Erlend Angelo
Kronikk:
Hjemhenting av norsk industri – trend eller kuriositet?
De siste årene har flere norske industribedrifter gått motstrøms og flyttet produksjon hjem til Norge fra lavkostland i blant annet Øst-Europa og Asia. Hvordan er dette mulig? Og hva betyr det for norsk industri?
Vi har ikke kommet til et vendepunkt i norsk industrihistorie. Hovedtrenden er fortsatt klar: Ferske tall fra SSB viser at antallet bedrifter som flyttet hele eller deler av sin virksomhet ut (2014–2016), er langt større enn de som flytter hjem. I perioden 2015-2018 valgte 16 bedrifter å flytte produksjonen hjem til Norge. Selv om de er få, er disse bedriftene interessante. Først og fremst fordi de fortsetter å være konkurransedyktige i globale markeder, med norske lønninger og med sterk konkurranse fra produsenter i lavkostland. Men også fordi deres historier forteller om hvilke grep som kan og må gjøres for å lykkes med hjemhenting. Kanskje ligger det noe i deres historier som kan bidra til at andre velger å gjøre det samme.
Automatisering og digitalisering forutsetter kunnskap
Vår studie viser at årsakene til hjemhentingen er mange, men sentralt for flere av bedriftene er evnen til å automatisere hele eller deler av produksjonen. Koblet med en godt utdannet arbeidsstokk, på alle nivåer i produksjon, og den norske modellen for arbeidslivsorganisering, kan teknologi gjøre norske produksjonsbedrifter konkurransedyktige internasjonalt.
ph
Avansert produksjonsteknologi står sentralt i avgjørelsen om å hente hjem produksjonen for flere norske bedrifter, men automatisering og digitalisering av produksjon er ikke noe særnorsk fenomen. I kjølvannet av det som er blitt kalt den fjerde industrielle revolusjon, følger en rekke muliggjørende teknologier. Evnen til å nyttegjøre seg teknologi er sentral for å opprettholde konkurransekraft. I så måte har norske bedrifter et konkurransefortrinn ved å være etablert i et land med et velutviklet utdanningssystem som bidrar med høyt kvalifisert arbeidskraft. Det gjelder særlig for de som jobber i produksjonen og som faktisk arbeider med teknologien, i tillegg til de med universitets- og høgskoleutdannelse.
Vår nyeste studie viser at enkelte yrkesfag- og fagskoleutdanninger i Norge har evnen til å modernisere både innhold og teknologi benyttet i opplæringen. På den måten sikrer man kompetent arbeidskraft som mestrer en moderne produksjonshverdag med økt grad av automatisering og digitalisering. Sentralt i dette står et nært samarbeid med lokal og regional industri.
Å kunne drive produktvikling
Med lisensproduksjon hos store underleverandører i utlandet er det vanskelig å drive produktutvikling. Disse produserer gjerne for mange kunder og har ikke mulighet til å stanse produksjonen for at norske bedrifter skal kunne utforme prototyper eller gjennomføre testing. Ved å hente hjem produksjonen har norske bedrifter fått kontroll over egen produksjon og har mulighet til å drive produktutvikling. Kontinuerlig testing og innovasjon kan igjen føre til økt konkurransekraft og vekst.
Utfordringer knyttet til produksjon i utlandet
Foruten utfordringer knyttet til produktutvikling er det flere, ofte uforutsette, utfordringer knyttet til det å drive produksjon i utlandet som har medvirket til hjemflytting. Blant disse finner man kulturforskjeller og språkutfordringer, som gjør samarbeid og organiseringen av produksjonen vanskelig. Videre har transportkostnader vært en faktor. Derfor har Norge vist seg å være en mulig destinasjon for internasjonale selskaper som har produksjonsenheter flere steder i verden.
