke å hindre trakassering og seksuell trakassering i forbindelse med jobb.

Dessuten fastslår arbeidsmiljøloven at ansatte skal ha et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Aktuelt: Sommervikarer har høyere risiko for å bli seksuelt trakassert

– Dokumenter hendelsen

Nordstrøm har tidligere jobbet som advokat i LO og har ført flere saker om seksuell trakassering for domstolene. Nordstrøm hadde blant annet den første Metoo-saken som gikk for Høyesterett og som satt en ny standard for slike saker.

I denne saken, dom av 22. desember 2020, ga Høyesterett en kvinnelig industrimekaniker rett til erstatning etter at hun ble utsatt for seksuell trakassering av to av verkstedets kunder. Arbeidsgiveren til kvinnen ble også dømt til å betale erstatning for manglende håndtering av den seksuelle trakasseringen.

Hvis du først skulle bli utsatt for noe, mener advokaten at du bør skrive ned hendelsen, dokumentere hendelsen hvis det går det og gå til legen og få legen til å skrive ned hendelsen i journalen. Hun oppfordrer også til å melde ifra om hendelsen – gjerne også til politiet.

– Arbeidsgiver skal håndterer saken på en god måte og skal gi info underveis. Men det betyr ikke at du har krav på å få vite alt, for eksempel hvis arbeidsgiveren har et annet ansettelsesforhold som de skal ivareta i saken, sier hun.

Seksuell trakassering: Kokk fikk sparken etter grove seksuelle kommentarer

Advokaten understreker at ansatte som opplever seksuell trakassering ofte blir syke og får depresjon, angst og stressreaksjoner og derfor bør søke hjelp.

– Tillitsvalgte kan bidra til å sette forebygging av trakassering på dagsordenen. Et tips er å integrere det i HMS-arbeidet, sier Nordstrøm.

Hun understreker at straffbare forhold ikke skal undersøkes av partene på arbeidsplassen, men anmeldes og etterforskes av politiet.