Uravstemning
Fornøyd med lønnsoppgjøret? Du bestemmer om resultatet er bra nok
Uten flertall blant medlemmene, blir det ingen ny tariffavtale eller ny lønn.
Du bestemmer om Fellesforbundet har gjort en god jobb. (Arkivfoto)
Tormod Ytrehus
erlend@lomedia.no
eline@lomedia.no
Lønnsoppgjøret er innfløkte greier. Og akkurat når du trodde det var over, så gjenstår innspurten.
Eller i verste fall er man knapt halvveis. Hæh?
Nettopp. Vi har stilt spørsmålene – og forsøkt å svare på dem.
Hvorfor er ikke lønnsoppgjøret over nå?
Forhandlingene i frontfaget er over. Meklinga er over på de største tariffavtalene og resultatet for disse er klart. Men resultatet er bare et forslag. Du som medlem i Fellesforbundet skal nå ta stilling til forslaget.
Er du fornøyd? Eller synes du forslaget er for dårlig?
Når skal jeg stemme, da?
Den første runden med uravstemning skal gjennomføres senest 7. mai. Resultatet pleier å være klart dagen etter.
Hvem skal stemme i denne «uravstemninga»?
Fellesforbundet har mange forskjellige overenskomster, altså tariffavtaler. Når din overenskomst er ferdigforhandlet, så skal du stemme over forslaget.
I den første runden med uravstemning, så betyr det at byggfag, industri, byggeindustrien samt utelivet og hoteller (riksavtalen) skal stemmes over. Du skal KUN stemme over resultatet på den overenskomsten du hører til på.
Hvor og hvordan skal jeg stemme JA eller NEI?
Alle medlemmer i en bedrift med tariffavtale kan stemme. Faktisk er det din plikt. Nei, ingen blir skutt av å ikke stemme – men det er viktig å gjøre det (hvorfor? Se spørsmål og svar lenger ned!).
Du stemmer på din arbeidsplass. Der settes det opp en stemmeurne, gjerne av særdeles provisorisk slag. Papp er et populært urne-materiale, ut fra Magasinets erfaringer.
Oppi urna skal du legge svarlappen din. Den er veldig enkel. Kryss enten av for JA eller for NEI. Ingenting mer skal skribles på lappen. Da blir den forkastet. ETT kryss, og bare det.
De tillitsvalgte på bedriften passer på at avstemninga foregår som den skal, og at alle får stemt bare en gang.
Hva skjer hvis jeg svarer JA?
Da mener du at forslaget som foreligger, er godt nok. Du sier JA til ny tariffavtale (eller overenskomst, som det egentlig heter). Om mange nok er enige med deg, så blir det nettopp det, altså en ny overenskomst – og det sentrale lønnsoppgjøret er over for denne gang.
Hva skjer hvis jeg svarer NEI?
Hvis mange nok (flertallet) svarer NEI, så blir det streik. Men, det er alltid et men. For det første: Om resultatet du stemmer over IKKE har vært innom Riksmekleren, så må det først dit for mekling før det kan bli en eventuell streik.
For det andre: Det kan bli ekstramøter mellom Fellesforbundet og arbeidsgiversiden etter et NEI i uravstemninga, der de kommer fram til en forbedret løsning. Som igjen må ut på NY uravstemning.
Hva hvis det blir streik?
Streik koster. For bedriftene, for Fellesforbundet, for deg. Streik er siste utvei for å påvirke.
Da er det fram med de gule streikevestene. Du får ikke lønn mens du streiker. Men du får streikebidrag fra Fellesforbundet. Per i dag er det 6000 kroner i uka (skattefritt) for deg som er i full stilling. Enslige forsørgere får 500 kroner ekstra.
... hvorfor skal jeg egentlig gidde å stemme?
Vel, det tar omtrent ett minutt. Det er det praktiske svaret. Det mer politisk korrekte svaret, er at dette er den mest direkte måten du kan påvirke årets lønnsoppgjør på.
Dette er din demokratiske rett til å si ifra om du mener Fellesforbundet har gjort en god nok jobb. Det er mange måter man som medlem kan si sin mening på, men dette er kanskje den aller viktigste.
Og hvis jeg ikke gidder å stemme?
Da har du gitt fra deg muligheten til å bestemme. Om resultatet er utydelig eller for få har stemt, så sendes resultatet inn til LO sentralt for endelig avgjørelse.
Sammen med forbundene tolker de så resultatene som best de kan. Det skal mye til for å tolke et jevnt/utydelig resultat som et nei.
PS! De litt mindre bransjene i Fellesforbundet er ikke ferdige med forhandlingene, flere har ikke startet engang, og må derfor vente med uravstemninger til utover våren, sommeren eller i verste fall høsten.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.