JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

I år må lønningene øke mer enn prisveksten, krever Peggy Hessen Følsvik. Her er vedtakene fra LOs representantskapsmøte.
Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

yngvil@lomedia.no

ragnhild.heyerdahl@lomedia.no

frode.ronning@lomedia.no

aslak@lomedia.no

anders@lomedia.no

– Vi er klare for streik for å få det som er rettferdig, sa Peggy Hessen Følsvik i sin tale til LOs representantskap i Oslo i dag.

Lønnsoppgjøret i år blir forbundsvist. Det betyr at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, forhandler med arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri først, noe som setter rammen for resten av arbeidslivet.

Deretter forhandler fagforbundene sine overenskomster - eller tariffavtaler - fortløpende gjennom året.

– Rom for solid lønnsoppgjør

Peggy Hessen Følsvik sa at fjorårets streik var «historisk» og fikk et historisk resultat.

Rammen i oppgjøret ble en lønnsvekst på 5,2 prosent og ga LO-medlemmene minst 7,5 kroner mer i timen.

– Vi sto sammen om et felles krav. Rettferdig lønn og mindre forskjeller, sa Hessen Følsvik.

Hun mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

– Store deler av industrien går godt, understreket hun.

Prisene økte uventet mye i 2023, så det endte med reallønnsnedgang for de fleste.

Aktuelt: To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Bom flere år på rad

Ekspertene har spådd feil om prisveksten tre år på rad. Det har kostet arbeiderne dyrt.

I år er det større sjanse for at de treffer blink, mener flere sjeføkonomer.

4,1 prosent er et tall å merke seg i lønnsoppgjøret. Dette er anslaget som ekspertutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) har satt for prisveksten i 2024.

Dette anslaget er utgangspunktet når Fellesforbundet og Norsk Industri møtes ved forhandlingsbordet i midten av mars.

Hvis arbeidstakerne skal få reallønnsvekst, må de få en lønnsøkning som overstiger anslaget for prisveksten. Og dette anslaget er altså på 4,1 prosent.

Les mer her: Ekspertene spådde feil om prisveksten tre år på rad

– Prisveksten skyldes utenlandsk prisvekst

LO-lederen understreker at det ikke var det gode lønnsoppgjøret i fjor som hadde skylda for prisveksten det siste halvannet året.

Peggy Hessen Følsvik viste til Holden-utvalget som har dokumentert sammenhengen mellom den norske lønnsdannelsen og prisveksten, og samspillet med den økonomiske politikken.

Rapporten til Holden-utvalget fastslår at opphavet til den høye prisveksten ligger i utlandet.

– Det er nok av økonomer som fortsatt hevder at norske arbeidstakeres «altfor gode» lønnsoppgjør har skylda for renteoppgangen, sa hun.

Hun minnet om at folk i snitt fikk en nedgang i kjøpekraften sin i fjor – igjen.

Kommentar: Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

LO garanterer ikke støtte til økt pensjonsalder

LO vil ikke uten videre støtte en heving av pensjonsalderen for dem født etter 1973, kom det fram på representantskapsmøtet.

LO har tidligere gitt sin støtte til en heving av pensjonsalderen, men på én betingelse: At det innføres en såkalt sliter-ordning for dem som ikke kan jobbe lenger fordi de ikke har helse til det.

Nå kommer LO med enda en betingelse.

I den tariffpolitiske uttalelsen som LO la fram tirsdag, heter det at en må evaluere virkningene av å øke den nedre aldersgrensen, før LO vil gå med på å øke pensjonsalderen videre.

«LO vil ikke godta at nedre aldersgrense økes automatisk. En videre økning etter 1973-kullet vil avhenge av utviklingen de neste ti årene», står det i uttalelsen.

– Vi gir ingen blankofullmakt inn i evigheten, sier LO-nestleder Steinar Krogstad.

Mye delt: Sjekk lønna i over 350 yrker

Vi skal ha et arbeidsliv som gjør det mulig at den enkelte ønsker å jobbe lenger, sa LO-nestleder Steinar Krogstad i debatten om pensjon på LOs representantskap.

Vi skal ha et arbeidsliv som gjør det mulig at den enkelte ønsker å jobbe lenger, sa LO-nestleder Steinar Krogstad i debatten om pensjon på LOs representantskap.

Brian Cliff Olguin

Ikke ny AFP

Da LO-kongressen i 2022 behandlet pensjon, vedtok kongressen at en ny AFP må avtales i et samordnet hovedoppgjør og at det må skje i denne stortingsperioden. Vedtaket bygde på LO og NHOs utredning fra året før, der de lanserte et utkast til reformert AFP.

Dette utkastet ble nedstemt under Fellesforbundets landsmøte høsten 2023. Siden Fellesforbundet er frontfag, stoppet arbeidet med ny AFP opp.

På dagens møte i LOs representantskap fikk Fellesforbundet mest kritikk, men også ros for sitt vedtak om AFP.

Nye regler: 50.000 uføre taper tusenvis i året

Gode nyheter til lavlønte

Flere delegater tok opp urettferdigheten ved at mange lavlønte ikke får noe ekstra tillegg.

LO-lederen svarte at LO jobber for å få NHO med på en ny modell.

Etter streiken i fjor skrev LO og NHO under på at de fram mot lønnsoppgjøret i 2025 skal se på problemene med dagens lavlønnsmodell.

Fra LOs side er målet å sikre at flere lavtlønte enn i dag får dette tillegget i lønnsoppgjørene.

– Vi har vært opptatt av lavlønn og forslag til ulike modeller i lang tid, men det er først nå at NHO har forpliktet seg. Det er vi glade for, sier forhandlingssjef i LO, Tone Faugli, til FriFagbevegelse.

LO og NHO har allerede hatt forberedende møter om dette, og partene har bestemt seg for å sette ned et utvalg som skal se på alternativer til dagens lavlønnsmodell.

Utvalget, som vil bestå av representanter fra forbundene i LO og bransjeforeningene i NHO, vil trolig begynne med dette arbeidet etter årets lønnsoppgjør. 

Les hele saken her: Mange får ikke lavlønnstillegg. LO presser NHO for å finne bedre løsning

Like avtaler i staten

LO er veldig opptatt av at ansatte i staten skal over på likelydende tariffavtaler.

Dagens situasjon er at staten har to veldig forskjellige typer tariffavtaler:

• LO og YS har likelydende avtaler.

• Akademikerne og Unio har likelydende avtaler.

LO mener dagens situasjon med konkurrerende tariffavtaler i staten kan gi ulik lønn for likt arbeid og manglende kontroll på lønnsveksten. LO utfordrer staten til å jobbe for å samle partene om én tariffavtale.

Warning
Annonse
Annonse