Ofte er det blod og sprøyter blant tøyet de får inn. Nå vil vaskeriansatte ha risikotillegg

Petter Pettersen

petter.pettersen@lomedia.no

– Når alt dette skjedde, tenkte jeg: «Hvorfor i all verden skal ikke de her, som står i neste linje rett bak leger og sykepleiere, få noe ekstra for å ta imot den dritten som de får inn?», sier tillitsvalgt Andreas Soleim ved Nor Tekstil Valen.

De ansatte ved Nor Tekstils vaskeri på Valen i Kvinnherad kommune vasker daglig rundt 6 tonn tøy, stort sett fra sykehus og sykehjem i området.

Første stopp for tøyet som kommer til vaskeriet er uren sone, der det blir sortert og vasket. Blant tøyet de får inn er det ofte avføring, blod og sprøyter – i tillegg har de ansatte funnet både intuberingstuber og matrester.

– Det er utryggheten med sprøyter og lignende som er den store saken. Heldigvis er det ingen som har stukket seg på det vi har fått så langt i år, forteller Soleim.

MÅ KOMPENSERES: Tillitsvalgt Andreas Soleim ved Nor Tekstil Valen mener det er på tide at vaskeriansatte som jobber på uren sone, får et eget risikotillegg.

Torstein Lund Eik

Har hatt en risiko hengende over seg

Vaskeriet i den lille vestlandsbygda har 28 årsverk, og til vanlig arbeider det tre personer på uren sone, med mulighet for å rullere mellom andre arbeidsoppgaver.

– Det var en spent situasjon på når den første koronaposen skulle komme inn til oss. De på uren har hatt det verst, men det har vært en del andre som også har vært utrygge, sier Soleim.

Retningslinjer om sosial distansering og stopp i rulleringen av de ansatte på uren sone har gjort at ingen har blitt smittet på vaskeriet, men det har vært belastende å behandle smittetøy fra sykehus og sykehjem når koronapandemien herjet som verst i landet.

– I deres øyne var det én uoppmerksom avgjørelse fra en lege eller sykepleier, som var det eneste som skilte dem fra koronasmitte. Hvis noen for eksempel hadde lagt smittetøy i feil pose. Det er den risikoen de har hatt hengende over seg, sier Soleim.

Soleim har arbeidet som teknikker ved vaskeriet siden 2011 og er organisert i Industri Energi.

Han håper at de som har stått i vaskeriets førstelinje, de ansatte på uren sone, vil få anerkjennelse for arbeidet de gjør gjennom et eget smusstillegg under årets tarifforhandlinger.

– Det kunne være en hyggelig symbolsk handling, at de som har stått i førstelinja hos oss blir anerkjent for den risikoen de har satt seg selv og sine nærmeste i, mener Soleim.

Tilbakeblikk: Et halvt år med koronaviruset – slik preget tiltakene Norge

Ansatte er bekymret

Verneombud ved Nor Tekstil Valen, Åse Liaklev, ble kontaktet av flere bekymrede ansatte da koronapandemien brøyt ut.

– Vi var jo alle veldig redde da det brøyt ut. Så er det nok mindre frykt nå, men folk er likevel på vakt. Om de skulle bli smittet og det går bra, så kan de ta med seg smitte hjem til familiemedlemmer som ikke klarer overleve med sykdommen, sier Liaklev.

Industri Energi-medlem Liaklev har vært ansatt på vaskeriet i 6–7 år og jobber på ren sone av vaskeriet. Hun mener de på uren sone burde bli verdsatt med et smuss- eller risikotillegg.

– Det hadde egentlig vært på sin plass. Hvor stor summen er kan ikke jeg si noe om, men jeg synes det er helt rett at de skal få et tillegg for jobben de gjør, forteller Liaklev.

Verneombudet synes situasjonen de på uren har stått i ikke er bra, med tanke på smitterisikoen de utsetter seg selv og sine nærmeste for.

– Korona har tatt livet av mange og man kan bli alvorlig syk, så det er en risiko. Jeg synes det bare er rett og rimelig at de får et tillegg for å stå der og ta imot smittetøyet, sier Liaklev.

