Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Lene Svenning

lene.svenning@lomedia.no

Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Erlend Angelo

erlend.angelo@lomedia.no

– Det sliter på troverdigheten vår at det over så lang tid hersker usikkerhet rundt AFP, sa LO-leder Kine Asper Vistnes i februar i år.

Avtalefestet pensjon (AFP) er en pensjonsordning som kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra arbeidsgiver. For mange arbeidstakere er AFP-en en svært viktig del av pensjonen.

Samtidig har dagens ordning flere svakheter. Dagens AFP er en kvalifiseringsordning. Det betyr at du må oppfylle noen kriterier for å få AFP.

Dersom du oppfyller kravene, kan du få full AFP. Dersom du ikke kvalifiserer, mister du retten til AFP og får ingenting.

Disse «hullene» i ordningen har LO ønsket å tette.

Dette er uenighetene

Etter en lang prosess har LO nå samlet seg om et forslag til en ny modell.

– Alle forbund stiller seg bak forslaget vi legger fram i dag. En modell som vi mener best følger opp det enstemmige vedtaket fra kongressen, sa LO-leder Kine Asper Vistnes da hun presenterte LOs forslag onsdag.

Innad i LO-familien har uenigheten gått mellom de som ønsker å bygge videre på dagens kvalifiseringsordning og de som ønsker en opptjeningsordning.

En opptjeningsordning innebærer at du vil opptjene AFP for alle årene du har jobbet i en tariffbedrift, uavhengig av hva som skjer på tampen av yrkeslivet. Dermed vil flere få rett på AFP.

Men når flere skal få, må det enten mer penger inn i ordningen, eller så må utbetalingene til hver enkelt bli lavere.

Dette har vært bekymringen til dem som er kritiske til en opptjeningsordning.

Erlend Angelo

HK: – En verdig pensjon

Christopher Beckham er leder i LOs tredje største forbund, Handel og Kontor (HK). Han stiller seg bak forslaget fra LOs sekretariat.

HK-lederen mener at det oppfyller kravene forbundets landsmøte i 2024 stilte til en reformert AFP: At flere skal få AFP, også uføre, og at hullene i ordningen skal tettes.

– Vårt forslag kan gi flere mulighet til å gå av med en verdig pensjon, sier han.

Mange av Handel og Kontors medlemmer jobber i varehandelen. Her er det en høy andel unge ansatte, og mange slutter før de når pensjonsalder.

Dermed er det også mange av medlemmene som med dagens ordning ikke får uttelling for den tida de jobber i en bedrift med tariffavtale.

HK skal arrangere en to-dagers konferanse i september for 250 tillitsvalgte der LOs modell vil bli lagt fram og diskutert.

Også Anne Berit Aker Hansen, forbundsleder i Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), er fornøyd med at LO-forbundene har klart å enes om en modell.

– Denne skissen ivaretar både dem som nærmer seg pensjonsalder og kommende generasjoner. Forslaget ivaretar også våre uføre medlemmer, som er viktig. Jeg tror denne rapporten vil få flere til å se at dette er et godt grunnlag for ny AFP, sier Aker Hansen.  

Ny AFP vil gjøre det mer attraktivt å jobbe i en bedrift med tariffavtale, siden det medfører et gode som betyr ekstra innsparing til pensjon, mener hun.

 Anne Berit Aker Hansen og Christopher Beckham stiller seg begge bak forslaget til ny AFP.

Brian Cliff Olguin

Fellesforbundet

I Fellesforbundet har det vært betydelig motstand mot å gjøre AFP om til en opptjeningsordning. Mange har vært bekymret for at en slik ordning ville gjøre nivået på AFP-tillegget vesentlig lavere.

Sist LO forsøkte å få igjennom en ny AFP-ordning, ble forslaget grundig vraket på Fellesforbundets landsmøte.

Men under onsdagens pressekonferanse sto forbundsleder i Fellesforbundet, Christian Justnes, skulder ved skulder med LO-leder Kine Asper Vistnes.

Justnes påpekte at forbundet har hatt to vedtak å forholde seg til: Fellesforbundets landsmøtevedtaket fra 2023 og kompromissvedtaket fra LO-kongressen i 2025.

– Hvis du legger de to oppå hverandre, kommer du ikke helt i mål med begge to. Da har mitt fokus vært å ta med mest mulig av 23-vedtaket inn i en modell som står seg innenfor rammene av vedtaket fra LO-kongressen. Og det mener jeg at vi gjør gjennom det anbefalte forslaget som vi legger fram nå, sa Justnes.

Utover høsten skal forbundet holder 23 regionale AFP-konferanser for å sikre solid forankring i hele organisasjonen.

