Brian Cliff Olguin

brian.cliff.olguin@lomedia.no

Lenge før koronaalarmen gikk i Norge, fulgte ulike renholdsleverandører nøye med på situasjonen i Kina og andre deler av verden.

Renate Haugland, fagspesialist hos Coor, forteller om prosessen fram til i dag.

– Allerede i vinterferien la vi merke til at det var blitt vanskeligere å få tak i verneutstyr. Lagrene til leverandørene var tomme og vi skjønte at vi måtte begynne å planlegge ut ifra ulike utbruddsscenarioer, sier Haugland til Arbeidsmanden.

– Hva konkret måtte dere gjøre i forkant av koronautbruddet?

– Vi innførte daglige møter med fagspesialister i selskapet hvor vi utarbeidet prosedyrer, instrukser, alternative renholdsplaner og prioriteringsplaner. Samtidig måtte vi planlegge for hvordan håndtere eventuelle smittetilfeller blant egne ansatte, som ville medføre mangel på personell. I tillegg hadde vi daglige møter med kunder og leverandører.

– Hvordan opplevde renholderne å gå inn i disse unntakstilstandene?

– Flere av våre renholdsarbeidere var naturlig nok bekymrede for omfanget av viruset og egen helse. Hvis de hadde forkjølelsessymptomer, oppfordret vi dem til å bli hjemme, svarer Haugland.

Økt renhold

Hovedtillitsvalgt i Coor, Said Hassen Hamed, forteller at renholderne har merket pandemien først og fremst på mengden arbeid.

– Det har blitt mer å gjøre, spesielt der det er store kontrakter. Vi må vaske over de samme overflatene flere ganger enn tidligere, men det er også det som forhindrer virusspredningen, sier han.

– Fordi vi leverer renholdstjenester til næringsbygg og kontorer, er det for oss viktig å følge Folkehelseinstituttets råd om rengjøring og desinfisering til sektorer utenfor helsetjenesten, sier fagspesialist Haugland.

– Hvordan er det annerledes fra helsetjenesten?

– Til vanlig vasker vi ikke på steder som sykehus hvor det ofte er krav om smittevask. Renholdernes hovedoppgave er forebyggende og på kontorbygg og kjøpesentre ferdes mange mennesker, som utsetter seg for de samme kontaktflatene flere ganger om dagen. Dørhåndtak, heisknapper, kortlesere, arbeidsbord, stoler og så videre må rengjøres hyppigere fordi viruset smitter enklere enn andre influensalignende virus. Flere av våre kunder har derfor bestilt ekstra renhold, forklarer hun.

Selv om Coor tidligere ikke har drevet med utstrakt smittevask har koronakrisen framskyndet behovet for å øke den type kompetanse.

– Vi skjønte at vi kunne få manko på renholdere med oppdatert renholdskompetanse og smitterenholdskurs. Derfor hadde vi i begynnelsen av mars 78 av våre renholdsarbeidere på et online smitte- og renholdskurs i regi av Lilleborg, sier Haugland.

– Coor har fortsatt å tilby medarbeiderne kurs innen smitterenhold under perioden, sier Hamed som selv har deltatt på nye kurs.

Smittevernsutstyr

En annen bekymring flere renholdere har tatt opp er bruk av smitteverneutstyr.

– TV-bilder, spesielt fra utlandet, viser ofte mennesker med masker og heldekkende drakter. Dette reiste en del spørsmål blant personalet for om de hadde riktig smittevernsutstyr. Rådene fra Folkehelseinstituttet har vært tydelige på at dersom man sperrer av et område som den smittede har oppholdt seg i minimum tre timer før smittevask utføres, så er Nitril-hansker god nok beskyttelse ved utførelse av smittevask. Bruk av munnbind og full vernebekledning utenfor helsetjenesten har derfor ikke vært nødvendig. Forutsatt at det ikke er blod og oppkast i rommet, sier Haugland.

Hun presiserer at de fortsetter å følge daglig med på informasjon fra helsemyndighetene.

– Jeg tenker at vi også har et samfunnsansvar og ikke bør bruke mer enn det vi trenger av smittevernsutyr og desinfiseringsmidler når vi vet at de som jobber i helsetjenesten har i disse dager større behov for dette utstyret.

Alarmen – 12. mars

Tillitsvalgt i Coor, Said Hassen Hamed var fornøyd med de etablerte prosedyrene, men så samtidig at renholderne sto i førsterekken i møte med potensielt koronavirus og Covid 19.

– Vi er fornøyde over at Coor ved smittetilfeller stiller med alt som er nødvendig av smittevernsutstyr, men for oss renholdsarbeidere var det også viktig å få på plass et risikotillegg for denne type smittevask. Derfor hadde vi drøftinger med ledelsen i Coor, sier han.

Drøftingene førte til en særavtale som blant annet inkluderer et risikotillegg når smittevask utføres, det vil si der det er påvist eller mistanke om koronavirus.

Flere av kundene til Coor trengte også renholdstjenester etter den ordinære arbeidstiden til renholderne som hovedsakelig er fra klokka 06.0 til 14.00.

– Mange av våre kunder har høye krav til sikkerhetsklarering i alle ledd, og vi tenkte derfor at det var lurt å ha renholdere som allerede var sikkerhetsklarert som kunne være i beredskap og gå slike skift. Sikkerhetsklareringer er noe som kan ta tid å få plass og derfor var det viktig for Coor å bli enige med de ansatte om en vakttordning som en del av denne særavtalen, sier hun.

– Vi ble enige om en frivillig vaktordning som den ansatte kan velge å være del av. Vaktordningen går fra klokken 14.00-06.00 og den ansatte får utrykningsvarsel senest en time før, sier Hamed.

– Hvordan kompenseres arbeiderne for å være i beredskap?

– Det gis et ukentlig tillegg i lønn til renholder for å være i beredskap, og det utbetales timelønn og alle vanlige lønnstillegg ved utrykningen i vaktordningen. For eksempel kjøretillegg, kveldstillegg og overtidstillegg, sier Hamed som er både fornøyd med ordningen og for at tillitsvalgte har blitt inkludert i prosessene.

Verken Coor eller Hamed har ønsket å komme med detaljer rundt hvilke summer eller prosentilllegg som gjelder i Covid19-særavtalen, men begge parter opplyser at de er fornøyde.