JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
TO SCENARIER: Nav har tegnet et pessimistisk – og et optimistisk scenario av snittet for antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak for 2020 og 2021.

TO SCENARIER: Nav har tegnet et pessimistisk – og et optimistisk scenario av snittet for antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak for 2020 og 2021.

Grafikk: Kristin M. Johansen, LO Media

Nav med to scenarier for arbeidsledigheten

78.000 var ledige før koronaen. I år kan antallet i verste fall stige til 195.000

Det vil ta flere år for Norge å vende tilbake til normalen etter koronakrisen, ifølge Navs dystre scenario.



01.09.2020
12:10
11.09.2020 14:48

aslak@lomedia.no

I artikkelen «Den store nedstengningen», ført i pennen av Audun Gjerde, Malin Charlotte Engel Jensen og Johannes Sørbø fra kunnskapsavdelingen i Nav, tegnes det pessimistisk og optimistisk bilde av snittet for antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak for i år og neste år.

– I et pessimistisk scenario vil det bli atskillelig verre. Det betyr en vesentlig høyere ledighet i 2020 og 2021 enn i 2019. Flere bedrifter vil gå konkurs, og mange av de permitterte vil miste jobben helt. Virkningene av koronakrisen blir mer langvarige, sier Johannes Sørbø til FriFagbevegelse.

Rammer oljeindustrien

Dersom det dystre scenarioet utspiller seg i virkeligheten, vil snittet for antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak være 195.000 i 2020 og 173.000 i 2021. Tilsvarende tall for 2019 var 77.700.

Global økonomi vil i dette scenarioet bruke lengre tid på å hente seg inn, og det forventes at veksten tar seg langsomt opp mot slutten av 2021, skriver de tre Nav-ansatte i artikkelen fra 2. juni.

Les også: Norge fikk en ledighetskrise med koronaen. Sjekk hvilke steder som har fått merke det mest

– Konsekvensen er vedvarende lav oljepris i 2021 og en høyere ledighet blant arbeidstakere med bakgrunn i olje- og leverandørindustrien. Det siste vil særlig ramme Rogaland og andre geografiske regioner der industri med tilknytning til oljen er særlig viktig, presiserer Sørbø.

Langvarig for ungdom

I et negativt bilde ser Nav for seg at mange av tiltakene som ble iverksatt i midten av mars og senere lettet på, blir strammet inn igjen utover høsten som en konsekvens av en ny smittebølge.

– Gjeninnføring av nye smittevernstiltak vil bety at flere blir permittert på nytt, sier Sørbø.

Les også: Disse yrkene har vært mest etterspurt under koronakrisa. Se topp 30-lista

I dette scenarioet vil lavere internasjonal etterspørsel, oljepris og boliginvesteringer, og følgelig mer tilbakeholdne husholdninger, bidra til at ledigheten øker ytterligere innen blant annet industrien og bygg og anlegg. De tre artikkelforfatterne antar derfor at ledigheten vil øke igjen utover høsten.

– Mot slutten av året og inn i neste år antar vi at myndighetene igjen letter på smittevernstiltakene i Norge og internasjonalt, og at arbeidsmarkedet tar seg gradvis opp igjen det neste året, sier han.

Navs pessimistiske scenario betyr konkurser for flere bedrifter og at permitterte vil miste jobben helt.

Navs pessimistiske scenario betyr konkurser for flere bedrifter og at permitterte vil miste jobben helt.

Eirik Dahl Viggen

Langvarig for de yngre

Ungdommer som er ferdig med utdanningen i en periode med høy ledighet, og som er på vei inn på arbeidsmarkedet, vil få langvarige problemer i et slikt scenario, mener Johannes Sørbø.

– Det har vi sett ved tidligere ledighetssjokk. Ungdommer må ta dårligere betalte jobber og får ikke brukt kompetansen sin i like stor grad, sier seniorrådgiveren i Nav.

– I et slikt perspektiv vil de ta flere år før vi er tilbake til normalen før koronaen, legger han til.

