Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

Torgny Hasås

torgny.lomedia.no

ÅMOT: Eva Sæther rygger bilen på plass på parkeringsplassen utenfor fabrikkbygningen. Det er lyst som bare en nordisk sommermorgen kan være. Lyden av Kygos låt «Stole the show» blir brått borte da hun skrur av motoren. Datoen er 16. juni 2020. Klokka er kvart på seks.

Etter at datteren flyttet hjemmefra synes hun det er godt å komme tidlig på jobben. Selv om fleksitida ikke starter før klokka seks, liker Eva å være tidlig ute. Kommer du tidlig, kan du gå tidlig. Det er deilig å kunne gå fra jobben klokka to.

Et helt liv på Elko

Men Eva har en urolig følelse i kroppen. Elko har vært en god arbeidsplass. Nå har hun passert 60 år. Det er et helt liv mellom første gang hun gikk inn døra på fabrikken i Hokksund som 18-åring og denne lyse sommermorgenen. Da en kollega fortalte at han hadde jobbet på fabrikken i fem år, hadde reaksjonen vært spontan: «Så lenge!»

I dag faller avgjørelsen. Og Eva er urolig, for hun vet at i dag er det styremøte i bedriften som skal avgjøre om arbeidsplassen for henne og over 80 kolleger på Åmot i Modum, skal fortsette å produsere brytere og stikkontakter, eller legges ned.

Eva går opp i fabrikken og starter maskinen. Hun styrer maskinen som produserer enkle stikkontakter. De fleste stikkontakter som produseres, er doble med to uttak, men noen steder er det penest med en enkel stikkontakt. Det er disse hun produserer.

Nærmest enerådende

Nå er det ikke slik at hun bare kan denne maskinen. Elko-fabrikken produserer både brytere, stikkontakter og koblingsbokser. De aller fleste arbeiderne kan betjene alle maskinene.

I første etasje foregår det også manuell montasje og pakking. I samme bygg ligger det store lageret som leverer elektroprodukter til hele det norske markedet og Sverige.

En del av de enkleste pakkeoppgavene er satt ut til arbeidsmarkedsbedrifter. Der jobber de som har begrensa valgmuligheter i arbeidsmarkedet.

Når Eva er på besøk hos folk, kaster hun ofte et blikk på hva slags brytere og stikkontakter de har. Som regel kan hun slå fast at dette er produkter som er produsert på hennes fabrikk.

Elko har nesten vært enerådende på markedet for stikkontakter og brytere i Norge siden Norwesco ble nedlagt i oktober 2001.

Saken fortsetter under bildet.

SISTE INNSATS: De tillitsvalgte på Elko har hatt en stri tørn når fabrikken skal legges ned. Fra venstre Evelyn Stillerud (EL og IT Forbundet), Elin Kolloen (Fellesforbundet), Morten Eriksen (Fellesforbundet), Arne Fuglesteg (FLT), Gunvor Nordheim (FLT) og Eva Ranheim (Fellesforbundet).

Håvard Sæbø

Den enestående markedsposisjonen gjør også at styreformann i Elko, Karoline Nystrøm, har solide tall å vise til overfor konsernledelsen i Schneider Electric.

Overskuddene som har vært overført til hovedkontorene i Paris og Hongkong har i gjennomsnitt vært over 100 millioner kroner hvert år siden Schneider Electric kastet sine øyne på det nordiske markedet for installasjonsmateriell i slutten av 90-tallet.

Bli med på laget!

Schneider Electric er et verdensomspennende elektrokonsern. På nettsidene skriver de at de har 135.000 ansatte, og de har en oppfordring: «Join us». Bli med på laget til Schneider Electric.

Det er ingenting de 85 ansatte på Åmot ønsker mer.

Schneider Electric har virksomheter i over 100 land. Det er børsnotert på Paris-børsen. Inntektene i 2019 var på i underkant av 300 milliarder norske kroner.

De to største eierne er amerikanske investeringsfond. Den tredje største eieren er oss. Oljefondet eier aksjer for 13,2 milliarder kroner i Schneider Electric, 2,5 prosent av hele konsernet.

Jubileum med bismak

Eva Sæther er allerede i gang ved maskinen når Karoline Nystrøm reiser fra sitt hjem på aller beste vestkant i Oslo. Først skal Nystrøm på styremøte, og så er det allmøte. De ansatte skal bli endelig informert om fabrikkens framtid.

Da Schneider kjøpte Elko, var det ikke bare Elko de kjøpte. Schneider la ni milliarder kroner på bordet, og kjøpte produksjonen av elektrisk installasjonsmateriell fra det finske Ahlstrom-konsernet. Det var bedrifter i Norge, Sverige, Danmark og Polen.

