Lønnsoppgjøret
NHO kommer med en advarsel før lønnsoppgjøret
Mange arbeidsfolk har høye forventninger til ny lønn, men blant bedriftene i NHO er det fortsatt flere pessimister enn optimister.
Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid. (Arkivbilde)
Martin Guttormsen Slørdal
aslak@lomedia.no
Torsdag 7. mars vedtok Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) arbeidsgivernes forhandlingsposisjon inn i årets lønnsoppgjør.
– Det er fortsatt stort strekk i laget. Mange bedrifter går godt, mens andre sliter tungt. Det understreker viktigheten av en god balanse mellom sentrale og lokale forhandlinger som gir muligheter for tilpasninger til den enkelte bedrifts økonomiske situasjon, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.
Hensyn til lønnsevne
Samtidig erklærer NHO sin lojalitet til frontfagsmodellen, altså at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at det således blir førende for oppgjørene i øvrige bransjer.
NHO skriver at det store forskjeller i lønnsomhet blant landets bedrifter, og at hensyn til bedriftenes lønnsevne blir viktig.
Lønnsevne betyr bedriftenes mulighet til å håndtere kostnadene i kjølvannet av et oppgjør. Det kan være forbundet med å utvikle virksomheten, holde på og ikke minst skape arbeidsplasser.
Dette er NHOs forhandlingsposisjon
• Frontfagsmodellen skal ligge til grunn for lønnsdannelsen i Norge.
• For å sikre bedrifter og arbeidsplasser, må lønnsutviklingen ivareta industriens konkurranseevne. Kronekursen har vist seg å variere mye, og de lønnstilleggene som gis nå, må også kunne stå seg om krona skulle styrke seg.
• Lønnsoppgjøret og de sentrale tilleggene må bygge opp under lokale forhandlinger og lokal lønnsdifferensiering tilpasset den enkelte bedrifts økonomiske situasjon. Derfor må de sentrale tilleggene ikke utgjøre en for stor andel av rammen.
Næringslivet går godt
Norsk næringsliv opplever gode tider, ifølge rapporten fra TBU før lønnsoppgjøret.
• Driftsresultatet i bedriftene på fastlandet fortsatte å øke fra 62 milliarder kroner i 2022 til 45 milliarder kroner i fjor.
• Fra 2021 til i fjor økte driftsresultatet fra 455 milliarder kroner til 562 milliarder kroner. I denne perioden tilsvarer det 107 milliarder mer.
Ifølge TBU-rapporten var de ansatte andel av verdiskapingen i fjor den laveste på mer enn 50 år. Den delen av utgiftene som går med til å lønne de ansatte, var på under 72 prosent i 2023.
Industribedriftenes andel til lønnskostnader gikk ned fra gjennomsnittlig 80 prosent de siste 20 årene til 71,6 prosent i fjor. Det betyr at bedriftene og eierne tok en større del av kaka – på bekostning av andelen til de ansatte.
Aktuelt: Eierne tjener stadig mer, men lønningene til de ansatte har ikke steget
Dette er LOs viktigste krav
• I LOs vedtak er «hovedkravet for lønn økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser».
• LO ønsker også at det særlig prioriteres «en rettferdig lønnspolitikk som motvirker lavlønn og prioriterer likelønn».
• LO mener det er behov for en bred etter- og videreutdanningsreform. Reformen skal utformes og finansieres gjennom et trepartssamarbeid, heter det i vedtaket.
• LO krever i tillegg språkopplæring betalt av arbeidsgiver i arbeidstiden
Hvis arbeidstakerne skal få reallønnsvekst, må de få en lønnsøkning som overstiger anslaget for prisveksten. 4,1 prosent er anslaget som ekspertutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) har satt for prisveksten i 2024.
Rammen i fjorårets oppgjør ble en lønnsvekst på 5,2 prosent og ga LO-medlemmene minst 7,5 kroner mer i timen.
Unntak i fjor
Det er en generell holdning i NHO om å gi mest mulig i lokale forhandlinger og lavest mulig i generelle tillegg i lønnsoppgjøret.
Fjorårets lønnsoppgjør kan derfor ha vært et unntak. Det ble også nevnt i avtalen som LO og NHO skrev under på da streiken var over.
Da ble partene enige om et lønnsoppgjør der en større andel enn normalt av lønnsveksten skulle gis sentralt. Da ville det naturlig nok bli en mindre andel igjen til de lokale oppgjørene enn det som er vanlig.
Bakgrunnen for denne fordelingen var «den spesielle situasjonen vi sto i».
Slik blir årets oppgjør
Lønnsoppgjøret i år blir forbundsvist. Det betyr at det største forbundet i LO i privat sektor, Fellesforbundet, forhandler med arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri i NHO først. Utfallet setter rammen for resten av arbeidslivet.
Deretter forhandler fagforbundene sine overenskomster – eller tariffavtaler – fortløpende gjennom året.
Mandag 18. mars starter årets frontfagsoppgjør med kravoverlevering fra Fellesforbundet til Norsk Industri, og det samme for Parat til Norsk Industri.
Direktør Knut Sunde i Norsk Industri skal lede arbeidsgiversiden i det kommende lønnsoppgjøret som starter 18. mars.
– Det er viktig at lønnsoppgjøret bidrar til stabilitet i norsk økonomi, og både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har et felles ansvar for å sikre høy sysselsetting og at folk har en jobb å gå til, sier Sunde.
Direktør Knut Sunde i Norsk Industri skal lede arbeidsgiversiden i lønnsoppgjøret som starter 18. mars.
Torgny Hasås
Andre viktige datoer
Torsdag 21. mars: Frist for å bli enige i frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Det samme gjelder for Parat og Norsk Industri. Hvis det ikke blir enighet i forhandlingene, må Fellesforbundet og Norsk Industri få hjelp av Riksmekleren etter påske. Ny frist for å bli enige er 6. april.
Tirsdag 2. april: Offentliggjøring av hvem som skal streike, hvis det ikke blir enighet i meklingen som har frist 6. april.
Lørdag 6. april: Ved midnatt er det meklingsfrist for frontfaget, med fare for streik fra midnatt. Nesten uten unntak blir det forhandler ut over søndagen.
