Henrik Brynthe Lund

Vi har ikke kommet til et vendepunkt i norsk industrihistorie. Hovedtrenden er fortsatt klar: Ferske tall fra SSB viser at antallet bedrifter som flyttet hele eller deler av sin virksomhet ut (2014–2016), er langt større enn de som flytter hjem. I perioden 2015-2018 valgte 16 bedrifter å flytte produksjonen hjem til Norge. Selv om de er få, er disse bedriftene interessante. Først og fremst fordi de fortsetter å være konkurransedyktige i globale markeder, med norske lønninger og med sterk konkurranse fra produsenter i lavkostland. Men også fordi deres historier forteller om hvilke grep som kan og må gjøres for å lykkes med hjemhenting. Kanskje ligger det noe i deres historier som kan bidra til at andre velger å gjøre det samme.

Automatisering og digitalisering forutsetter kunnskap

Vår studie viser at årsakene til hjemhentingen er mange, men sentralt for flere av bedriftene er evnen til å automatisere hele eller deler av produksjonen. Koblet med en godt utdannet arbeidsstokk, på alle nivåer i produksjon, og den norske modellen for arbeidslivsorganisering, kan teknologi gjøre norske produksjonsbedrifter konkurransedyktige internasjonalt.

ph

Avansert produksjonsteknologi står sentralt i avgjørelsen om å hente hjem produksjonen for flere norske bedrifter, men automatisering og digitalisering av produksjon er ikke noe særnorsk fenomen. I kjølvannet av det som er blitt kalt den fjerde industrielle revolusjon, følger en rekke muliggjørende teknologier. Evnen til å nyttegjøre seg teknologi er sentral for å opprettholde konkurransekraft. I så måte har norske bedrifter et konkurransefortrinn ved å være etablert i et land med et velutviklet utdanningssystem som bidrar med høyt kvalifisert arbeidskraft. Det gjelder særlig for de som jobber i produksjonen og som faktisk arbeider med teknologien, i tillegg til de med universitets- og høgskoleutdannelse.

Vår nyeste studie viser at enkelte yrkesfag- og fagskoleutdanninger i Norge har evnen til å modernisere både innhold og teknologi benyttet i opplæringen. På den måten sikrer man kompetent arbeidskraft som mestrer en moderne produksjonshverdag med økt grad av automatisering og digitalisering. Sentralt i dette står et nært samarbeid med lokal og regional industri.

Å kunne drive produktvikling

Med lisensproduksjon hos store underleverandører i utlandet er det vanskelig å drive produktutvikling. Disse produserer gjerne for mange kunder og har ikke mulighet til å stanse produksjonen for at norske bedrifter skal kunne utforme prototyper eller gjennomføre testing. Ved å hente hjem produksjonen har norske bedrifter fått kontroll over egen produksjon og har mulighet til å drive produktutvikling. Kontinuerlig testing og innovasjon kan igjen føre til økt konkurransekraft og vekst.

Utfordringer knyttet til produksjon i utlandet

Foruten utfordringer knyttet til produktutvikling er det flere, ofte uforutsette, utfordringer knyttet til det å drive produksjon i utlandet som har medvirket til hjemflytting. Blant disse finner man kulturforskjeller og språkutfordringer, som gjør samarbeid og organiseringen av produksjonen vanskelig. Videre har transportkostnader vært en faktor. Derfor har Norge vist seg å være en mulig destinasjon for internasjonale selskaper som har produksjonsenheter flere steder i verden.

Norge – et attraktivt vertsland

Det er ingen spesifikke tiltak i norsk industripolitikk for å hente norsk industri hjem. I Industrimeldingen «Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende» vektlegges det at Norge skal bli et attraktivt vertsland for industri. Dette gjør man i dag gjennom å styrke de næringene og de regionene som allerede konkurrerer i globale markeder. Innovasjon Norges klyngeprogram og Norsk Katapult er viktige redskaper i dette arbeidet. De konkurransefortrinnene som skapes gjennom denne typen virkemiddelbruk, er i stor grad de samme som har vært sentrale for hjemhenting.

ph

Sysselsetting

Det er begrenset hvor stort potensialet for nye arbeidsplasser er, ved å flytte industriproduksjon hjem. Når et viktig ledd i hjemhentingen er automatisering og robotisering som kan erstatte arbeidere i produksjonen, blir det en selvfølgelighet at antallet arbeidsplasser ikke blir stort. Likevel kan hjemhenting ha positive ringvirkninger i de regionene hvor bedrifter reetablerer seg. I tillegg, og kanskje enda viktigere, er det at norske bedrifter gjennom å satse på økt kompetanseheving og automatisering kan beholde produksjonen i Norge. I så måte kan de demme opp for den utflyttingen som har preget norsk industri de siste tiårene. Hjemhentingene av norske bedrifter kan også være med på signalisere til dem som starter opp nye produksjonsbedrifter at det er mulig å gjøre dette i Norge. En slik signaleffekt bør ikke skusles bort.

Hjemhenting – fordi det er god butikk

Norske bedrifter flytter ikke produksjonen hjem av nasjonalistiske årsaker. Når norske bedrifter har flyttet produksjonen hjem, har de gjort det fordi det er god butikk. Hovedårsaken er evnen til å ta i bruk avansert produksjonsteknologi, som igjen er muliggjort av kompetent arbeidskraft. På den måten kan norske industribedrifter utkonkurrere bedrifter i lavkostland, til tross for betraktelig høyere lønninger.

Kilder:

Lund, Henrik Brynthe, og Asbjørn Karlsen. 2019. «The importance of vocational education institutions in manufacturing regions: adding content to a broad definition of regional innovation systems.» Industry and Innovation:1-20. doi: http://doi.org/10.1080/13662716.2019.1616534

SSB. 2019. «1 av 16 foretak outsourcet til utlandet.» https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/artikler-og-publikasjoner/1-av-16-norske-foretak-outsourcet-til-utlandet