Minstelønn
NHO sier ja til lovpålagt minstelønn i bilbransjen
LO har krevd at tarifflønna i bilbransjen skal gjelde for alle. NHO sier ja, men er irritert over LOs beskrivelse av bransjen.
«Påstanden om at bransjen består av en seriøs del, en useriøs del og en kriminell er en useriøs beskrivelse», skriver administrerende direktør Stig Morten Nilsen i Norges bilbransjeforbund. (Illustrasjonsbildet er ikke tatt i forbindelse med denne saken.)
Tormod Ytrehus (arkivbilde)
Saken oppsummert
eline@lomedia.no
Arbeidsgiversiden er ikke negativ til LOs krav om å allmenngjøre lønna i bilbransjen.
Etter at høringsfristen gikk ut 12. desember, har ingen av de innkomne svarene gått imot LOs ønske.
Allmenngjøring
Å allmenngjøre betyr å gjøre deler av en tariffavtale, som minstelønn og arbeidstidsregler, gjeldende som lov for alle i en bestemt bransje, ikke bare for organiserte.
Det hindrer sosial dumping og sikrer likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for både norske og utenlandske arbeidere.
Det er per i dag åtte allmenngjorte bransjer i Norge: bygg, skips- og verftsindustri, landbruk og gartneri, renhold, fiskeindustrien, elektro, godstransport og persontransport med turbil og overnattings-, serverings- og cateringvirksomhet.
Kilde: Arbeidstilsynet
Deler av bransjen er useriøs og til og med kriminell, var LOs argument.
Dette vekker reaksjoner hos arbeidsgiverorganisasjonen Norges Bilbransjeforbund i Næringslivets Hus i Oslo.
«Påstanden om at bransjen består av en seriøs del, en useriøs del og en kriminell er en useriøs beskrivelse», skriver administrerende direktør Stig Morten Nilsen i deres høringssvar.
Bakgrunn: Bransjen er plaget av kriminelle og useriøse – nå vil LO ha lovpålagt minstelønn
Ingen sier nei
Det er den statlige Tariffnemda som til slutt vedtar om det blir allmenngjøring eller ikke.
Ordningen ble innført i 1994, men først tatt i bruk i forbindelse med østutvidelsen av EU i 2004 og 2007. Da ble det norske arbeidsmarkedet åpnet for arbeidstakere fra flere tidligere østblokkland.
I fagbevegelsen har allmenngjøring blitt vurdert som et svært viktig verktøy mot sosial dumping. Fra før er tariffavtaler i bransjer som bygg, verft, renhold, jordbruk, og hotell og restaurant allmenngjort.
Nylig gikk høringsfristen ut i spørsmålet om å få en ny bransje på lista: bilbransjen.
Ingen av høringsinstansene går mot allmenngjøring. Norges Bilbransjeforbund er kritisk til LOs beskrivelse av bransjen. De påpeker også at dokumentasjonen fra LO er av eldre karakter og at bransjen i stor grad er underlagt offentlige kontroller.
Likevel sier de ikke nei til at allmenngjøring innføres.
Har tro på allmenngjøring som virkemiddel
Mange av høringsinstansene ser positivt på LOs initiativ:
Skatteetaten skriver at «allmenngjøring er et effektivt virkemiddel for å forebygge arbeidslivskriminalitet, sikre bedre lønnsforhold for utsatte grupper og skape mer rettferdige konkurransevilkår».
Justis- og beredskapsdepartementet kommenterer at det bør presiseres om vedtak om allmenngjøring også skal gjelde på Svalbard.
Arbeidstilsynet har levert et omfangsrikt svar, der de blant annet går gjennom den satsingen de har hatt på tilsyn innenfor bilpleie.
Tilsynet skriver at deres inspektører finner at deler av bilpleiebransjen har «klare elementer av» blant annet svært lave priser, uregistrerte arbeidstakere som ikke er oppført i Navs registre, hyppige konkurser, stråmannsvirksomhet og lav lønn/manglende lønn og overtidsbetalt.
Arbeidstilsynets konklusjon er at det er klare holdepunkter for at det er «betydelige utfordringer med lønns- og arbeidsvilkår i bilbransjen, særlig innen bilpleie, hjulskift og hjullagring». Derfor mener de at allmenngjøring kan være et hensiktsmessig virkemiddel.
Les mer: Hva gjør en bilglassmontør?
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Nå: 0 stillingsannonser

