Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Både i bussbransjen og i jernbanesektoren har ansatte og deres nærmeste familie kunnet nyte godt av en frikortordning som har vært nedfelt i tariffavtalen.

Borgerlig skatteflertall

I utgangspunktet var disse frikortene gratis og skattefrie, men for noen år siden ble det i bussbransjen innført egenandel på mellom 500 og 1500 kroner. Det sistnevnte vil fortsette, men fra nyttår er ikke lenger frikortene skattefrie. Frikortene skal fordelsbeskattes fra 1. januar 2021.

Det ble klart da Stortinget behandlet spørsmålet i forbindelse med statsbudsjettet tirsdag 15. desember. Det lå allerede an til at de borgerlige partiene skulle enes om å innføre skatt på frikortene, men Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, MDG og Rødt prøvde seg med omkamp, uten å lykkes.

Forslaget lød: «Stortinget ber regjeringen sikre at frikortbestemmelser hjemlet i landsomfattende tariffavtaler for ansatte og pensjonister i kollektivtrafikken fortsatt skal være skattefrie. Det samme gjelder personalbillett for ansatte og pensjonister i jernbanesektoren.»

Under voteringen fikk forslaget kun disse partiene støtte, mens Fremskrittspartiet stemte sammen med regjeringen.

Aktuelt: Slik blir løsningen for skatt på frikort for bussjåfører

Ikke overrasket

En av utfordringene med innføringen av skatt på frikort, er at det er opp til de ulike fylkeskommunene å sette verdi på frikortene. Det betyr at skattleggingen av frikort ikke vil være lik fra fylke til fylke. Effekten av skatten vil derimot ikke bli like stor som først fryktet, da det også er vedtatt at ansatte kan motta naturalytelser fra arbeidsgiver på inntil 8000 kroner skattefritt. I tillegg kan man motta gaver fra arbeidsgiveren på inntil 5000 kroner. Det gjør at frikort med verdi på inntil 13.000 kroner ikke vil bli skattepliktig.

(Saken forsetter under bildet)

KAMPEN ER IKKE OVER: – Vi håper et nytt stortingsflertall til høsten kan reversere denne urettferdige skatten, sier forbundssekretær i Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen.

Roy Ervin Solstad

Forbundssekretær i Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen, er likevel skuffet over at mindretallsforslaget ikke fikk flertall.

– Det er jo ikke overraskende, men vi hadde jo håpet at partiet som ble startet som en kamp for nedsettelse av skatter og avgifter skulle se fornuften i forslaget som vi i Fellesforbundet var med på å utarbeide. Det fikk vi ikke til denne gangen, noe som betyr at det er satt et foreløpig punktum for frikortsaken. Vi kommer imidlertid til å holde trykket oppe, og håper at et nytt stortingsflertall til høsten vil reversere skatten på frikortene, sier han.

Fått med deg denne? Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

Urettferdig ordning

Sivertsen innrømmer at fribeløpet på totalt 13.000 kroner gjør at ordninga ikke er like dårlig som da det første forslaget om skatt på frikort dukket opp for et par år siden, men han mener at det likevel ikke er godt nok.

– Siden det blir selskapene og fylkeskommunene som skal sette verdien på frikortene, så er vi veldig spent på hvor ulikt skatten vil slå ut. Uansett er dette en urettferdig skattlegging som vi kommer til å jobbe for å få fjernet, avslutter Dag-Einar Sivertsen.