JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Koronakrisen:

Sykehjemmet fikk skrekkbeskjeden: «Du har en medarbeider som er smittet. Hva har du tenkt til å gjøre med det?»

I timene som fulgte, handlet det om å varsle dem som måtte i karantene, og ikke minst om å tette hullene etter de nesten 12 årsverkene som plutselig forsvant ut.
– Da dette kom i mars, rakk vi ikke grue oss, da handlet vi jo bare. Nå vet vi hva det innebærer å få smitte inn på hjemmet. Vi vet hvor krevende det er å stå i det, sier miljøterapeut Linda Saraby.

– Da dette kom i mars, rakk vi ikke grue oss, da handlet vi jo bare. Nå vet vi hva det innebærer å få smitte inn på hjemmet. Vi vet hvor krevende det er å stå i det, sier miljøterapeut Linda Saraby.

Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

11. mars, dagen før Norge stengte ned, måtte de ansatte ved Lillohjemmet på Grefsen i Oslo ta koronapandemien inn over seg for alvor. En kollega hadde testet positivt på viruset. Dermed ble sykehjemmet det første i Oslo med en smittet ansatt.

– Det bli litt sånn «Pang! Nå er vi her og må bare gjøre det vi skal gjøre», sier Linda Saraby, som er tillitsvalgt i Fagforbundet og har jobbet på Lillohjemmet i 19 år, til FriFagbevegelse.

Brettet opp ermene

Smittetilfellet førte til at beboere måtte isoleres, og at mange kolleger havnet i hjemmekarantene. Saraby, som ikke hadde vært på jobb samtidig med den smittede kollegaen, kunne jobbe. Og det ble mer enn nok å henge fingrene i.

– Vi hadde sju beboere i isolasjon, så vi sendte så mange ressurser vi kunne dit fordi det var veldig mye ekstraarbeid knyttet til det. På min avdeling med tolv beboere var vi to stykker igjen, mens vi normalt ville vært tre eller fire, sier miljøterapeuten.

– Men vi brettet opp ermene og jobbet oss gjennom det. Det er utrolig hva man får til når man legger godviljen til, sier Saraby.

Tilbakeblikk: Et halvt år med korona – Slik preget tiltakene Norge

Tettet hull etter 12 årsverk

Da FriFagbevegelse besøker det kommunale sykehjemmet en solfylt dag tidlig i september, er det nesten seks måneder siden de mest hektiske dagene i mars. Og Lillohjemmet har for lengst åpnet dørene for besøk til de 72 beboerne etter besøksforbudet tidlig i pandemien.

I dag er det ansatte som får besøk av Oslos eldrebyråd Robert Steen (Ap). Han skal få å høre om hvordan det er å jobbe under koronapandemien.

I kantina som har utsikt over hele byen, forteller institusjonssjef Teresa Dentoni om hvordan hun ble oppringt fra etatsoverlegen da hun var på vei i seng onsdag 11. mars:

«Du har en medarbeider som er smittet. Hva har du tenkt til å gjøre med det?» I timene som fulgte, handlet det om å varsle dem som måtte i karantene, og ikke minst om å tette hullene etter de nesten 12 årsverkene som plutselig forsvant ut.

Norsk forsker: Omorganisering, nedbemanning og permitteringer kan gi langvarig psykisk knekk

Brudd på arbeidsmiljøloven

Eldrebyråd Steen får høre om flere bemanningsutfordringer som følge av at medarbeidere ikke lenger kunne jobbe på tvers eller ha flere arbeidssteder.

– Vi klarte oss gjennom den perioden, men vi har merket utfordringene igjen nå på sensommeren, med ansatte og studenter som skal ha ferie, sier Dentoni og fortsetter:

– Folk har strukket seg langt, det har ikke vært nei å få. Folk har heller kommet og spurt: «Hva kan jeg bistå med?»

Den krevende situasjonen har ført til noen flere brudd på arbeidsmiljøloven enn normalt, medgir hun.

– Vi hadde 49 brudd totalt i fjor, og vi har litt flere i år, men i den situasjonen vi har vært, synes jeg ikke at rett over 50 hittil i år er så ille.

Samhold i hektisk tid

Miljøterapeut Linda Saraby forteller at selv om det var en hektisk tid, så tenker hun tilbake på det som en fin tid på jobb. Et allerede godt arbeidsmiljø ble styrket av den spesielle situasjonen.

– Det skapte veldig godt samhold. Alle var veldig fokuserte.

Også mange andre hun har snakket med tenker tilbake på den perioden med glede – og lettelse for at smitten ikke spredde seg på Lillohjemmet.

– Vi kunne stått i en helt annen situasjon.

Hun tror at den brå starten de fikk har sørget for at de har håndterte de livsviktige smitteverntiltakene på en veldig god måte i månedene som har gått.

Permitterte på Gardermoen fortviler: – Alt står på vent. Det verste er at vi ikke vet når det tar slutt

Strenge rutiner

Så langt har det ikke vært noen flere smittetilfeller, verken blant beboere eller ansatte, selv ikke etter at hjemmet igjen ble åpnet for besøkende i mai.

Selv om ukene med besøksforbud var krevende og vanskelige både for ensomme beboere, pårørende og ansatte, var det ikke bare en lettelse da dørene åpent igjen, forteller Saraby.