Sykehjemmet fikk skrekkbeskjeden: «Du har en medarbeider som er smittet. Hva har du tenkt til å gjøre med det?»

UREN SONE: Tøy som skal vaskes, kommer inn på «uren sone». Den gule fargen på tøyposene forteller de ansatte på vaskeriet at den kan inneholde smittetøy. Bildet er fra Nor Tekstil avdeling Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

Driftssjef ved Nor Tekstil Valen, Roy Arne Jensen, har ingen tanker rundt et eventuelt smusstillegg, og sier det er noe de som skal forhandle må ta stilling til.

– Men jeg synes det er bra at folk står på for det de mener er riktig, legger driftssjefen til.

Ifølge Jensen har vaskeriet hatt 30 prosent reduksjon i resultatet på grunn av høyere produksjonskostnader. Totalt seks ansatte ble permittert, men alle var tilbake på vaskeriet i mai.

– Avdeling Valen er ikke så hardt rammet som andre vaskerier, fordi vi har en relativt stor andel med vask fra helseinstitusjoner, forklarer Jensen.

Både infomøter og hyppige samtaler med hver ansatt har vært viktig for at Jensen kunne ivareta sine ansatte under pandemien.

– Våre ansatte på uren sone har taklet det bra, mye på grunn av at det var gode rutiner for behandling av smittetøy før pandemien kom og at rett informasjon ble formidlet, sier Jensen.

Norsk Industri skriver i en melding til Magasinet Industri Energi at de ikke ønsker kommentere kommende forhandlinger.

Lovendring fra 1. mars: Koronaviruset er en yrkessykdom – nå har 15 arbeidstakere søkt om erstatning

Nor Tekstil har 24 vaskerier rundt i landet. Her fra deres avdeling i Lier, som er Norges største helsevaskeri.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

Hadde smusstillegg da fylket eide vaskeriet

Under koronakrisen har flere bedrifter gitt sine ansatte tillegg, blant annet har ansatte i helsevesenet fått høyere overtidsbetaling og renholdere i Coor har fått ekstra betalt for smittevask.

Vaskeriet på Valen var opprinnelig vaskeri for Valen sykehus og fram til 2007 var det eid av Hordaland fylkeskommune, da tok Nor Tekstil over driften.

Ifølge Andreas Soleim hadde de et skitten- eller smusstillegg da det var et fylkeseid vaskeri, og han synes koronakrisen har tydeliggjort behovet for å gjeninnføre et slikt tillegg.

– Det er flere andre yrker og firmaer som har lagt til skittentillegg nå, men som også har hatt det tidligere for mindre ting enn man driver med her. Jeg forstår at andre yrker får skittentillegg når de må håndtere avføring, men det er noe som skjer flere ganger daglig her.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittslønna for «Renseri- og vaskerimaskinoperatører» var 32 150 kroner i måneden i 2019, og i gjeldende tariffavtale for vaskeriansatte er begynnerlønnen 181,86 per time. Gjennomsnittlig månedslønn for hele landet var i september 2019 på omtrent 47 300 kroner.

Se topp 30-lista: Disse yrkene har vært mest etterspurt under koronakrisen

FORHANDLINGSLEDER: Ommund Stokka i Industri Energis valgte ledelse skal lede forhandlingene på overenskomsten for vaskerier og renserier.

Arkivfoto: Atle Espen Helgesen/Industri Energi

Det er planlagt at de allerede utsatte lønnsforhandlingene for vaskeri og renseri skal starte 17. september, og forhandlingsleder fra Industri Energi, Ommund Stokka, vil ikke kommentere konkrete krav før forhandlingene.

Men han er enig i at vaskeriansatte har vært i førstelinjen under den spesielle situasjonen landet har vært i.

– Uten de vaskeriansatte ville vi umulig kunne møtt denne pandemien, der renhold og profesjonalitet er i høysete. Vi stiller godt forberedt til årets lønnsforhandlinger, skriver Stokka i en epost til Magasinet Industri Energi.