Hun jobbet som diplomat og akademiker før krigen. Nå drømmer Ibtisam om en ny karriere i Norge

Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

I AOFs kurslokaler i Oslo-sentrum sitter det seks kvinner på skolebenken.

På et lerret lyser det en tekst hvor enkelte ord i setningene er utelatt. Elevene skal fylle inn riktige preposisjoner og adverb i teksten.

På første rad i klasserommet sitter Ibtisam Mustafa Falah og følger nøye med. Hun kom til Norge som flyktning fra krigsherjede Syria for fem år siden.

Tidligere i livet jobbet hun fire år på den syriske ambassaden i USA. Fra hjemlandet har hun en mastergrad i Internasjonale relasjoner fra universitetet i Damaskus. Hun har også jobbet som lærer på det samme universitetet.

Da Mustafa Falah kom til Norge, fikk hun arbeidspraksis gjennom Nav som assistentlærer både på barneskoler og på videregående skole. For å få muligheten til en fast jobb, må hun lære seg norsk. Motivasjonen hennes er det ikke noe å si på.

– Det er veldig viktig å lære norsk fordi jeg bor i Norge nå. Landet er nytt, og kulturen er ny. Jeg må lære norsk for å integreres i samfunnet, sier Ibtisam Mustafa Falah.

Språk – nøkkelen til arbeidslivet

AOF Norge er en av flere godkjente tilbydere som gir språkundervisning til innvandrere gjennom den såkalte klippekortordningen for norskopplæring.

Nina Røed Hansen-Gregersen er fagansvarlig for norskopplæring i AOF Norge. Hun sier at opplæringen de tilbyr er en del av samfunnsoppdraget til studieforbundet.

– Språk, integrering og arbeidsliv henger veldig tett sammen. For å være den del av det norske arbeidslivet i dag trenger du en viss språkkompetanse. En del arbeidsgivere og organisasjoner har også språkkrav til jobben, sier Hansen-Gregersen

Hun forteller at for eksempel Oslo kommune stiller krav til barnehageassistenter og helsefagarbeidere. De som søker jobb i disse yrkene, må beherske norsk på B1-nivå. B1-nivå betyr at du kan forstå hovedpunktene i klar tekst og tale om kjente emner som du ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid.

Mye lest: Cuong ville ta over foreldrepermisjonen så kona kunne lære norsk – Nav sa nei

SATSER PÅ NORSKOPPLÆRING: AOF er en av sju tilbydere i klippekortordningen. Å beherske språket er viktig for å få seg jobb og for sikkerheten på arbeidsplassen, sier Hilde Mosølen og Nina Røed Hansen-Gregersen i studieorganisasjonen.

Martin Guttormsen Slørdal

Viktig for sikkerheten på jobb

Hilde Moshølen er kompetanserådgiver i AOF Oslo/Akershus. Hun forteller at klippekortordningen er et pilotprosjekt både for kurstilbyderne og for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som deler ut tilskuddene til norskopplæringen.

Klassen som LO-Aktuelt besøker denne dagen, springer ut av et samarbeid AOF har med Nav Søndre Nordstrand i Oslo. Andre steder i landet samarbeider AOF og øvrige kurstilbyderne med alt fra frivillige organisasjoner til fylkeskommunene.

Moshølen og AOF har både arrangert og undervist i mange kurs i helse, miljø og sikkerhet. Kompetanserådgiveren sier at det å beherske norsk språk betyr mye for at ansatte skal ha en trygg arbeidsplass å gå til.

– HMS er viktig faktor i alle bransjer. Misforståelser på grunn av språk kan føre til stygge ulykker, og det har vi sett både i bygg og anlegg og andre bransjer. Å beherske norsk er avgjørende for å skape et trygt arbeidsmiljø, sier hun.

Nina Røed Hansen-Gregersen legger til at dårlig språkforståelse gjør at ansatte risikerer å bli utnytta på arbeidsplassen.

– Det kan gjøre at du ikke får vite om rettighetene du har i arbeidslivet. Hva er arbeidsmiljøloven, eller et verneombud eller en tillitsvalgt? Det er ikke så lett å vite hvis du har ikke behersker norsk, sier hun.

Podkast: «Amir» vil jobbe, men får ikke lov

AOF satser på norskopplæring

AOF fikk tilskudd gjennom klippe-kortordningen fordi de er godkjente tilbydere i norskopplæring av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKDir). Det ble studieforbundet i 2020.

– Dette er en del av satsingen vi som studieforbund har. Det betyr at vi kan tilby norskopplæring på lik linje med kommunene. Lærerne vi bruker må også være godkjente av direktoratet, sier Nina Røed Hansen-Gregersen.

Hilde Moshølen sier at AOF har hatt mye språkundervisning tidligere gjennom det som kalles kompetanse pluss. Gjennom kompetanse pluss kan virksomheter søke på tilskudd for opplæring innen lesing, muntlig norsk og IKT, for å nevne noe.

– Akkurat satsingen på norsk gjennom klippekortordningen er nytt for AOF, sier Moshølen.

Klippekortordningen kom på plass i januar 2021.

Etter endt opplæring kan elevene bestemme seg for om de ønsker å melde seg opp til språkprøven hos HKDir. Kursene til AOF gjør at elevene kan melde seg opp til språkprøven på det nivået de er trygge på, sier Hansen-Gregersen.

– Hvis du består, får du et bevis på språkopplæringen din. Dette er det mange arbeidsgivere som etterspør, sier hun.

Drømmer om politikken

Målet for mange av deltakerne på AOFs kurs i Oslo er at de skal klare nivå B1/B2 skriftlig eller muntlig på språkprøven. Flere av dem har også klare mål ut over dette. Hoja Jobe er en av elevene. Hun har lyst til å lære bedre norsk for å få seg en jobb.

– Jeg har lyst til å jobbe som kantinemedarbeider, sier hun.

Ibtisam Mustafa Falah sier at hun ønsker å ta språkprøven på nivå B2 på nyåret. Det betyr at hun skal kunne forstå hovedinnholdet i komplekse tekster, også faglige drøftinger innenfor ditt eget fagområde. Hun skal også kunne delta i samtaler med et spontant og flytende språk, for å nevne noe. Mustafa Falah sier at hun er ei sterk dame med store mål.

– Jeg har lyst til å jobbe med politikk, og jeg har mål om å jobbe i UDI. Hvis det ikke går, vil jeg jobbe som lærer i matematikk og engelsk, sier Ibtisam Mustafa Falah.