– Det var skummelt!

– Hver gang vi slipper noen inn her, utsetter vi oss for en risiko, sier hun og understreker at de har veldig strenge rutiner i forbindelse med besøk.

Og fordi folk utenfra ikke har den samme kunnskapen om smittevern som de ansatte, oppstår det fra tid til annen uheldige situasjoner i forbindelse med besøk, forteller avdelingssykepleier Camilla Sundsby.

– Vi hadde en på besøk som hadde med en pose druer som var helt rene og nyvasket. Men så spiste de fra samme posen begge to. Det medførte at beboeren måtte være i karantene i ti dager. Det er konsekvenser som de fra utsiden ikke forstår så lett, sier hun.

Navs dystre scenario: Det vil ta flere år for Norge å vende tilbake til normalen etter koronakrisen

Ekstra vanskelig for noen

Alt de besøkende har tatt på må sprites ned når de drar. Og under besøket må de holde avstand.

– Vi ser at de har veldig lyst på nærhet. Det er krevende, men det er viktig at det er strengt så vi kan holde dørene åpne, sier Saraby.

Selv om de ansatte gjorde det de kunne for å legge til rette for kontakt da hjemmet var stengt, blant annet via FaceTime og besøk utenfor vinduet, er de tydelige på at det ikke var en god situasjon. For noen ble det ekstra vanskelig.

– Vi har blant annet et ektepar hvor den ene bor her og den andre bor hjemme. De har ikke barn eller noe særlig nettverk, så ukene uten å kunne være sammen var tøffe, sier Saraby.

Samtidig som dørene stengte, forsvant også alle sosiale fellesaktivitetene, som det vanligvis er mange av.

– Det merker vi på beboerne. Det er en del her med kognitiv svikt, og for dem er det vanskelig å forstå hvorfor det plutselig ikke skjer noe. Det er leit å se. Da prøver vi kanskje å sette oss ned en liten stund, ta et slag Yatzy eller bare snakke sammen.

Saken fortsetter under bildet!

Eldrebyråd Robert Steen (Ap) besøkte Lillohjemmet på Grefsen i Oslo der institusjonsleder Teresa Dentoni (f.v.), tillitsvalgt i Fagforbundet Linda Saraby, tillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund Maria Vanessa Sletmo og avdelingssykepleier Camilla Sundsby fortalte om hvordan det er å jobbe under koronapandemien.

Eldrebyråd Robert Steen (Ap) besøkte Lillohjemmet på Grefsen i Oslo der institusjonsleder Teresa Dentoni (f.v.), tillitsvalgt i Fagforbundet Linda Saraby, tillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund Maria Vanessa Sletmo og avdelingssykepleier Camilla Sundsby fortalte om hvordan det er å jobbe under koronapandemien.

Leni Aurora Brækhus

Oslo i verdenstoppen

Eldrebyråd Robert Steen viser til at hver tredje sykehjemsbeboer som blir smittet, dør av covid-19. Og sier at man bare trenger å se til Sverige for å se hvor galt det kan gå dersom man ikke lykkes med å beskytte de mest sårbare under pandemien. Han mener den innsatsen som er gjort her til lands, ikke får nok oppmerksomhet.

– Når dere sørger for at folk ikke blir syke og ikke dør, er det ingen som skriver om det, men i motsatt fall, når folk blir syke og dør, får det veldig mye oppmerksomhet, sier han til de ansatte og fortsetter:

– Dere var her da det ikke skjedde, da folk ikke ble syke og ikke døde.

Han mener Oslo er i verdenstoppen når det gjelder resultater av smittevernarbeidet i sykehjem.

– Det er få byer i verden som har vært så gode som Oslo til å gjennomføre dette vanskelige oppdraget, sier eldrebyråden.

– Det er verdt å ta med seg når det blir mye og man blir sliten i tiden fremover.

Bussjåfør Ihsan har ingen korona-beskyttelse: – Jeg er redd for å bli smittet

Bekymret for høsten

Saraby tar til seg ordene fra Steen, selv om hun forteller at det ikke akkurat har føltes som det ikke skjedde.

For til tross for at ingen på Lillohjemmet har blitt smittet siden det ene tilfellet i mars, har koronaen vært til stede hele tiden for de ansatte. I tankene, i samtalene og i rutinene. Og slik vil det fortsetter å være i lang tid fremover. Det ble smitteutbruddene på sensommeren en påminnelse om.

– Jeg kjenner det i kroppen, vi er i beredskap hele tiden, sier hun.

Hun frykter det som kan komme i løpet av høsten og vinteren, og medgir at hun er litt bekymret for kollegene.

– Vi er slitne. Det er vi. Da dette kom i mars, rakk vi ikke grue oss, da handlet vi jo bare. Nå vet vi hva det innebærer å få smitte inn på hjemmet. Vi vet hvor krevende det er å stå i det. Men vi har lært vanvittig mye i denne perioden. Vi vet hvor viktig det er at vi følger prosedyrer og rutiner. Vi er drillet i det og har jevnlige kurs og raske oppdateringer. Så jeg er sikker på at vi skal få til dette igjen.

Warning
Annonse
Annonse