Lønnsoppgjøret 2024
Årets lønnstillegg er klart. Øker med 5,2 prosent
Norske industriarbeidere får minst 7 kroner mer i timen, og lavtlønte 3,50 i tillegg etter at Fellesforbundet og Norsk Industri til slutt ble enige.
Jørn Eggum (Fellesforbundet) sier noen ord etter at enigheten med Norsk Industri og Knut Sunde (til venstre) var et faktum. Godt hjulpet av riksmekler Mats Ruland (helt til høyre).
Håvard Sæbø
etk@lomedia.no
eline@lomedia.no
torgny@lomedia.no
frode@lomedia.no
Arbeidstakerne i Fellesforbundet og arbeidsgiverne i Norsk Industri er blitt enige i årets lønnsoppgjør i frontfaget, og streiken i industrien er avblåst.
Resultatet er ei økonomisk ramme på 5,2 prosent økning.
Med en anslått prisvekst på 4,1 prosent betyr det at reallønna kommer til å øke med god margin – såframt det ikke skjer noe dramatisk med prisveksten.
– Det var hallelujastemning i delegasjonen da vi landet dette, sier en lettet Jørn Eggum. Han karakteriserte resultatet som en stor seier.
– Dette er et historisk lønnsoppgjør på tre måter, rett og slett et kinderegg. Det er et historisk løft til de lavtlønte, og også til reisefolkene våre. I tillegg har vi fått på plass en etterutdanningsreform, som var viktig for oss.
Eggum føler seg trygg på at det etter flere magre år nå endelig blir reell lønnsvekst for hans medlemmer i industrien.
– Mye skal gå galt om dette ikke styrker kjøpekraften, selv om ingenting er hamret i stein. I tillegg er det ekstremt viktig for oss å løfte dem som er nederst, og å bidra til å redusere forskjellene i samfunnet, sier Eggum.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik roser Fellesforbundet og Jørn Eggum i en pressemelding:
– Oppgjøret i industrien er et godt oppgjør. Fellesforbundet har sikret økt kjøpekraft for brede grupper og bidrar til å gjøre økonomien litt enklere for mange av våre medlemmer, sier hun.
Sentralt og lokalt
Noe av lønnsøkningen ble bestemt sentralt søndag.
Alle som følger Fellesforbundets tariffavtale i industrien får sju kroner mer i timen i generelt tillegg. Det er snaue 14.000 kroner i året. I tillegg kommer et lavlønnstillegg på 3,50 kroner per time – snaue 7000 kroner i året. Dette går til de ansatte i tekstilindustrien.
Offshorearbeidere får dessuten et timetillegg på 11 kroner.
Men dette utgjør ikke en lønnsøkning i nærheten av 5-tallet. For å oppnå det, må det forhandles fram gode tillegg i de lokale lønnsforhandlingene. For å få en lønnsøkning på 5,2 prosent, må det oppnås et lokalt tillegg på 7,50 i timen.
Klarer de lokale klubbene det, vil det innebære en lønnsvekst på nær 30.000 kroner årlig på en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Normalt starter de lokale forhandlingene i industrien etter sommerferien.
Regnestykket som gir en total på 5,2 prosent er slik:
1,6 prosent = lønnstillegg du allerede har fått, i fjorårets oppgjør (det såkalte overhenget)
2,2 prosent = årets generelle tillegg, lavlønnstillegg
1,4 prosent = det som skal tas ut lokalt, i lokale lønnsforhandlinger på bedriftene (den såkalte glidningen)
Lokale tillegg
Med enigheten søndag kveld blir det ingen ting av varslede storstreiken i industrien. Nesten 30.000 arbeidere ville gått ut i streik i løpet av neste uke, halvparten av dem allerede mandag.
Nå skal resultatet ut på uravstemning, der de organiserte kan si ja eller nei.
Fornøyd med resultatet? Nå er det du som bestemmer
Resultatet partene er blitt enige om å anbefale i dag til å danne normen for både lønnstillegg og andre endringer i de tariffavtalene som skal i gang med forhandlinger.
– Med det solide tillegget for de lavtlønte ligger det nå til rette for at absolutt alle kan få det, sier Jørn Eggum med henvisning til oppgjørene som kommer etter. Allerede i neste uke skal lavtlønte hotell- og restaurantarbeidere i Fellesforbundet i mekling.
– Dette var i øverste grense for hva vi kunne gå med på, sier Norsk Industris Knut Sunde. Han understreket likevel at sentralbanksjef Ida Wolden Bache kan ta det helt med ro, og ikke trenger å heve rentene som resultat av dette lønnsoppgjøret.
– Jeg vil si dette er for dyrt. Men det er akkurat ikke så dyrt at Norges Bank trenger å reagere.
Dette var de uenige om
På forhånd var det knyttet stor spenning til årets lønnsoppgjør i frontfaget, som langt på vei avgjør lønnsøkningene for de fleste arbeidstakere i Norge.
Lurer du på hvorfor? Vi gir deg svarene her
Norske lønnsmottakere har knapt har hatt noen reallønnsvekst – altså at lønna stiger mer enn prisene – siden 2015. Økt kjøpekraft var derfor det viktigste kravet fra arbeidstakerne, representert av Fellesforbundets leder Jørn Eggum.
I tillegg krevde de reform av etter- og videreutdanning for arbeidere, med rett til fri med lønn for å utdanne seg.
Arbeidsgiverne organisert i Norsk Industri, ledet av Knut E. Sunde, ønsket forsiktige lønnstillegg, for å bevare bedriftenes konkurranseevne.
Forhandlet på overtid
Partene har forhandlet sammen siden 18. mars. Før påske gikk forhandlingene til mekling, med frist natt til søndag 7. april.
Lørdag kveld var det noe fremgang i forhandlingene, ifølge riksmekler Mats Ruland. Samtidig var han tydelig på at det fortsatt gjensto mye arbeid for å komme til enighet.
Deretter fortsatte partene å forhandle på overtid gjennom natten og dagen etter. Søndag ble altså Fellesforbundet og Norsk Industri til slutt enige, og unngår dermed storstreik i industrien.
Hva var de uenige om? Dette var kravene fra Fellesforbundet og Norsk Industri
Dette ble de enige om
• Generelt tillegg til alle på 7 kroner per time.
• Lavlønnstillegg på 3,50 kroner er time.
• Samlet økning i offshoretillegg på 11 kroner per time.
• De fleste andre satser reguleres med 7,5 prosent
• Det skal i tillegg føres reelle lokale lønnsforhandlinger
• I dette oppgjøret er også reisebestemmelsene i avtalen forbedret.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
