Eline Lønnå

eline@lomedia.no

«Det er overveiende sannsynlig at utenlandske arbeidstakere i deler av bilbransjen arbeider på dårligere vilkår enn norske.»

Det skriver den statlige tariffnemnda i sitt vedtak om å allmenngjøre tariffavtalen for bilbransjen.

Allmenngjøring betyr at det blir ulovlig å betale noen som jobber i en bestemt bransje mindre enn satsene i tariffavtalen for bransjen.

I praksis betyr dette at lønna for hjelpearbeidere (med ett års erfaring) i bilbransjen ikke kan være under 212 kroner timen fra 1. september. Fagarbeidere skal ikke ha mindre enn 237 kroner.

Arbeidsgiverne blir også pålagt å sørge for riktige arbeidsklær og vernesko.

– Dette er en vinn-vinn for både den seriøse delen av bransjen og arbeidstakerne, sier forbundssekretær i Fellesforbundet, Steffen Høiland.

Han understreker at dette fjerner muligheten for å drive useriøst og å vinne fram i konkurransen ved å drive med sosial dumping.

Derfor har Fellesforbundet jobbet for dette vedtaket i en årrekke.

Også NHO og Norges Bilbransjeforbund sa ja til kravet om allmenngjøring i høringsrunden.

Dekkskift og bilpleie verst

Det er særlig innenfor dekkskift, dekkhotell og bilpleie at det har vært avdekket problemer med underbetaling og dårlige arbeidsforhold.

Tariffnemnda viser til at Arbeidstilsynet avdekker «omfattende brudd på arbeidsmiljøregelverket og forekomst av svart arbeid og lønnstyveri» i deler av bilbransjen.

Nemnda skriver også at et ytterligere argument for å allmenngjøre er at bilpleie ofte er den første arbeidsplassen for innvandrere.

Bakgrunn: Bransjen er plaget av kriminelle og useriøse

– At lønna i tariffavtalen blir gjort til forskrift gir Arbeidstilsynet et godt verktøy. Det gir også de arbeiderne som rammes av urett en mulighet til å kreve sin rett, sier Steffen Høiland.

Han sier at Fellesforbundet vil kreve at satsene som er allmenngjort justeres opp i tråd med det som kommer på plass i lønnsoppgjøret i vår.

Oppgjøret i bilbransjen starter 29. april.

Fellesforbundets Høiland mener både seriøse arbeidsgivere og ansatte tjener på allmenngjøringen av tariffavtalen.

Torgny Hasås

LO: Viktig verktøy

Det er den statlige Tariffnemda som vedtar om det blir allmenngjøring eller ikke. I nemnda sitter både nøytrale eksperter og representanter for LO og NHO.

Ordningen ble innført i 1994, men først tatt i bruk i forbindelse med østutvidelsen av EU i 2004 og 2007. Da ble det norske arbeidsmarkedet åpnet for arbeidstakere fra flere tidligere østblokkland.

I fagbevegelsen har allmenngjøring blitt vurdert som et svært viktig verktøy mot sosial dumping.

Fra før er tariffavtaler i bransjer som bygg, verft, renhold, jordbruk, og hotell og restaurant allmenngjort.