Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Roy Ervin Solstad

res@lomedia.no

Det er feil å si at streiken handler om lønn, mener NHO Reiselivs administrerende direktør Kristin Krohn Devold.

Streiken i hotell og restaurant startet 19. april, og har vokst i omfang til å omfatte over 4000 ansatte i over 300 virksomheter.

Da streiken brøt ut, var den første kommentaren fra Fellesforbundets forhandlingsleder Dag-Einar Sivertsen at «uten et tilbud om reell lønnsøkning, ser vi ingen annen utvei en streik».

– Hotell- og restaurantarbeidere har noen av landets laveste lønninger, men de har de samme utgiftene til mat og husleie som alle andre, sa Sivertsen.

I en pressemelding skriver NHO Reiseliv at de reagerer sterkt på at Fellesforbundet og LO «gjentatte ganger hevder at streiken i reiselivet handler om lønn».

Får mer i streikebidrag enn i lønn: En kamp å leve på så lav lønn

NHO Reiselivs direktør Kristin Krohn Devold er særlig bekymret for konsekvensene for de små bedriftene dersom de må forskuttere sykepenger. Her fra oppstarten av tariffoppgjøret 2024.

Erlend Tro Klette

– Tilslører realitetene

– Det er rett og slett feil å fremstille dette som en konflikt om lønn. I forhandlingene rett før påske fikk vi ikke engang et konkret krav om lønnsøkning. Denne konflikten handler om kravet om forskuttering av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger, sier Krohn Devold.

Hun mener Fellesforbundet tilslører realitetene ved å framstille streiken som en lønnskonflikt, og at dette gjør det vanskeligere å få en reell diskusjon om konsekvensene av kravene som ligger på bordet.

Hun mener det er uheldig at Fellesforbundet bidrar til å skape et feil bilde av hva streiken faktisk gjelder. «Dette er ikke en lønnskonflikt – det er en konflikt om hvem som skal bære byrden i velferdsstaten», skriver NHO Reiseliv.

Folkets dom: Sju av ti støtter streiken

– Får ikke lokale tillegg

Fellesforbundets leder Christian Justnes slår tilbake mot Krohn Devold:

– Det er Fellesforbundet og ikke NHO Reiseliv som definerer hvorfor vi streiker. Bare de siste fire årene har ansatte i denne bransjen hatt to prosent dårligere lønnsutvikling enn den ramma som har vært satt i oppgjørene. Årsaken er at altfor mange bedrifter i bransjen ikke har gitt nok i lokale lønnsoppgjør, påpeker Justnes. 

Fellesforbundslederen understreker at oppgjøret selvsagt også dreier seg om forskuttering, men at det ikke er den eneste grunnen til at det er blitt streik. 

– Det handler selvsagt om en totalpakke, men de ansatte forteller at de opplever at de er blitt dårlig behandlet av arbeidsgiverne økonomisk i mange år, sier Christian Justnes.

Sakker akterut

Fellesforbundets medlemmer som jobber i bedrifter i reiselivet, er blant landets lavest lønte.

Hvert år lager Statistisk sentralbyrå en oversikt over snittlønna i over 350 yrker. Mange av yrkene til folk som jobber innenfor hotell, restaurant og kantine ligger helt nederst på lista. En snittlønn i bransjen er 486.700 kroner, 76 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Man regnes som lavtlønnet dersom man ligger under 90 prosent.

Før årets lønnsoppgjør ligger kjøkkenassistenter, bartendere og servitører ifølge SSB på rundt 38.000 i måneden, mens resepsjonister så vidt ligger over 40.000.

Tallene fra det tekniske beregningsutvalget som lager tallgrunnlaget for lønnsoppgjøret, fikk Riksavtalen – avtalen for hotell, restaurant og kantiner, viser en årslønnsvekst på 3,8 prosent fra 2024 til 2025.

Til sammenligning fikk industriarbeidere i gjennomsnitt 5,0 prosent, mens administrerende direktører i privat sektor økte lønna si med 5,9 prosent.

Blant landets dårligst betalte: Thomas håper på et løft

– Satt ned foten

Utviklingen i bransjen har heller ikke vært positiv. For ti år siden lå bransjesnittet på 77,5 prosent av industriarbeiderlønn, nå er det nede på 76 prosent.

En stor utfordring har vært å få til økonomiske resultater i lokale lønnsforhandlinger, som kom på plass etter streik i 2016. Mange arbeidsgivere gir lite eller ikke noe lokalt, og dermed fortsetter forskjellene å øke.

På streikemønstring i Bergen påpekte Christian Justnes viktigheten av den økonomiske delen av oppgjøret:

– Disse gruppene har hatt en av de svakeste lønnsutviklingene de siste ti åra. Det handler om at folk skal kunne leve verdige liv i et av verdens rikeste land. I fjor fikk ansatte i bransjen 3,8 prosent lønnsvekst, mens ramma for lønnsoppgjøret var 4,4 prosent. Derfor har vi satt foten ned nå.