Martin G. Slørdal

NRK publiserte nylig en sak om at politiet mistenker at kriminelle grupper fra Romania utnytter sjåfører som kjører biler for budtjenestene Wolt og Foodora.

– Det er ikke usannsynlig at det også kan være snakk om menneskehandel, sier Lasse Johnsen i oslopolitiet til NRK.

Politiet forteller hvordan kriminelle bakmenn lurer systemet ved at de samler inn ID-informasjon og oppretter enkeltpersonforetak i budenes navn.

Med disse foretakene inngår de avtaler om levering for budtjenestene Wolt eller Foodora.

De som organiserer kriminaliteten, har mange bud de bruker som sjåfører, og pengene går til kontoer som eies av bakmenn.

Ansettelser gir selskapene kontroll

Wolt og Foodora bør ansette fast, oppfordret Lasse Johnsen i oslopolitiet forrige uke. Dette er ett av tiltakene politiet har foreslått for å forebygge kriminalitet i budselskapene.

Politiet

Ansettelser gir selskapene full kontroll over hvem som faktisk jobber for dem.

«Det setter en stopper for uautorisert deling av kontoer, forenkler kontroll av identitet og førerkort, og gjør det vanskeligere å operere i gråsoner av arbeidslivet», uttalte Johansen.

Han fortsetter: «Når selskapet selv har arbeidsgiveransvar, øker også insentivene til å følge lover og regler for skatt, forsikring og HMS».

Arbeidsministeren og justisministeren kalte nylig inn ledelsen i Wolt og Foodora til møte.

Reagerer på politiet

Tor André Johnsen, justispolitiker i Frp, reagerer kraftig på politiets uttalelser. Han mener at politiet misforstår egen rolle i denne saken, og har tatt saken opp med statsråden.

Politiet bør ikke bruke sin autoritet til å fronte politiske synspunkter om hvordan arbeidslivet bør organiseres, skriver han i en e-post til LO-Aktuelt.

Johnsen stiller følgende spørsmål i Stortinget til justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap):

«Mener justisministeren det er forenlig med politiets rolle og ansvar at en politiinspektør i embets medfør gir normative uttalelser om organiseringen av arbeidslivet, og hvilke føringer har regjeringen for å sikre at politiet fremstår som politisk nøytralt i sitt virke?»

Frp

Tor André Johnsen og Frp mener det ikke er politiets rolle å mene noe om hvilke ansettelsesformer som er riktige i det norske arbeidslivet.

«Slike spørsmål avgjøres av lovgivere, partene i arbeidslivet og domstolene, ikke av den utøvede makt», skriver han til LO-Aktuelt.

Johnsen skriver videre at politiet er avhengig av tillit fra hele befolkningen og at de må fremstå upartiske.

Politiet må for all del unngå å opptre en aktør i fagligpolitiske debatter, mener stortingspolitikeren.

Frp ønsker å slå hardt ned på kriminalitet i den norske samfunnet, opplyser Johnsen.

Men det er feil å angripe en lovlig forretningsmodell som Wolt og Foodora bruker, og som fungerer bra for de aller fleste av budene, mener han.

«Vi må skille klart mellom misbruk av systemet og selve systemet», skriver Johnsen til LO-Aktuelt.

Skaper mer byråkrati

Fra 1. januar 2024 ble det gjort endringer i arbeidsmiljøloven som presiserer hvem som skal regnes som arbeidstaker.

Hensikten var å styrke vernet til arbeidstakerne og hindre at selskaper benytter seg av «falske næringsdrivende».

Frp og Venstre stemte mot disse endringene.

Tor André Johnsen og Frp mener at endringene begrenser fleksibiliteten og skaper mer byråkrati.

«En for rigid definisjon av hva som regnes som arbeidstaker, kan i praksis gjøre det vanskeligere for både arbeidsgivere og arbeidstakere å inngå frivillige og gjensidig fordelaktige avtaler», skriver Johnsen.

Frp ønsker at det skal være rom for ulike ansettelsesformer i arbeidslivet, også bruk selvstendige oppdragstakere.

Ansettelser er en av flere anbefalinger

Frode Gunnar Larsen Enhetsleder sentrum Oslo politidistrikt, skriver i e-post til LO-Aktuelt at uttalelsene om Wolt og Foodora er forankret i politiet.

Dette skjer etter at flere politidistrikt etter at flere politidistrikt har mottatt bekymringsmeldinger om utenlandske biler og sjåfører som jobber for selskapene.

«Politiets kontroller viser tydelige tegn på rekruttering til arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Flere utenlandske bud fikk hjelp til å skaffe D-nummer, adresse, bankkonto og falske arbeidskontrakter. Oslo politidistrikt ved Enhet sentrum inviterte selskapenes ledelse til forebyggende samtaler. Vi har god dialog med selskapene», skriver Frode Gunnar Larsen.

Frode Gunnar Larsen svarer videre at: «På direkte spørsmål fra FriFagbevegelse har vi også svart at bruk av faste ansettelser eller regulerte frilansavtaler kan løse mange av utfordringene rundt de utenlandske budene. Dette er ett av flere anbefalinger fra politiet til selskapene.»

«Lasse Johnsen er politikontakt med ansvar for næringsliv ved Enhet sentrum og det er derfor naturlig at han uttaler seg på vegne av enheten i disse sakene.

Dette har han gjort med full støtte og på vegne av ledelsen», skriver Larsen i e-posten.

Han skriver at politiets primære strategi er forebygging, og det er bakgrunnen for at politiet går ut med profesjonelle bekymringer som dette.

I dialogen med selskapene har de blant annet tatt til orde for:

• Biometrisk identifikasjon av bud via plattformen, for å sikre hvem som faktisk kjører, helst ved hver henting av leveranse.

• Innføre interne regler mot bruk av utenlandsregistrerte kjøretøy i budtjeneste. Strengere krav til kjøretøy og årlig verifisering av førerkortstatus.

• Kontroll mot Skatteetatens registre for å sikre at budene betaler skatt.