Petter Pettersen

petter@lomedia.no

– Folk kommer til et land og vil helst ut i arbeidslivet for å tjene penger og forsørge familien sin. Hvis myndighetene vil ha innvandrere ut i arbeid, så bør de hjelpe til. Jeg forstår ikke hvorfor de skal være så firkantet, forteller oljearbeider Cuong Nguyen.

Det siste året har han forsøkt å forstå lovverket for å overta konas foreldrepenger og -permisjon, slik at hennes norskopplæring på Stord Voksenopplæring ikke ble forsinka og oppstykka. Men Nav har avslått søknaden.

– For å være ærlig, så føler jeg meg som en kriminell og at jeg søker på noe jeg ikke har lov til å få, sier Cuong, som til vanlig jobber som automatiker for Equinor på plattformen Gullfaks C i Nordsjøen.

Viktig med god norskopplæring

I 2017 kom kona hans, Chi Dang til Norge med deres barn i familiegjenforening. Parets tredje barn kom i mai 2020, og Cuong ville ta ut permisjon og foreldrepenger for å sikre at kona fortsatte på norskopplæringa. Men søknaden om dette fikk avslag fra Nav.

– Grunnen til at Cuong ikke fikk ta over foreldrepengene er en kombinasjon av at Chi ikke har krav på støtte fra Lånekassen, og at hun ikke går på et introduksjonsprogram, forklarer rektor Steinar Rosset ved Stord Voksenopplæring.

Det er i hovedsak to parallelle opplæringsløp for innvandrere i Norge – «Introduksjonsprogram» og «Opplæring i norsk og samfunnskunnskap». Hvilket løp du har rett og plikt til å gjennomføre, avhenger av hvilken innvandringsstatus du har.

Siden Chi kom til Norge på familiegjenforening uten at verken Cuong eller Chi har status som asylsøker eller flyktning, får hun ikke rett til introduksjonsprogrammet. Norskopplæringen hun får ved Stord Voksenopplæring kvalifiserer ikke til støtte fra Lånekassen. Og det er her problemet ligger.

For selv om studiet Chi tar er på heltid, offentlig godkjent og det undervises i samme type fag som introduksjonsprogrammet, oppfyller ikke alle kravene som stilles i folketrygdloven for at far skal ta ut foreldrepermisjon og -penger.

– Hva er vitsen med å si de fine ordene om rask integrering, når systemet ikke tilrettelegger for at de kan kvalifisere seg så tidlig som mulig? spør rektor Rosset.

Cuong jobber i offshoreturnus der han er to uker ute på sokkelen, så fire uker hjemme. De ukene han er ute på sokkelen, får Chi et stopp i opplæringa fordi hun må ta seg av yngstedatteren Mia. Derfor har Rosset påpekt i eget brev til Nav hvor viktig det er for Chi med en norskopplæring uten stopp og opphold:

«Chi er en elev som trenger mye og kontinuerlig norskopplæring for å komme opp på et høyt nok nivå som gjør at hun kan komme seg i arbeid eller videre utdanning. Om Chi må avbryte opplæringa nå og være hjemme for å passe barnet, vil hun miste verdifull tid for å komme seg opp på et godt nok norsknivå».

Det har ikke vært mange lignende saker, og det kan være grunnen til at lovverket ikke er tilpasset denne situasjonen. Rosset påpeker at det ikke nødvendigvis er Nav som er problemet, de følger lovverket, men at det er Arbeids- og sosialdepartementet som må gå inn og få endret regelverket på dette området.

Mye lest: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

(Saken fortsetter under bildet)

FAMILIE: For familien på fem ville det vært viktig at mor og kone Chi Dang (i midten) hadde fått en sammenhengende norskopplæring, så hun kunne startet på studier eller i jobb. F.v. Ida Nguyen, Chi Dang, Juli (foran) og Cuong Nguyen med yngstedatteren Mia Nguyen.

Peter Tubaas

– Har vært veldig tungt for oss

For Cuong og hans lille familie har situasjonen ført til mye frustrasjon over vanskelige brev fra myndighetene, og en opplevelse av at ulike deler av det offentlige legger hindringer i veien for hverandre.

Utlendingsdirektoratet krever at man må søke om å fornye oppholdstillatelsen annethvert år, når man kommer inn ved familiegjenforening. For å søke permanent opphold må man ha en inntekt på minst 250.000 kroner, før man igjen kan søke statsborgerskap.

