Partiene svarer om psykisk helse i fengslene:
Antallet psykisk syke innsatte uroer fengselsbetjentene: – Vi har ikke psykiatrikompetanse
Fengslene har blitt oppsamlingspunkt for tung psykiatri. De ansatte i Skien fengsel ønsker seg et politisk flertall som gir dem nok ressurser til å hjelpe.
KRAV: Fengselsbetjent Jeanette (t.v.) forventer et kraftig løft for fengselspsykiatrien og får støtte fra kollega Liz.
Eirik Dahl Viggen
edv@lomedia.no
– Mange innsatte kommer hit med traumer i bagasjen. Vi har hatt tidligere barnesoldater, de drar med seg hele fortida si inn til soning, forteller fengselsbetjent Jeanette, som ikke ønsker etternavnet på trykk.
Etter hvert som sykehuspsykiatrien har stengt ned døgnplassene sine, ender flere syke opp på lukket fengselsavdeling isteden. Det er neppe det rette stedet, skal vi tro fengselsbetjentene i Telemark fengsel, Skien avdeling. De jobber på høyeste sikkerhetsnivå med 82 mannlige innsatte.
HVA SIER PARTIENE OM FENGSELSPSYKIATRIEN? SE LENGER NEDE I SAKEN
Jeanette har vært ansatt i her siden starten av 2000-tallet og ser ei klar utvikling: Mer psykiatri, mer kompliserte forhistorier, mer krevende arbeidshverdag. Etter at de fleste med kortere dommer har begynt å sone hjemme med fotlenke, fylles plassene i Skien av innsatte dømt for grov vold, drap og seksuelle overgrep. Fengselet har fortsatt svært tidsbegrenset tilgang til psykolog og psykiater. De ansatte har store forventninger til et nyvalgt storting: Noe må gjøres.
Psykisk syke fanger kommer i retur: – Situasjonen er uholdbar, advarer de ansatte
Begrenset helsehjelp
Høyre gikk i 2013 til valg med planer om et nasjonalt løft for psykiatrien. Ila fengsel og forvaringsanstalt får sin egen påkostede enhet beregnet på noen av de tyngste tilfellene. Men i Skien har de ikke merket et bredt løft.
– Vi har blitt bedre på å kartlegge folk ved fengsling, så vi vet mer om behovene deres. Spørsmålet er hva vi så gjør. Vi har ikke psykiatrikompetanse og er ikke behandlere, sier Jeanette.
De har psykolog og psykiater inne noen timer i uka. Men konsultasjonstida er ikke lang, ofte bare til klokka 13.
– Vi kunne gjerne hatt en fast psykiater eller psykolog her på heltid. Vi kommer til kort, sier Jeanette.
Det er onsdag og en måned til valget. Betjentene virker engasjerte. Samtlige av de sju inne på vaktrommet har opplevd uønskede hendelser på jobb som har satt en støkk i dem.
– Ikke daglig, men det skjer stadig. Selvdrap, og forsøk på det, utagering, hyling og skriking, spytting, kasting av avføring. Men jeg har valgt dette yrket og trives med jobben, sier Jeanette, som opplever god støtte fra kollegene.
– Jeg gruer meg ikke til å gå på vakt, men iblant kjenner man at man er sliten.
Tar sitt eget liv: 43 selvmord bak murene på 15 år
Saken fortsetter under bildet.
KRAV: Fengselsbetjent Jeanette forventer et kraftig løft for fengselspsykiatrien.
Eirik Dahl Viggen
Svingdøra
Innsatte de sender til psykiatrisk behandling, kommer ofte i rask retur fra spesialisthelsetjenesten: Den innsatte var ikke syk nok, eller så vanskelig å behandle at han ikke kan legges inn. Ofte handler det om permanente personlighetsavvik, ikke sykdom som kunne vært behandlet. Ifølge en undersøkelse ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i 2014, hadde 73 prosent av et representativt utvalg innsatte i norske fengsler klare tegn på personlighetsforstyrrelse, 42 prosent hadde en angstlidelse og 23 prosent en depressiv lidelse.
