Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Denne helga avgjøres lønnsøkningene for de aller fleste i Norge.

Fellesforbundet og Norsk Industri er først ute i årets lønnsoppgjør. De sitter nå rundt meklingsbordet for å bestemme hva norske arbeidsfolk skal få i lønnstillegg i 2024.

Fristen for å bli enige var ved midnatt lørdag, og først tidlig søndag kveld ser det ut til å gå mot enighet. Partene må bli enige for å unngå streik i den private delen av arbeidslivet.

Når partene skal avgjøre hva som blir rammene for arbeidstakernes lønnsvekst, legger de til grunn at prisene vil stige med 4,1 prosent i år.

Det er et anslag som det såkalte tekniske beregningsutvalget (TBU) presenterte i februar.

Høye forventninger

For arbeiderne, representert ved lønnsoppgjørs-sjef Jørn Eggum, er økt kjøpekraft det aller viktigste. Det betyr at Eggum må ha mer enn 4,1 prosent for å nå målet om reallønnsvekst.

Lønningene må dermed stige mer enn prisene for å få Fellesforbundet på glid.

En vekst i reallønna vil i så fall være gode nyheter for norske lønnsmottakere. De har knapt har hatt noen reallønnsvekst siden 2015.

Riktignok har du fått mer i lønn, men tillegget ditt har blitt spist opp av prisstigningen. Derfor er det flere som i år har kommet med fete lønnskrav.

Richard Storevik, som leder Fellesforbundets største avdeling, er klar på at «resultatet bør over fem prosent». Han baserer seg på tilbakemeldingene fra medlemmene om hva som er et realistisk krav.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum har også lagt lista høyt i forbindelse med årets oppgjør.

– Om vi ikke skal plyndre kapitaleierne, så skal vi gjøre et stort innhogg, sa han tidligere i år.

Dette krever arbeidstakerne

Det som Fellesforbundet og Jørn Eggum sikrer sine 170.000 medlemmer, kan også andre LO-medlemmer vente seg.

Oppgjøret om Industrioverenskomsten er alltid først ut, det er det som kalles frontfaget. På den måten legges malen for de øvrige oppgjørene, blant annet i staten og kommunene.

Dette er kravene som Fellesforbundet har lagt på bordet i årets oppgjør:

• Lønningene må øke mer enn prisveksten, altså økt kjøpekraft.

• Lavtlønte skal ha et ekstra lønnstillegg i form av et kronetillegg.

• Etter- og videreutdanningsreform skal utformes og finansieres gjennom et trepartssamarbeid. Det vil si at staten skal være med å ta regninga.

• Lønn under etterutdanning.

Fellesforbundets krav er blant annet basert på at eierne de siste årene har tatt en «uforholdsmessig del av bedriftenes overskudd. Det har gått ut over lønnsveksten til de ansatte».

Aktuelt: Lønna kan øke mer enn på ti år

Fått mer av kaka

At en stadig mindre andel av verdiskapningen i bedriftene har kommet arbeidstakerne til gode, er noe Fellesforbundet bruker som argument for å nå fram med sine lønnskrav på vegne av medlemmene.

Eggum & co har også statistikken på sin side. Industribedriftenes andel til lønnskostnader har sunket kraftig.

Dette handler om den delen av bedriftens utgifter som går med til å betale ut lønninger, og den har sunket fra et snitt på 80 prosent de siste 20 årene til 71,6 prosent i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Dette betyr altså at bedriftene og eierne har tatt en større del av kaka på bekostning av de ansatte. For Eggum er dette synonymt med at det er penger å hente i lønnsoppgjøret.

Fellesforbundet vil kreve at tillegget gis i form av et generelt tillegg i kroner, altså ikke i prosent. Et kronetillegg vil gi relativt mest til dem med lav lønn. 

Dette krever arbeidsgiverne

Selv om mange arbeidsfolk har høye forventninger til ny lønn, har arbeidsgiversiden kommet med en advarsel før oppgjøret. Det er nemlig fortsatt stor strekk i laget.

Det betyr, ifølge administrerende direktør Ole Erik Almlid, at mange bedrifter går godt, mens andre sliter tungt. Derfor er hensynet til bedriftenes lønnsevne viktig for NHO.

Lønnsevne betyr bedriftenes mulighet til å håndtere kostnadene i kjølvannet av et oppgjør.

Dette er noe av det arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri i NHO, som Fellesforbundet forhandler med, prioriterer:

• For å sikre bedrifter og arbeidsplasser, må lønnsutviklingen ivareta industriens konkurranseevne.

• Kronekursen har vist seg å variere mye, og de lønnstilleggene som gis nå, må også kunne stå seg om krona skulle styrke seg.

• Lønnsoppgjøret og de sentrale tilleggene må bygge opp under lokale forhandlinger. Lokale tillegg må tilpasses den enkelte bedrifts økonomiske situasjon.

• De sentrale tilleggene må ifølge Norsk Industri ikke utgjøre en for stor andel av rammen.

Mye delt: Sliter du med å forstå lønnsoppgjøret? Vi gir deg svarene her

Arbeiderne er klare

Det er en generell holdning i NHO om å gi den største delen av tilleggene i lokale forhandlinger og en mindre andel i generelle tillegg i lønnsoppgjøret. Dette vil skape økte lønnsforskjeller mellom lønnsomme og mindre lønnsomme bedrifter. Dette kan derfor være et av stridstemaene partene krangler om.

Partene har riksmekler Mats Ruland inne for å bistå i arbeidet, og all erfaring tilsier at de kommer til å gå godt over fristen innen midnatt 6. april.

Ofte kommer det ikke en avklaring på om det faktisk blir streik før søndag ettermiddag eller kveld.

Fellesforbundet har lagt fram hvem som skal streike dersom det ikke blir enighet innen fristen. 14.301 arbeidere innenfor industrien er tatt ut og må gjøre seg klare til konflikt.

Lørdag kveld økte Fellesforbundet presset ved å varsle at nye 15.000 industriarbeidere skal gjøre seg klare til å streike.

Dermed skal nesten 30.000 industriarbeidere ut i konflikt, dersom partene ikke kommer fram til en løsning.

Det er store deler av leverandørindustrien som vil lede an i en eventuell streik. Viktige bedrifter som Aibel, Aker Solutions, Framo, Kongsberg Maritime og Pon er tatt ut.