Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

I artikkelen «Den store nedstengningen», ført i pennen av Audun Gjerde, Malin Charlotte Engel Jensen og Johannes Sørbø fra kunnskapsavdelingen i Nav, tegnes det pessimistisk og optimistisk bilde av snittet for antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak for i år og neste år.

– I et pessimistisk scenario vil det bli atskillelig verre. Det betyr en vesentlig høyere ledighet i 2020 og 2021 enn i 2019. Flere bedrifter vil gå konkurs, og mange av de permitterte vil miste jobben helt. Virkningene av koronakrisen blir mer langvarige, sier Johannes Sørbø til FriFagbevegelse.

Rammer oljeindustrien

Dersom det dystre scenarioet utspiller seg i virkeligheten, vil snittet for antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak være 195.000 i 2020 og 173.000 i 2021. Tilsvarende tall for 2019 var 77.700.

Global økonomi vil i dette scenarioet bruke lengre tid på å hente seg inn, og det forventes at veksten tar seg langsomt opp mot slutten av 2021, skriver de tre Nav-ansatte i artikkelen fra 2. juni.

Les også: Norge fikk en ledighetskrise med koronaen. Sjekk hvilke steder som har fått merke det mest

– Konsekvensen er vedvarende lav oljepris i 2021 og en høyere ledighet blant arbeidstakere med bakgrunn i olje- og leverandørindustrien. Det siste vil særlig ramme Rogaland og andre geografiske regioner der industri med tilknytning til oljen er særlig viktig, presiserer Sørbø.

Langvarig for ungdom

I et negativt bilde ser Nav for seg at mange av tiltakene som ble iverksatt i midten av mars og senere lettet på, blir strammet inn igjen utover høsten som en konsekvens av en ny smittebølge.

– Gjeninnføring av nye smittevernstiltak vil bety at flere blir permittert på nytt, sier Sørbø.

Les også: Disse yrkene har vært mest etterspurt under koronakrisa. Se topp 30-lista

I dette scenarioet vil lavere internasjonal etterspørsel, oljepris og boliginvesteringer, og følgelig mer tilbakeholdne husholdninger, bidra til at ledigheten øker ytterligere innen blant annet industrien og bygg og anlegg. De tre artikkelforfatterne antar derfor at ledigheten vil øke igjen utover høsten.

– Mot slutten av året og inn i neste år antar vi at myndighetene igjen letter på smittevernstiltakene i Norge og internasjonalt, og at arbeidsmarkedet tar seg gradvis opp igjen det neste året, sier han.

Navs pessimistiske scenario betyr konkurser for flere bedrifter og at permitterte vil miste jobben helt.

Eirik Dahl Viggen

Langvarig for de yngre

Ungdommer som er ferdig med utdanningen i en periode med høy ledighet, og som er på vei inn på arbeidsmarkedet, vil få langvarige problemer i et slikt scenario, mener Johannes Sørbø.

– Det har vi sett ved tidligere ledighetssjokk. Ungdommer må ta dårligere betalte jobber og får ikke brukt kompetansen sin i like stor grad, sier seniorrådgiveren i Nav.

– I et slikt perspektiv vil de ta flere år før vi er tilbake til normalen før koronaen, legger han til.

Les også: 170.000 færre er permitterte nå enn da Norge stengte. Nav tror at nedgangen vil fortsette

For dem som hadde det vanskelig og sto uten jobb før koronakrisen, vil situasjonen bli enda verre. Det er fare for at en del vil falle ut av arbeidslivet for godt når en større grupper slåss om færre jobber.

– I stedet for at arbeidsplassene er der og bedriftene kan hente tilbake de som er permittert, vil disse jobbene forsvinne. Det tar lengre tid å skape nye arbeidsplasser, forteller han.

Spredning under kontroll

I det optimistiske scenarioet antar artikkelforfatterne at smittespredningen vil være svært lav og under kontroll, men at det heller ikke vil forekomme lokale utbrudd av betydning.

Med dette som bakteppe vil snittet for antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak være 156.000 i 2020 og 87.000 i 2021. Det anslås at ledigheten vil falle raskere gjennom sommeren og høsten og ytterligere neste år.

– Mot slutten av 2021 vil vi omtrent være tilbake til der vi var før koronakrisen gjorde seg gjeldende og nærmest stengte store deler av Norge over natta, forklarer Sørbø.

Det legges også til grunn at myndighetenes finans- og pengepolitiske virkemidler som er brukt for å sette fart på økonomien igjen, får godt fotfeste og fungerer avlastende på næringslivet.

Trykket vil være mer på inkluderingen av innvandrere og de med lav utdanning. Det er også de som lider mest når det går dårlig, sier Sørbø, som også legger til grunn at global økonomi henter seg relativt raskt inn igjen utover høsten og at oljeprisen tar seg opp mot slutten av året og inn i neste år.

Tilbakeblikk: Et halvt år med korona – Slik preget tiltakene Norge

Saken fortsetter under bildet.

Johannes Sørbø er seniorrådgiver i kunnskapsavdelingen i Nav.

Pressebilde

Et hovedscenario

Artikkelforfatterne redegjør også for et hovedscenario der det i snitt vil være 167.000 helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i år og 114.000 i 2021.

– I et slikt bilde ser vi for oss at regjeringens krisepakker, som skal lette byrden for næringslivet og sikre aktivitet under og etter krisen, gir en positiv effekt for utviklingen i økonomien, sier Johannes Sørbø.

Flere bedrifter enn normalt vil likevel gå konkurs, slik at en del av de permitterte mister jobben og blir ordinære arbeidssøkere. Det vil gjøre at ledigheten i litt større grad biter seg fast, ifølge artikkelen.

Det forventes også at veksten i fastlandsøkonomien vil ta seg noe opp utover høsten og i løpet av neste år, men at Norge vil være i en lavkonjunktur gjennom hele denne perioden.