Slik har trykkekunsten formet samfunnet vi lever i

Harald Henmo

harald@lomedia.no

Stavanger: Hvordan kommuniserer egentlig mennesker? Før og nå?

På Norsk grafisk museum starter man med hulemaleriene, og følger hele historien fram mot dagens sosiale medier. På veien er man innom framveksten av skrift, av trykkekunst, av aviser og blader og internett. Hele tiden satt i en ramme som forteller hva dette gjør med mennesker og samfunn. Det er for eksempel stor oppmerksomhet rundt hvilke arbeidsplasser dette har skaffet – og hvordan de har vært organisert. Fagbevegelsen er prominent omtalt.

– Målet er å sette dette inn i et samfunnsperspektiv, å vise hvordan det er en gjensidig påvirkning mellom teknologi og samfunn, sier faglig ansvarlig May Tove Nyrud.

– For eksempel hvordan teknologi og ytringsfrihet henger sammen.

SKRIFTEN: Eldre enn internett.

Håvard Sæbø

TEKST OG OFFENTLIGHET: Trykkekunsten er en av de betydeligste grunnsteinene i framveksten av det moderne samfunnet. Bladet Time kåret Johann Gutenberg, «trykkekunstens far», til det forrige «Årtusenets navn».

Håvard Sæbø

RØRSLA: Industri betyr fagorganisering.

Håvard Sæbø

Iddiketter

Norsk grafisk museum åpnet i nye lokaler 20. november. Det er en del av IDDIS, sammen med Norsk hermetikkmuseum. Og sammenstillingen er selvsagt ikke tilfeldig. Den grafiske bransjen i Stavanger vokste fram sammen med hermetikkindustrien, som jo trengte etiketter. På ekte stavangersk uttales det «iddiketter» – og dermed altså IDDIS.

– Norsk grafisk museum åpnet i 1993, og holdt først til et annet lokale i byen, forteller Nyrud, som selv jobbet der fra 2009.

– Der viste vi fram trykkemaskiner og annet gammel utstyr fra bransjen, som særlig ildsjeler i Stavanger grafiske fagforening hadde samlet inn og tatt vare på, så ikke historien forsvant.

I 2013 ble den bygningen omregulert til hotell, så da havnet samlingen på lager, fram til man altså åpnet i helt nytt bygg i høst.

IDDIKETTER: Hermetikkfabrikken og trykkeindustrien vokste hånd i hånd i Stavanger.

Håvard Sæbø

PÅ TRYKKERIET: Faglig ansvarlig May Tove Nyrud.

Håvard Sæbø

Trykking for alle

Det som er med fra det gamle museet er trykkemaskinene. De har inntatt andre etasje, som bare heter Trykkeriet, der besøkende blant annet kan lære om blysats. Det er noe skoleungdommer ser på med store øyne, nærmest som en slags tryllekunst: At det går an å trykke ting, sånn helt fysisk … på papir!

– Museumspedagogen som jobber her, forteller at ungdom blir overrasket over hvor lang tid ting tar, sier Nyrud.

For det gjorde det jo en gang, og så har det tatt stadig mindre tid etter hvert som digelpresser og hurtigpresser og litografi og offset og andre teknikker meldte sin ankomst. De er utstilt på museet, og dets ivrige venneforening, med mange gamle fagfolk, er jevnlig innom og demonstrerer.

Streikens historie: – Det var vanlig at arbeidsgivere utstyrte streikebrytere med våpen

KLASSIKEREN: I trykkerifaget er Heidelberg som Xerox er for kopimaskiner. Det er liksom det som er trykkmaskin.

Håvard Sæbø

SÅNN: ... ble det gjort, og på museet blir det demonstrert til forundring og begeistring for nye generasjoner..

Håvard Sæbø

Skrift, trykk, digitalisering

Mens andre etasje viser hvordan man trykket og trykker, handler altså den helt nye utstillingen nede om hva all denne trykkingen har betydd. Den grundige gjennomgangen av det som jo egentlig er hele kommunikasjonshistorien, fra piktogrammer til Tik-Tok, skal gi litt å tenke på for dagens besøkende som er vant til at hele verden er et tastetrykk på telefonen unna. I en lysgang som avslutter besøket, bombarderes man av oppslag fra moderne politikk, om hvordan kommunikasjonsteknologi har blitt brukt til hat og løgn, men også frihetskamp og fellesskap.

– Vi vil vise hele historien, fra det skrevne ord, til det trykte ord og til den digitale verden. Vi jobber med hele trykkekunstens historie, og dens betydning for samfunnet som helhet, sier May Tove Nyrud.

Les også: En gang var idrett også klassekamp. Fylt av ideologi og politikk