– Men for å få inntekt må du gjennomføre opplæring og bestå norsk muntlig eksamen, så du kan studere eller få deg en jobb. Samtidig så får ikke jeg lov til å være hjemme for å passe barnet så hun kan studere, forklarer Cuong.

Han legger til at det har vært veldig tungt for dem, at de har brukt mye tid på å finne barnevakter når han skal ut for å jobbe offshore og at Chi glemmer språket når hun blir gående hjemme.

– Hvordan har Chi tatt dette?

– Når jeg er borte, så har hun ikke fått gjort så mye skolearbeid. Det har vært sein utvikling, og de fjorten dagene jeg er borte får hun heller ikke øvd på norsk med noen. Du må jo bruke språket hvis du skal lære det, sier Cuong.

Psykisk helse i arbeidslivet: Tillitsvalgte tar oppgjør med machokulturen i industrien: Snakk om følelser, mann!

– Veldig dumt at det skal være så tungt

25. august i fjor kom avslaget fra Nav på søknaden om foreldrepenger. Etter et tappert forsøk på å forstå hvorfor han ikke fikk foreldrepenger og på å lese seg opp på loven de refererte til, tok Cuong etter tips fra en kollega kontakt med Industri Energi-klubben.

– Jeg så at dette ikke var noe vi vanligvis jobber med eller kan noe om, så da måtte vi finne ut hvordan vi skulle gjøre det, forklarer tillitsvalgt Terje Werner Hansen.

Han forteller videre at han ikke er imponert over måten Cuong og familien er blitt møtt:

– Jeg synes det bare er trist at det skal være så vanskelig. Det har vært mange utfordringer og ting å passe på, også blir de møtt på den måten, sier han, og legger til:

– Man blir jo litt skuffa. Her er det folk som ønsker å få komme i gang med språket, ønsker å jobbe og til å bidra med noe til samfunnet. Det er veldig dumt at det skal være så tungt.

(Saken fortsetter under bildet)

OPPGITT: Equinor-tillitsvalgt Terje Werner Hansen mener hele situasjonen til Nguyen er ganske håpløs, og at det er veldig dumt at det skal være så tungt.

Privat

Etter kort tid tok Hansen kontakt med Hilde Hermansen i Industri Energi sentralt for bistand, men her måtte de også ta en sondering på hva Nav mente var feil og hva som eventuelt kunne gjøres:

– Det er vel kanskje ikke så mange utenlandske menn som velger å ta over permisjonen for barna. Men det bør absolutt legges til rette så de kan gjøre det, for norskopplæring er helt essensielt med tanke på integrering, forklarer Hermansen.

Hun påpeker samtidig at norsk- og samfunnsfagopplæringa i voksenopplæringa er et tilbud myndighetene har til innvandrere, hvor innholdet i opplæringa er omtrent det samme som introkurset, og at det dermed burde vært godkjent på samme måte som introkurset.

– Cuong hadde hatt full mulighet til å ta over foreldrepengene og -permisjonen. Og det er viktig med tanke på arbeid, for å følge opp barna og for å få tatt en utdanning. Hvis en fortest mulig kommer i gang med norskopplæring, får de et mye bedre utgangspunkt for å få til en god integrering, sier Hermansen.

Fagansvarlig for foreldrepenger Martin Brauer i Nav Familie- og pensjonsytelser svarer i en epost til magasinet at de ikke kan gjøre unntak eller vise skjønn fra vilkårene som gis i folketrygdloven, og at Chi ikke var i slik aktivitet som kreves i loven:

– For at far kan ta ut foreldrepenger utover fedrekvote må mor være i en aktivitet som nevnt i folketrygdloven § 14–13. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er ikke tatt inn direkte i loven, og når ordningen ikke gir rett til støtte fra lånekassen faller ordningen heller ikke under definisjonen «offentlig godkjent utdanning på heltid» som er tatt inn i loven.

Brauer beklager videre at svarbrevet var vanskelig å forstå for Cuong og kona, men skriver at de jobber kontinuerlig med at alle brev fra dem skal være lette å forstå.

Aktuelt: Først da Bjørn Steinar fikk et angstanfall på jobb, skjønte kollegene at han trengte hjelp

Reagerer på behandlingstid

Selv om det i denne saken stort sett handler om et lovverk som ikke er oppdatert, mener Hermansen at også Nav-systemet er moden for en forbedring.

– De kan bli flinkere på å gi svar som er forståelige, og behandlingstiden er ikke akseptabel. I tillegg har de ikke fast saksbehandler. Så du må snakke med en ny person hver gang, og legge fram den samme historien igjen og igjen, forklarer hun.

