Erlend Tro Klette

etk@lomedia.no

«Har du opplevd trakassering på arbeidsplassen, eller kjenner til andre som har opplevd det?»

Mange nikker, flere hender rekkes i været. I en gruppe på snaut 20 yrkesaktive fra ulike bransjer, er det tilsynelatende få som kan svare nei.

Blant gjengen som blir spurt, er alt fra sveisere til servitører, ansatte fra både verft og hotell. De fleste er tillitsvalgte.

Sammen skal de lære å håndtere noe like komplisert som det er viktig på norske arbeidsplasser i 2024: Et kurs om likestilling, diskriminering og trakassering, som arrangeres for aller første gang i Fellesforbundet Region Midt-Norges regi.

Hotellansatt: – Mange spør om vi skal bli med på rommet og pule

Hvor går grensene?

Målet både for forbundet og kursleder Kjersti Hafsås er at alle skal føle seg trygge på jobb.

Da er man også nødt til å diskutere grenser – for det som er greit for noen, kan oppleves ugreit for andre.

Å tafse på noen som ikke ønsker det bør selvfølgelig ikke tolereres, men kan man flørte med og be ut en kollega? Når er det greit å klemme? Hvor går grensene?

Svarene er sjeldent åpenbare – fordi opplevelsen til den som utsettes for handlingen skal vektlegges, opplyser Hafsås. Samtidig må responsen være proporsjonal.

Siden alles personlige grenser er forskjellige, er det ikke alltid lett å vite hva som er greit.

Om noen opplever en klem som problematisk, er det derfor helt fint å be dem slutte. Men å gi dem sparken for det samme ville sannsynligvis vært altfor strengt, forklarer kurslederen.

At grensene for hva som kan defineres som trakassering varierer, gjør det vanskeligere å takle problemet, mener hun.

Det gjør det også enda viktigere å tørre å snakke om på hver enkelt arbeidsplass, i kurslederens øyne.

Hvis ikke vil neppe kollegaen eller stamgjesten som oppfører seg problematisk endre seg. Hafsås opplever at den vanligste responsen fra dem som anklages for å trakassere er at «det var ikke meningen».

Ofrene slutter

Noen av deltakerne på kurset har personlig erfart trakassering. Flere bekrefter at de har opplevd at sjefer vil skyve slike saker under teppet.

Mange har kollegaer som har fortalt dem historier, eller medlemmer de har prøvd å hjelpe etter å ha blitt utsatt for trakassering.

I tillegg har flere også måttet bistå medlemmer som er blitt anklaget for å trakassere – for de har også rett på hjelp fra fagforeninga.

Så hva har alle disse sakene om trakassering til felles?

Basert på kursdeltakernes fortellinger: At de er fryktelig vanskelige å håndtere. Vanskelig for dem som er involvert og vanskelig for dem som vil hjelpe. Mange tilfeller av ord mot ord og langvarige konflikter. Og altfor ofte «løses» problemene med at offeret slutter i jobben, forteller Børre Sælen, som arrangerer kurset.

Flere av deltakerne sier det samme.

For belastningen blir stor av å stå i konflikt over tid. Det trenger heller ikke være grove enkelthandlinger: Mange små stikk over lang tid kan gjøre stor skade, mener Kjersti Hafsås.

Best å forebygge

Så hva er løsningen – hvordan kan man håndtere trakassering på arbeidsplassen bedre?

Å skape en kultur for å snakke sammen og si fra, mener Hafsås er et godt sted å starte. Ifølge kurslederen er det aller beste og letteste å forebygge, gjennom klare regler og rutiner. Hun mener det bør være like naturlig å snakke om trakassering på arbeidsplassen som yrkesskader.

– Seksuell trakassering er lett å forebygge hvis man anerkjenner problemet, og helt umulig hvis ikke. Hvis man sier ting som at «såpass må man tåle for å jobbe her», da har man en lang vei å gå, mener Hafsås.

Mange – kanskje de fleste av oss – har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, hevder kurslederen. Men på fritiden kan vi ofte fjerne oss selv fra situasjonen.

Forskjellen er at på arbeidsplassen må du som regel være til stede – og det er ikke mulig å velge kollegaer eller kunder. Da må tryggheten skapes på arbeidsplassen, med menneskene som er der, forklarer Hafsås.