Fengselet i Skien har ei egen celleavdeling med særlig høy sikkerhet (SHS). Her har fengselet under sittende regjering fått midler til å oppbemanne, i takt med økende trykk. Men ressursbruken går med til ren sikkerhet når den innsatte er ute av cella, forteller fengselsbetjentene, ikke til å drive miljøarbeid.
Psykisk krevende
Det kan være tøft å høre på og ta inn over seg hvordan innsatte har hatt det gjennom oppveksten og voksenlivet, forteller fungerende leder for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund i Skien fengsel, Kenneth Gunleikskås. Men det er jobben deres å prate med innsatte om disse tingene, selv uten utdanning som spesialisthelsepersonell. En kollega med lang fartstid oppsummerer den politiske situasjonen før valget:
– Det betyr lite for politikerne hva vi driver med i fengslene, for det er ikke en sak du vinner stemmer på; De tjener ikke noe på det politisk. Vi savner trøkk ovenfra, inkludert fra direktoratet, om hva vi skal drive med. De virker mest opptatt av å registrere hendelser for å kunne ha ryggen fri i tilfelle noen reiser sak, ikke å gjøre noe med årsakene. Jeg opplever at mye av det positive som skjer, er drevet fram nedenfra gulvet, og at vi må styre det selv.
Dette mener partiene om psykisk helse for innsatte i fengsel:
Frida Melvær (H): – Høyre og samarbeidspartiene har iverksatt en rekke tiltak for å styrke tilbudet for innsatte med psykiske helseutfordringer: Bedre fysisk tilrettelegging for aktivitet og fellesskap, i tillegg til at vertskommunene har fått midler for ta ansvar for helse og omsorgstjenester. Det skal etableres stedlige spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle fengsler. Vil sette ned et offentlig ekspertutvalg for å utrede bedre samarbeid mellom kriminalomsorgen og helse- og omsorgstjenesten. Vil se på et nytt boalternativ for de få, tyngst psykisk syke innsatte.
Carl Erik Grimstad (V): – Venstre vil få mer helse- og sosialfaglig kompetanse inn i fengslene. Bedre kartlegging fra start av innsattes helse, med planer for videre oppfølging. Rusmestringsenheter/Stifinnerenheter i alle fengsler.
KrF vil fortsette å styrke tilstedeværelsen innen psykisk helsevern og rusmestringsenheter i kriminalomsorgen, samt tilbud om utdanning, arbeidspraksis, helsehjelp, tilbud om rusbehandling og et godt samtaletilbud. Redusere bruken av isolasjon og styrke oppfølging etter soning. Satsingen er ikke tallfestet.
MDG vil bruke langt større midler til å oppruste psykiske helsetjenester på alle nivåer av helsevesenet, og til å sørge for at rusavhengige blir møtt med helsetilbud og omsorg, ikke straff. MDG vil ha 15 millioner kroner ekstra til kriminalomsorgen, inkludert styrking av psykisk helsetilbud.
Maria Aasen Svensrud (Ap): – Ap mener at alvorlig syke mennesker ikke skal være i fengsel, men få helsebehandling. Dette løses ved å styrke den generelle kapasiteten innen psykiatri, og ha nok kompetente folk på jobb i fengslene. Bemanningen må styrkes, rehabiliterende programmer gjeninnføres og samarbeid bygges opp med spesialisthelsetjenesten – som ved den forsterkede avdelingen på Ila. Ap vil etablere sikkerhetshjem for alvorlig psykisk syke innsatte i et tett samarbeid mellom kriminalomsorgen og helseforetakene. Satsingen er i første omgang på 100 millioner i tillegg til regjeringens budsjett for kriminalomsorgen, med en påfølgene opptrapping i årene framover.