Med på kjøpet var det to norske produsenter av stikkontakter, Elko og Norwesco. To år etter var det bare Elko igjen.

20 år etter, i den lyse junidagen var tida kommet for å avgjøre Elkofabrikkens skjebne. Det var 50 år siden fabrikken på Modum ble åpnet, og 75 år siden to driftige ingeniører startet stikkontaktproduksjon i Blå Kors-gården i Oslo sentrum. Det kom til å bli en jubileumsfeiring med bismak.

Sak på eventuelt

De ansatte hadde fått den første beskjeden om at noe var i gjære da de ble hasteinnkalt til et allmøte i kantina 13. januar. Tidligere denne dagen hadde det vært styremøte. Det var tre representanter for de ansatte i styret. Evelyn Stillerud og Vegar Tølløvsen fra fabrikken og Tomas Revetal fra hovedkontoret.

Da den korte agendaen på styremøtet egentlig var ferdig, tok styreleder Nystrøm opp en sak under eventuelt. Hun foreslo at det skulle startes et arbeid for å vurdere fabrikkens framtid. De fleste i styret var informert på forhånd. For de ansattes representanter kom beskjeden som lyn fra klar himmel. De fikk 15 minutter på seg til å lese det foreslåtte vedtaket for en utredning, så måtte det stemmes over.

187 millioner i overskudd

Eva Sæther sto ved maskinen og produserte stikkontakter da fabrikksjefen kom rundt og ba alle skru av maskinene. Det var allmøte i kantina. Fra full produksjon og hektisk aktivitet, ble det helt stille i fabrikken og på lageret. En forsmak av hva som var ventet.

Styreleder Nystrøm fikk mange spørsmål på allmøtet. Hun lovte at prosessen skulle være åpen og transparent. De tillitsvalgte skulle bli involvert. Det er tre LO-forbund som har medlemmer på fabrikken. Fellesforbundet har medlemmer blant arbeiderne i produksjonen. Forbundet for ledelse og teknikk organiserer på kontoret og EL og IT har IT-personalet og ansatte med oppgaver i kvalitetssikring.

Saken fortsetter under bildet.

STÅR SAMLET: Elin Kolloen er fungerende klubbleder i Fellesforbundet. Arne Fuglesteg er tillitsvalgt for Forbundet for ledelse og teknikk (FLT) på Elko. LO-klubbene på Elko har samarbeidet nært og godt i den vanskelige prosessen de står i.

Håvard Sæbø

Hver uke møttes prosjektgruppa. Elko hadde allerede på høsten i fjor leid inn en ekstern HR-person. Han skulle etter hvert spille en sentral rolle i prosessen. Få dager etter styremøtet ble en ekstern prosjektleder leid inn. I april da det begynte å bli tydelig hva prosessen ville konkludere med, luftet ledelsen muligheten for sluttpakker. Regnskapstallene fra 2018 var sterke argumenter. 187 millioner kroner var Elkos overskudd.

– Det første tilbudet vi fikk var et skambud, sier de tillitsvalgte til Magasinet.

Våren 2020 ble en travel tid på fabrikken.

– Vi jobba som helter. Vi skulle vise dem at vi kunne produsere, vi jobba overtid. Kanskje de kom til å ombestemme seg, sier Eva Sæther.

Blåsnipp og buksedrakt

16. juni var Nystrøm på vei opp til styremøte. Sæther var på jobb. Allmøtet var satt til klokka 11. Mens allmøtet i januar var i kantina, var allmøtet nå på lageret der det var plass til alle ansatte med én meters avstand.

Folk kom i arbeidstøy rett fra produksjonen. Nystrøms blå buksedrakt passet til styremøtet, men på lageret skilte hun seg ut. Det var da heller ikke hennes jobb som skulle legges ned.

Nystrøm og daglig leder Kjetil Kaldestad presenterte vedtaket:

Fabrikken på Åmot skulle legges ned. Produksjonen skulle flyttes til Merten-fabrikken i Wiehle, vest for Köln i Tyskland. Maskinene skulle demonteres og flyttes til den tyske byen. Lagret skulle flyttes fra Åmot i Modum til Schneider Electrics distribusjonssenter i Örebro i Sverige. Produksjonen skal fortsette ut 2021. Ingen skal sies opp i 2020.

Reaksjonene var forskjellige. Noen gråt. Noen lot sinnet sitt gå ut over styrelederen og direktøren. De ansatte ble tilbudt sluttpakker, og bonus. Det var viktig at folk ble på bedriften.

