Eline Lønnå

eline@lomedia.no

En måned inn i streiken innenfor servering og overnatting, står partene fortsatt steilt mot hverandre.

Det er to krav som har utløst streiken: En reallønnsvekst som monner og at arbeidsgiver forskutterer sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger.

I dag har streiken vart i en måned. 4.416 medlemmer i 331 bedrifter er nå ute i streik, etter at nok en opptrapping trådte i kraft mandag. 

Fellesforbundet har bedt Ipsos måle hva det norske folk synes om kravene fra de streikende.

Fasiten: Støtten er overveldende, i begge de betente sakene.

Målingen fra Ipsos er gjort mellom 29. april og 3. mai, og 1000 personer i et representativt utvalg er spurt.

Les også: 71 prosent støtter streiken

Lønna ikke til å leve med

Svært mange innenfor hotell og restaurant går på minstelønna i tariffavtalen.

Det utgjør en årslønn på 399.000 kroner.

Dette er ikke en lønn det store flertallet av de spurte mener de kunne levd gode liv på.

72 prosent svarer at de ikke kunne levd slik de ønsker på en slik inntekt. 19 prosent kunne gjort det, mens 10 prosent svarer at de ikke vet.

Litt flere kvinner enn menn svarer at en slik lønn ikke ville gitt dem det livet de ønsker, med 74 prosent mot 69 prosent.

NHO Reiseliv har argumentert med at dette lønnsoppgjøret ikke handler om lønn, men kun om forskuttering av sykepenger.

Fellesforbundets svar er at de ansatte har hatt en dårlig lønnsutvikling sammenlignet med andre grupper.

For ti år siden lå bransjesnittet på 77,5 prosent av industriarbeiderlønn, nå er det nede på 76 prosent.

– Det handler om at folk skal kunne leve verdige liv i et av verdens rikeste land. I fjor fikk ansatte i bransjen 3,8 prosent lønnsvekst, mens ramma for lønnsoppgjøret var 4,4 prosent. Derfor har vi satt foten ned nå, sa forbundsleder Christian Justnes på en streikemønstring i Bergen.

Ny rekord under streiken: 10.000 organiserte innenfor overnatting og servering

To av tre støtter kravet om forskuttering

Også i prinsippsaken forskuttering har de streikende flertallets støtte.

Tallene fra Ipsos viser at to av tre mener det er mest rimelig at det er arbeidsgiver som dekker sykelønn i venteperioden før Nav starter utbetalingene.

Mens 65 prosent mener arbeidsgiver bør forskuttere, mener 18 prosent at det er rimelig at det er arbeidstakeren selv som tar denne risikoen.

17 prosent vet ikke.

Det er forskjell mellom kjønnene i synet på dette. 70 prosent av kvinnene mener arbeidsgiver bør forskuttere, mot 60 prosent av mennene.