– Det vært viktig for oss med en åpen og transparent prosess der våre medlemmer og tillitsvalgte får være med og påvirke og prioritere hva som er viktigst før forhandlingene med NHO, sa Fellesforbundets leder.

Belønner lang fartstid

Også i El og IT Forbundet har motstanden mot ny AFP vært stor. Da Fellesforbundet vedtok sitt nei til reformert AFP, ble det mottatt med jubel blant mange tillitsvalgte i forbundet.

Forbundsleder Geir Ove Kulseth slutter nå opp om den modellen som LO har lagt fram.

– Dette handler om hva det er som skal være LOs forhandlingsposisjon mot NHO. Sammen med de andre forbundslederne har jeg anbefalt en modell, som jeg mener svarer best på vedtaket fra LO-kongressen. Når det er sagt, svarer alle de tre modellene på bestillingen fra kongressen og derfor mener jeg det er viktig at forbundene nå kan få tilbakemeldinger fra sine organisasjoner før endelig forhandlingsposisjon låses, sier forbundslederen.  

Kulseth sier det har vært viktig for EL og IT å belønne lang fartstid i arbeidslivet. Kulseth viser til at mange av medlemmene i EL og IT Forbundet starter tidlig i arbeidslivet. I opptjeningsmodellen betyr det at pensjonspotten begynner å vokse tidlig og bygger seg opp gjennom et helt yrkesliv.

– Modellen som anbefales, sikrer at det du tjener opp, blir ditt og ikke kan forsvinne på tampen av arbeidslivet. Den som starter som 19-åring, har bygd opp mye innen han eller henne nærmer seg 60. De andre modellene belønner ikke lang fartstid på samme måte, konstaterer Kulseth.

AFP har vært en gjenganger som tema blant tillitsvalgte i EL og IT Forbundet over flere år og spesielt de siste årene, i påvente av at en ny ordning skal komme på plass.

– Underveis i denne prosessen har vi fått gjennomslag for noen ting som har vært spesielt viktige for våre medlemmer. Det har vært viktig for oss at flere modeller enn LOs utgangspunkt ble vurdert seriøst i dette. Den anbefalte modellen inneholder nå en tilleggsordning som tetter noen av hullene for den aldersgruppen som beholder dagens ordning og legger til rette for at uføre skal få AFP, sier Kulseth.

Forbundsleder Geir Ove Kulseth i EL og IT Forbundet.

Leif Martin Kirknes

Påvirker offentlig sektor

LOs mål er å forhandle med arbeidsgiverne i NHO før mellomoppgjøret neste år, og at ny AFP skal tre i kraft fra 1. januar 2028.

Modellen LO og NHO skal forhandle om, gjelder i utgangspunktet bare AFP i privat sektor. Men hva de blir enige om, vil også ha stor betydning for ansatte i offentlig sektor.

Offentlig AFP er nemlig utformet «etter mønster» av AFP i privat sektor.

– Det som bestemmes i privat sektor er viktig for oss. Vi har avtaler som sier at arbeidstakere i offentlig sektor skal ha AFP-ordning etter mønster fra privat sektor. Det kommer en prosess hvor vi må i gang med å justere vårt regelverk i offentlig sektor, sier leder i Fellesorganisasjonen, Marianne Solberg.

Flertallet av FOs medlemmer jobber i en offentlig tjeneste. Solberg påpeker at dersom tjenesten legges ut på anbud, risikerer de med dagens regelverk å miste AFP. Hvis man blir ufør med dagens regelverk, mister man også rettigheter.

– De tinga skal vi rette opp i nå, det er målet. Dette er kjempeviktig for våre folk, understreker Solberg.

Også NTL-leder Kjersti Barsok peker på betydningen av å tette hullene i dagens ordning.

– Det er bra at vi har kommet så langt i oppfølgingen av kongressens vedtak om AFP. For NTL er det viktig å tette hullene i dagens AFP-ordning. Flere av våre medlemmer har smertelig erfart svakhetene i dagens ordning og vi håper dette nå er et viktig skritt i retning av å tette disse hullene slik at framtidens unge også kan få en god AFP, sier hun.

Ut på uravstemning

Dersom LO og NHO klarer å komme til enighet om en ny modell, skal forhandlingsresultatet ut på uravstemning.

Da kan alle som er medlem i et LO-forbund, få si ja eller nei til det forhandlede resultatet.

Muligheten til å kunne stemme over det endelige forhandlingsresultatet har også vært et «must» for EL og IT Forbundet, forteller forbundsleder Geir Ove Kulseth.

Også for Fellesforbundet har det vært et viktig krav:

– Det har vært avgjørende for oss at det er medlemmene som tar endelig stilling til et eventuelt forhandlingsresultatet gjennom en uravstemning. Det har vi nå fått på plass, sa Justnes.