Etter bistand fra Hermansen sendte Cuong inn klagen på avslaget 2. oktober, og da Nav bekreftet at de hadde mottatt klagen tre dager senere fikk de begge et sjokk.

Saksbehandlingstiden på klagesaken var 34 uker fra de hadde mottatt klagen – altså kunne det hende at behandlinga ikke var ferdig før i slutten av mai 2021 og rett før studieåret var over.

– Selv om vi da hadde fått medhold i saken, så er jo det for seint. Chi skal i utgangspunktet være ferdig med opplæringa innen sommeren 2021, og barnet vårt er klar til å starte i barnehagen høsten 2021, forteller Cuong.

Både Hermansen og Hansen mener dette er en svakhet ved Nav-systemet som burde vært rettet opp.

– De bør kunne se på hver enkelt sak de jobber med, og på når det må løses. Nå virker det som det kun kommer et standardsvar på hvor lang tid ting tar, sier tillitsvalgt Hansen.

Brauer i Nav Familie- og pensjonsytelser skriver at de forstår at dette kan være frustrerende:

– Likevel har vi valgt å ikke ha faste saksbehandlere for å sikre både effektivitet, fleksibilitet og faglig kvalitet.

Videre forklarer han at de først gir beskjed om forventet saksbehandlingstid, før det gjøres en foreløpig vurdering og en eventuell prioritering hvis de ser at klagen muligens fører til at foreldrepenger skal innvilges:

– I denne saken mottok Nav klagen 2. oktober, og sendte den videre til Klageinstans 3. november etter en saksbehandlingstid på fire og en halv uke. Nav Klageinstans stadfestet vedtaket 8. juni etter en saksbehandlingstid på 31 uker. Samlet saksbehandlingstid var dermed 35 uker. Vi forstår at den lange saksbehandlingstiden har vært vanskelig.

Oljepionerene: Bjarne (66) ble syk av å være med på starten av oljeeventyret

Håper på endring for andre i framtida

Selv om det ikke ble en bedring i denne saken, har betydningen av å være organisert blitt betydelig sterkere for Cuong. At han har hatt forbundet i ryggen har vært avgjørende for at han ikke ga opp med én gang:

– Nå sitter jeg med en følelse av at det er veldig kjekt å ha fagforeningen i ryggen. Det er deilig å ha folk som stiller opp for deg. Så nå forteller jeg alle som ikke er medlem at de må melde seg inn, forteller den nyfrelste fagforeningsmannen.

I likhet med sine hjelpere i Industri Energi, håper han at Nav kan få ned behandlingstiden for neste person som havner i samme situasjon:

– Og at man får et svar man forstår, så man slipper bruke en dag inne på lovdata.no for å forstå avslaget som meg. Så håper jeg jo at lovverket kan endres, så neste mann kan ha det litt bedre enn meg, forteller Cuong, og får støtte av Hermansen og Hansen.

– Det er tydelig at noe burde vært gjort, for å gjøre det mulig å tilfredsstille de krava vi setter for å studere eller jobbe i Norge, sier Hansen.

Hermansen sier seg enig med de to andre:

– Jeg håper at et studium på heltid, når kravene til kompetansen de skal ha er oppfylt, må likestilles. Sånn at man kan gå inn og overta foreldrepengene, avslutter hun.

Les også: Koronapermitterte frykter for varig ledighet. Nicholas (28) er en av dem

(Saken fortsetter under bildet)

Peter Tubaas

Vil se på hvordan fars rett kan styrkes

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mener det er nødvendig å se på hvordan fars rett til uttak av foreldrepenger kan styrkes, også i de tilfellene der far i dag ikke får tatt ut foreldrepenger på grunn av aktivitetskravet:

– Regelverket har for denne familien fått svært uheldige utslag. Mitt parti, KrF, ønsker også å gi far selvstendig uttaksrett av foreldrepenger, og dette vil sikre at far i større grad enn i dag kan ha mulighet til å ta ut foreldrepenger uavhengig av hva mor har gjort eller gjør.

I fjor høst sendte Krf-leder og statsråd Ropstad ut et forslag om fri utsettelse av foreldrepenger, som i vår ble enstemmig vedtatt av Stortinget:

– Det vil bedre fleksibiliteten for veldig mange foreldre. Med endringen som er vedtatt i vår vil foreldrene i større grad enn i dag kunne utsette permisjonen slik det måtte passe dem, sier barne- og familieministeren om den nye loven som trer i kraft fra 1. oktober i år.