– Vanligvis er det slik at en skal sitte med minst mulig lager, men nå var det om å gjøre at lagrene ble størst mulig så Elko ikke gikk tom for varer under flyttingen, sier Stillerud.

Argumentet var ikke flytting, men å sikre lager slik at produktserien kunne utvides med en hvitere farge.

Bonus for dem som blir

I juni begynte forhandlingene om sluttpakkene. Tilbudet var ikke klart før i slutten av september. De ansatte ble tilbudt en bonusordning basert på timelønna. Den vil gi 18 prosent fast og 18 prosent bonus basert på diverse produksjonsmål. Formålet var at fabrikken skulle produsere for fullt til det ble stopp, at færrest mulig skulle slutte før bedriften sa dem opp.

– Norsk Industri bekrefter at avtalen er bedre enn det som er vanlig praksis i Norge, sier Nystrøm til Magasinet.

Frie tøyler for kapitalen

Eli Moen er professor emerita ved Handelshøyskolen BI. Hun mener at prosessen rundt Elko-fabrikken passer inn i et større bilde. Hun bruker ordet finansialisering for å illustrere at finanskapitalens krav til avkastning nå er overført til industrien.

– Utviklingen av det som kalles finansialisering startet rundt 1980 med liberalisering av bank og finans som gradvis fikk frie tøyler, til president Bill Clinton satte et endelig punktum for Glass-Steagall Act i 1999, sier hun til Magasinet for fagorganiserte.

Glass-Steagall Act satte et skarpt skille mellom investeringsbanker og forretningsbanker. I 1999 ble dette skillet endelig fjernet. Den amerikanske statens regulering av finansselskaper og deres risiko, ble opphevet.

Moen beskriver at dermed var det fritt fram for kreativ utvikling av ‘nye produkter’ for å øke profitten og redusere risiko gjennom ulike former for pyramidespill. Verdien på finanstransaksjonene er uten forbindelse til reell verdiskaping. Fortjenesten nådde stratosfæriske høyder i løpet av kort tid. Det ble en gribbekultur, styrt av Wall Street og City of London.

– Fortjenesten kunne ikke bli stor nok. Kravet er kortsiktig og høyest mulig profitt. Disse kravene ble overført til industrien og fikk store konsekvenser for selskapsstrategier og selskapsstrukturer, forklarer Moen.

Saken fortsetter under grafen.

MILLIARDER: Elko har i gjennomsnitt gått med 120 millioner kroner i overskudd i året hvert år siden Schneider Electric kjøpte fabrikken i 1999. Nesten alt overskuddet er overført til hovedkontoret i Paris.

Mulighet for kjappe penger

Hun viser til at dette har gitt nye muligheter for toppledere som i samspill med finansmiljøene går inn for å pumpe opp selskapets verdier på kort sikt gjennom ulike «triks», til glede for aksjeeierne, men ikke minst for seg selv.

I Klassekampen i august pekte Moen på hvordan Elko passer inn i dette mønsteret: «Nedlegging av datterselskaper er en velkjent strategi for multinasjonale selskaper.

En rekke studier har vist at slike selskaper ikke er i stand til å utvikle datterselskapene videre – til tap for alle parter. Læring mellom ulike datterselskaper ville kunne bidra til det motsatte. Slik sett kunne Elko som benchmark være av stor nytte for Schneider. Elko er på topp i konsernet når det gjelder effektiv produksjon i form av volum og inntjening per ansatt».

Les også: Hardanger Bestikk legger ned produksjonen i Norge og flytter til Asia

Nye konkurrenter

– Hvilke vurderinger ligger til grunn for nedleggelsen av Elko-fabrikken på Åmot?

– Vi har tatt denne beslutningen i et 20 års perspektiv med fokus på at Elko skal lykkes i framtida og beholde den posisjonen vi har, og ligge i front. Vi ønsker å treffe beslutningen nå, mens vi har styringsfart, sier Karoline Nystrøm.

Hun mener at det er tre områder som kommer til å endre seg. Det kommer til å bli mye mer teknologifokus innenfor de markedene som Elko er i. Dessuten vil markedene endre seg, og konkurrentene kommer til å endre seg. Konkurrentene kan komme fra mange leire, og ikke nødvendigvis være de samme som før.

– Det er mange konkurrenter som orienterer seg inn i dette IOT-universet, «Internett of Things»-universet, sier Nystrøm.

Tingenes internett

Alle kjenner internett. Det neste steget for teknologigigantene er Internett of Things, tingenes internett. «Tingenes internett, IKT-system hvor et stort antall fysiske enheter kommuniserer med hverandre og med internett. Enhetene i tingenes internett er typisk batteridrevet og koblet sammen med trådløs kommunikasjon», er definisjonen i Store norske leksikon.

