Torgny Hasås

torgny.hasås@lomedia.no

Folk flest fikk dårligere råd i 2023. Prisene økte litt mer enn lønningene.

Det går fram av ferske lønnstall som ble lagt fram i dag.

Tallene legges fram fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

I disse tallene er ikke fjorårets renteøkning tatt med. Utvalget har bare sett på priser og lønninger.

Årets lønnsoppgjør

Det er knyttet stor spenning til tallene som ble lagt fram av TBU-leder Geir Axelsen i dag. De legger grunnlaget for vårens lønnsoppgjør og hvor store lønnstillegg hver enkelt skal få.

Fristen for å bli enige i årets lønnsoppgjør er 6. april.

Fjorårets tall

Fasiten for 2023 er slik:

For den gjennomsnittlige arbeidstakeren sank kjøpekraften med 0,2 prosent, før skatt.

Prisveksten i fjor var på 5,5 prosent.

Gjennomsnittslønna steg med 5,3 prosent.

Dette fikk de:

For de ulike gruppene var utviklingen slik i fjor:

• Industriarbeidere fikk 5 prosent økning i fjor.

• Industrifunksjonærer fikk 4 prosent økning i fjor.

• Ansatte i Virke-bedrifter i varehandel fikk 3,9 prosent lønnsøkning.

• Statsansatte fikk 6,4 prosent.

• Kommuneansatte fikk 5,6 prosent.

Lønnsoppgjøret 2024

TBU har også sett på konkurransesituasjonen for norsk industri. Siden det er industriens forhold til utenlandske konkurrenter som legger føringen for lønnsforhandlingene.

Ved å sammenligne time-lønnskostnadene i Norge med konkurrentlandene, viser TBU at time-lønnskostnadene i Norge er 18 prosent høyere enn hos konkurrentene.

Dette er et dramatisk fall. I 2022 var norske timelønner 33 prosent høyere enn hos konkurrentene. Derfor burde det være muligheter for store lønnstillegg i 2024.

Man må 20 år tilbake i tid for å finne at konkurransesituasjonen var den samme.

Tallene bak lærerlønnen

Høsten 2022 var det lærerstreik som ble avsluttet med lønnsnemnd, som avgjorde at virkningsdato for lønnstillegg ble forskjøvet til september. Effekten av lærerstreiken var at lærernes lønnsvekst ble lav i 2022, men desto høyere i 2023.

TBU har anslått at dette gjorde at lønnsveksten for undervisningspersonalet i 2023 ble 0,7 prosent høyere enn den ville ha vært uten streik i 2022, og at lønnsveksten i 2022 ble 0,7 prosentpoeng lavere enn den ville vært uten streiken. 

Lærerstreiken førte også til at den samlede lønnsveksten for kommuneansatte økte med 0,2 prosentpoeng.

Usikre tall

Det er alltid stor usikkerhet knyttet til prisanslagene. I fjor anslo TBU-lønnsveksten til 4,9 prosent, mens fasiten viser 5,5 prosent.

Axelsen sa at hovedårsaken til dette er den overraskende lave kronekursen. Det gjorde at den importerte prisveksten var mye større enn beregnet.

TBU sørger for at partene har likt tallgrunnlag, og en mest mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi når de skal forhandle årets lønnsoppgjør.

Avsnittet om lærerlønningene er oppdatert 16.2.2024 kl. 13.10