Petter Eide (SV): – SVs krav nummer én er at de psykisk syke i fengsel må overføres til helsevesenet. Vi ønsker å frita Kriminalomsorgen for ansvar for denne gruppa. Det vil gi en redusert utgift på justisbudsjettet og en økning av helsebudsjettet for å bygge opp helsetjenester med en stor grad av sikkerhet. Satsingen er ikke tallfestet.
Seher Aydar (Rødt): – Rødt vil øke bevilgningene til kriminalomsorgen med 45 millioner kroner for å styrke førstelinja, motvirke isolasjon og bedre rehabiliteringen. Vi vil øke tilskudd til rusforebyggende innsats, ettervern og rusmestringsenheter i fengselshelsetjenesten.
Flere saker
Dette mener partiene om psykisk helse for innsatte i fengsel:
Frida Melvær (H): – Høyre og samarbeidspartiene har iverksatt en rekke tiltak for å styrke tilbudet for innsatte med psykiske helseutfordringer: Bedre fysisk tilrettelegging for aktivitet og fellesskap, i tillegg til at vertskommunene har fått midler for ta ansvar for helse og omsorgstjenester. Det skal etableres stedlige spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle fengsler. Vil sette ned et offentlig ekspertutvalg for å utrede bedre samarbeid mellom kriminalomsorgen og helse- og omsorgstjenesten. Vil se på et nytt boalternativ for de få, tyngst psykisk syke innsatte.
Carl Erik Grimstad (V): – Venstre vil få mer helse- og sosialfaglig kompetanse inn i fengslene. Bedre kartlegging fra start av innsattes helse, med planer for videre oppfølging. Rusmestringsenheter/Stifinnerenheter i alle fengsler.
KrF vil fortsette å styrke tilstedeværelsen innen psykisk helsevern og rusmestringsenheter i kriminalomsorgen, samt tilbud om utdanning, arbeidspraksis, helsehjelp, tilbud om rusbehandling og et godt samtaletilbud. Redusere bruken av isolasjon og styrke oppfølging etter soning. Satsingen er ikke tallfestet.
MDG vil bruke langt større midler til å oppruste psykiske helsetjenester på alle nivåer av helsevesenet, og til å sørge for at rusavhengige blir møtt med helsetilbud og omsorg, ikke straff. MDG vil ha 15 millioner kroner ekstra til kriminalomsorgen, inkludert styrking av psykisk helsetilbud.
Maria Aasen Svensrud (Ap): – Ap mener at alvorlig syke mennesker ikke skal være i fengsel, men få helsebehandling. Dette løses ved å styrke den generelle kapasiteten innen psykiatri, og ha nok kompetente folk på jobb i fengslene. Bemanningen må styrkes, rehabiliterende programmer gjeninnføres og samarbeid bygges opp med spesialisthelsetjenesten – som ved den forsterkede avdelingen på Ila. Ap vil etablere sikkerhetshjem for alvorlig psykisk syke innsatte i et tett samarbeid mellom kriminalomsorgen og helseforetakene. Satsingen er i første omgang på 100 millioner i tillegg til regjeringens budsjett for kriminalomsorgen, med en påfølgene opptrapping i årene framover.
Petter Eide (SV): – SVs krav nummer én er at de psykisk syke i fengsel må overføres til helsevesenet. Vi ønsker å frita Kriminalomsorgen for ansvar for denne gruppa. Det vil gi en redusert utgift på justisbudsjettet og en økning av helsebudsjettet for å bygge opp helsetjenester med en stor grad av sikkerhet. Satsingen er ikke tallfestet.
Seher Aydar (Rødt): – Rødt vil øke bevilgningene til kriminalomsorgen med 45 millioner kroner for å styrke førstelinja, motvirke isolasjon og bedre rehabiliteringen. Vi vil øke tilskudd til rusforebyggende innsats, ettervern og rusmestringsenheter i fengselshelsetjenesten.