Produktene som produseres på Åmot-fabrikken er enheter uten noen muligheter til å kobles opp mot nettet. Stikkontaktene leverer strøm, bryterne slår av og på lyset og koblingsboksene gir plass for at ledninger kan kobles slik at strømmen blir levert trygt og korrekt. Det er sterkstrømsprodukter. Tingenes internett dreier seg om styringen av sterkstrømmen.

– Utviklingen er primært teknologidrevet. Omtrent 50 prosent av de produktene som Elko har solgt har vært produsert på Åmot. Andelen av produktene som er produsert på Åmot går nedover og vil fortsette å gå nedover, forklarer Nystrøm.

Saken fortsetter under bildet.

SKAL UT: Produksjonen av stikkontakter på Elko er nesten helautomatisert. Det er mange deler som skal settes sammen for å produsere en dobbelt stikkontakt med lokk som er godkjent for å monteres utendørs.

Håvard Sæbø

Hun er klar på hvor framtida ligger.

– Produktene vil gå fra ren hardware til en kombinasjon av hardware og software. Det er ganske klart, slår hun fast.

Merkevaren skal bestå

– Å samle produksjonen et sted gjør at det er mulig å investere mer og være mer konkurransedyktig også inn i det norske markedet. Investeringene i Elko framover kommer til å bli større enn det vi har investert så langt.

– Elko Norge er en ekstremt lønnsom bedrift med overskudd i 100-millionersklassen. Da virker det rart å legge ned?

– Vi legger ikke ned Elko Norge. Vi legger ned fabrikken. Elko Norge kommer til å leve i beste velgående, og det skal investeres mer i Elko framover enn så langt. Merkevaren Elko består. Den eneste forskjellen er at halvparten av de produktene Elko Norge skal selge fra neste år kommer til å bli produsert et annet sted.

– Så dere ønsker å opprettholde fortjenesten i 100-millionersklassen framover?

– Ja, vi ønsker å styrke Elko framover. Det er derfor er denne avgjørelsen tatt i 20 års perspektiv.

Kronikk: Hjemhenting av norsk industri – trend eller kuriositet?

Tynn argumentasjon

Are Solli er forbundssekretær i EL og IT Forbundet. Forbundet organiserer elektrikerne, Elkos viktigste kunder.

– Hva synes du om argumentet for å legge ned produksjonen av koblingsbokser og stikkontakter fordi Tingenes internett kommer til å dominere?

– Det synes jeg høres ut som en tynn argumentasjon, svarer Solli.

– Det er ikke sånn at styringen ligger i stikkontakten. Styringen ligger i apparatet. Ta for eksempel en moderne tv. Den kan gjøre mange ting. Styringen, signalene, kommer via HDMI-kabelen, men strømmen kommer via ledningen som er koblet til en stikkontakt.

Solli tror at det alltid vil være behov for sterkstrøm for å gi kraft til apparatene. Styringen vil skje på andre måter.

Et flott team

Men avgjørelsen er tatt. De lojale arbeiderne på Modum fortsetter å produsere. Når Magasinet for fagorganiserte besøker fabrikken på Modum viser TV-skjermen i resepsjonen følgende melding fra fabrikkledelsen: «Vi vil takke for innsatsen dere gjorde de siste dagene. Salget i september var 46 millioner NOK! +18 % høyere enn september 2019. (…) Igjen viser vi hvor flott team vi er.»

– Når du har vært her i 40 år, så har dette blitt livet. Det har vært godt å jobbe her, ellers hadde jeg ikke blitt her så lenge, sier Eva Sæther. Ufaglært fabrikkarbeid, en handelsskole og en husflidsskole fra 70-tallet er ikke så mye å slå i bordet med når visjonen er Internett of Things.

Saken fortsetter under bildet.

GODT ARBEIDSMILJØ: – Når du har jobbet samme sted i 40 år sier det seg selv at det har vært et godt arbeidsmiljø, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

– Hva har du tenkt å gjøre nå?

– Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte, forklarer hun. Som for å trøste seg selv, forteller hun at det er ikke henne det er verst med. Det er fire par hvor begge jobber på Elko-fabrikken og begge mister jobben.

– Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier hun optimistisk.

Men hun har noe å glede seg til. Snart er det bryllup for datteren, og Eva skjuler ikke at hun godt kan tenke seg å bli bestemor.

Siste lørdag i november arrangerer Øvre Buskerud fagforening, avdeling 43 i Fellesforbundet, fest på Klekken hotell. Eva Sæther er invitert. Hun skal få nåla for 40 års medlemskap i LO. Hun er en av dem som er med og bygger landet, i hvert fall med på å gi det lys og strøm.