Les også: 170.000 færre er permitterte nå enn da Norge stengte. Nav tror at nedgangen vil fortsette

For dem som hadde det vanskelig og sto uten jobb før koronakrisen, vil situasjonen bli enda verre. Det er fare for at en del vil falle ut av arbeidslivet for godt når en større grupper slåss om færre jobber.

– I stedet for at arbeidsplassene er der og bedriftene kan hente tilbake de som er permittert, vil disse jobbene forsvinne. Det tar lengre tid å skape nye arbeidsplasser, forteller han.

Spredning under kontroll

I det optimistiske scenarioet antar artikkelforfatterne at smittespredningen vil være svært lav og under kontroll, men at det heller ikke vil forekomme lokale utbrudd av betydning.

Med dette som bakteppe vil snittet for antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak være 156.000 i 2020 og 87.000 i 2021. Det anslås at ledigheten vil falle raskere gjennom sommeren og høsten og ytterligere neste år.

– Mot slutten av 2021 vil vi omtrent være tilbake til der vi var før koronakrisen gjorde seg gjeldende og nærmest stengte store deler av Norge over natta, forklarer Sørbø.

Det legges også til grunn at myndighetenes finans- og pengepolitiske virkemidler som er brukt for å sette fart på økonomien igjen, får godt fotfeste og fungerer avlastende på næringslivet.

Trykket vil være mer på inkluderingen av innvandrere og de med lav utdanning. Det er også de som lider mest når det går dårlig, sier Sørbø, som også legger til grunn at global økonomi henter seg relativt raskt inn igjen utover høsten og at oljeprisen tar seg opp mot slutten av året og inn i neste år.

Tilbakeblikk: Et halvt år med korona – Slik preget tiltakene Norge

Saken fortsetter under bildet.

Johannes Sørbø er seniorrådgiver i kunnskapsavdelingen i Nav.

Johannes Sørbø er seniorrådgiver i kunnskapsavdelingen i Nav.

Pressebilde

Et hovedscenario

Artikkelforfatterne redegjør også for et hovedscenario der det i snitt vil være 167.000 helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i år og 114.000 i 2021.

– I et slikt bilde ser vi for oss at regjeringens krisepakker, som skal lette byrden for næringslivet og sikre aktivitet under og etter krisen, gir en positiv effekt for utviklingen i økonomien, sier Johannes Sørbø.

Flere bedrifter enn normalt vil likevel gå konkurs, slik at en del av de permitterte mister jobben og blir ordinære arbeidssøkere. Det vil gjøre at ledigheten i litt større grad biter seg fast, ifølge artikkelen.

Det forventes også at veksten i fastlandsøkonomien vil ta seg noe opp utover høsten og i løpet av neste år, men at Norge vil være i en lavkonjunktur gjennom hele denne perioden.

Scenarioene fra Nav

Dette er forutsetningene som er lagt til grunn for et pessimistisk scenario:

• Ny smittebølge i løpet av høsten gjør at flere av tiltakene som oppheves på våren og forsommeren må strammes inn igjen.

• Flere bedrifter må legge ned virksomheten og mange av de permitterte skifter status til ordinære ledige.

• En svært forsiktig tilpasning fra husholdningene.

• Stor nedgang i internasjonal økonomi i 2020, men veksten tar seg sakte opp neste år.

Dette er forutsetningene som er lagt til grunn for et optimistisk scenario:

• Svært lav smittespredning og ingen ny smittebølge.

• Flere bedrifter må legge ned virksomheten sammenlignet med et normalår, men betydelig færre enn i de to andre scenarioene.

• En liten nedgang i internasjonal økonomi år, men veksten tar seg opp i andre halvår og inn i 2021.

Dette er forutsetningene som er lagt til grunn for et hovedscenario:

• Smittetoppen er nådd og smitten holdes under kontroll. Det er ikke usannsynlig med lokale smitteutbrudd, men disse vil holdes under kontroll ved hjelp av testing, smittesporing og isolasjon.

• En del bedrifter må legge ned virksomheten og en del av de permitterte skifter status til ordinære ledige.

• En noe tilbakeholden tilpasning fra husholdningene.

• Nedgang i internasjonal økonomi i 2020, men veksten tar seg opp mot slutten av året og inn i neste år.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
01.09.2020
12:10
11.09.2020 14:48



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen