Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Jeg forventer at man nå virkelig får gjort et krafttak mot isolasjon og tvangsmiddelbruk i fengslene, sier direktør for Norges Institusjon for Menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad.

NIM har til oppgave å rådgi myndighetene og spre kunnskap om menneskerettigheter i befolkningen. Å sikre innsattes menneskerettigheter har lenge stått øverst på agendaen.

Noen forbedringer har skjedd under nåværende regjering, ifølge Mestad:

Ressursteam for de mest sårbare innsatte, og Ila fengsel og forvaringsanstalt får ei forsterket fellesskapsavdeling. Men gode enkelttiltak dekker ikke alle manglene.

Mye lest: Antallet psykisk syke innsatte uroer fengselsbetjentene: – Vi har ikke psykiatrikompetanse

Saken fortsetter under bildet.

Direktør for Norges Institusjon for Menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad.

NIM

Psykisk helse

I 2018 hadde 25 prosent av innsatte psykiske helsebehov i en grad som ansatte ikke hadde kompetanse til å håndtere. Resultatet er økt bruk av isolasjon, som så forverrer psykisk helse.

– Dette er en varslet utvikling. Det blir en ond sirkel, og svært krevende for fengslene. Isolasjon kan undergrave hele det rehabiliterende formålet med kriminalomsorgen. Det er dypt alvorlig for den enkelte innsatte, men påfører også samfunnet store kostnader etter soning, påpeker Mestad.

Hovedregelen i fengsel er rett til samvær med andre. Utelukkelse fra fellesskap, eller isolasjon som det gjerne kalles, krever en særlig begrunnelse. Sivilombudsmannens rapporter viser likevel en høy andel isolasjon som ikke er besluttet med vedtak. Det kan ifølge Mestad være brudd på menneskerettighetene.

– Disse forholdene synliggjør at Straffegjennomføringsloven må gjennomgås for å få presisert menneskerettighetskravene under soning, og sikre ivaretakelsen av retten til helse. Dette krever tydelige politiske prioriteringer.

Les også: Regjeringa presser kriminalomsorgen i retning av private løsninger, hevder NFF. Dette sier Høyre