Norge – et attraktivt vertsland
Det er ingen spesifikke tiltak i norsk industripolitikk for å hente norsk industri hjem. I Industrimeldingen «Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende» vektlegges det at Norge skal bli et attraktivt vertsland for industri. Dette gjør man i dag gjennom å styrke de næringene og de regionene som allerede konkurrerer i globale markeder. Innovasjon Norges klyngeprogram og Norsk Katapult er viktige redskaper i dette arbeidet. De konkurransefortrinnene som skapes gjennom denne typen virkemiddelbruk, er i stor grad de samme som har vært sentrale for hjemhenting.
ph
Sysselsetting
Det er begrenset hvor stort potensialet for nye arbeidsplasser er, ved å flytte industriproduksjon hjem. Når et viktig ledd i hjemhentingen er automatisering og robotisering som kan erstatte arbeidere i produksjonen, blir det en selvfølgelighet at antallet arbeidsplasser ikke blir stort. Likevel kan hjemhenting ha positive ringvirkninger i de regionene hvor bedrifter reetablerer seg. I tillegg, og kanskje enda viktigere, er det at norske bedrifter gjennom å satse på økt kompetanseheving og automatisering kan beholde produksjonen i Norge. I så måte kan de demme opp for den utflyttingen som har preget norsk industri de siste tiårene. Hjemhentingene av norske bedrifter kan også være med på signalisere til dem som starter opp nye produksjonsbedrifter at det er mulig å gjøre dette i Norge. En slik signaleffekt bør ikke skusles bort.
Hjemhenting – fordi det er god butikk
Norske bedrifter flytter ikke produksjonen hjem av nasjonalistiske årsaker. Når norske bedrifter har flyttet produksjonen hjem, har de gjort det fordi det er god butikk. Hovedårsaken er evnen til å ta i bruk avansert produksjonsteknologi, som igjen er muliggjort av kompetent arbeidskraft. På den måten kan norske industribedrifter utkonkurrere bedrifter i lavkostland, til tross for betraktelig høyere lønninger.
Kilder:
Lund, Henrik Brynthe, og Asbjørn Karlsen. 2019. «The importance of vocational education institutions in manufacturing regions: adding content to a broad definition of regional innovation systems.» Industry and Innovation:1-20. doi: http://doi.org/10.1080/13662716.2019.1616534
SSB. 2019. «1 av 16 foretak outsourcet til utlandet.» https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/artikler-og-publikasjoner/1-av-16-norske-foretak-outsourcet-til-utlandet
For noen bedrifter er det ikke lenger lønnsomt å transportere råvarer fra Europa til Asia for så å transportere ferdige produkter for det europeiske markedet tilbake.
Mest lest
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
Ina Libak hørte folk si Nav møtte dem med mistillit. Da hun selv måtte ringe, fikk hun en aha-opplevelse
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
– Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede dette fantastiske forbundet med de beste folkene, sier Geir Ove Kulseth.
Leif Martin Kirknes
Geir Ove Kulseth vant en uhyre jevn lederkamp. Her er reaksjonene
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og tillitvalgt for Fellesforbundets medlemmer i Foodora, Paul Olai-Olssen, anklager Foodora sin hovedkonkurrent, budselskapet Wolt, for å bidra til et useriøst arbeidsliv.
Roy Ervin Solstad
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.
Bjørn A. Grimstad
Stengte «uforsvarlige» barnehager – eieren tjente millioner
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
SKURRER: – Det høres ikke veldig miljøvennlig ut å sende reklamen til Oslo for klarlegging og deretter tilbake hit for omdeling, sier Irene Kvammen på postreklamesenteret i Stavanger.
Alf Ragnar Olsen
Irene sin jobb i Posten flyttes til Oslo: – Ikke særlig miljøvennlig
Finansminister Elisabeth Svantesson (Moderaterna) etter møtet med Axfood, Ica og Coop angående de høye prisøkningene, 21. mars 2023.
Pontus Lundahl / TT / NTB