JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
SLITASJE: Kjell-Marius Jøntvedt (42) i vaktbua på avd. A restriktiv avdeling forteller om slitne ansatte.

SLITASJE: Kjell-Marius Jøntvedt (42) i vaktbua på avd. A restriktiv avdeling forteller om slitne ansatte.

Eirik Dahl Viggen

Mer psykiatri, lite ressurser

Psykisk syke fanger kommer i retur: – Situasjonen er uholdbar, advarer de ansatte

Flere psykisk syke kommer inn på Ringerike fengsel under pandemien. De får nøyaktig samme be­manning som normalt fungerende.


14.07.2021
07:00
14.07.2021 09:10

edv@lomedia.no

En tynn, krumbøyd mann kommer ut i korridoren kun iført shorts. Ryggen spenner et arrete lerret over knoklene: Merker etter skraping, pisking og sigarettglør. Han soner den åttende av seksti dager i varetekt.

– Jeg har det bedre nå. Forrige gang var jeg så skuffa og lei meg siden jeg mistet venner og leiligheten under avrusinga.

Arrene har ulik alder, men mange har kommet en gang mellom nå og sist han satt inne på restriktiv avdeling A på Ringerike fengsel. De får stadig flere innsatte med psykiske helseutfordringer. Pandemien ser ut til å forsterke tendensen: Når færre organiserte narkotika- og vinningskriminelle kommer over grensa, har politiet tid til å arrestere folk som utagerer og skaper uro, mange av dem med psykisk sykdom, mange med russkader. Noen har også utviklingshemming. For å skjerme samfunnet, holdes de innelåst.

Tall: 43 selvmord bak murene på 15 år

Ringerne

Kjell-Marius Jøntvedt (42) har vært ansatt her som fengselsbetjent i 11 år.

– Jeg har merket ei klar forandring, med flere psykisk syke enn før. Men vi har ingen psykiatrisk avdeling, bare de vanlige cellene og aktivitetene.

Brrr brr – brr brr. Ringelyden fra interntelefonen avbryter praten. En innsatt søker oppmerksomhet ved å ringe, så legge på uten et ord. Brr brr – brr brr. De må kutte linja et øyeblikk, så han ikke sperrer for andre. Noen minutter senere åpner de opp igjen, for de må følge med på om det skjer noe reelt. Brr brr – brr brr, stillhet. Slik går dagen i vaktrommet.

Kriminalomsorgen har de siste åra kuttet drastisk i fengslenes vikarbruk, tilsvarende flere hundre årsverk siden 2014. Det betyr at varierende arbeidskraftbehov, som ved utagering og selvmordsforsøk og andre kritiske situasjoner, må løses med overtid.

– Vi som jobber her er slitne, for vi ser at vi ikke klarer å dekke behovene til de som sitter her. For en del av dem er ikke dette det rette stedet å være, sier Jøntvedt.

Kriminalomsorgen bruker også bare en tredjedel så mye på å kurse ansatte sammenliknet med 2014. Ringerike fengsel hadde på 2000-tallet regelmessig veiledning av ansatte sammen med psykolog. Det er det slutt på. De må stole på sin egen erfaring, som starter fra dag én på avdelinga.

Denne skaper debatt: Agder fengsel fyller ett år. Det markeres med kraftige innsparinger

Mental maktkamp

Hendene til aspiranten skjelver idet han åpner celledøra og rekker fram makrell på boks og to kokte egg til den innsatte.

– Jeg sa tre egg ikke to! kommer det bestemt inne fra cella.

– Ok, jeg henter ett til, svarer aspiranten i et minst mulig provoserende tonefall.

– Hva er det med deg da, du virker litt eh…, sier den innsatte nonchalant.

Innsatte her på restriktiv avdeling A tilbringer 16–22 timer daglig innesperret på cella. Rundt halvparten av dem som sitter på avdelinga, sliter med paranoia og selvmordstanker, forteller avdelingsleder Henriette Viker. Med fem-seks fengselsbetjenter på inntil 30 innsatte, betyr det begrenset tid i fellesskap.

– Alle fengsler har det travelt. Vi må bare oppmuntre de ansatte, sier Viker.

(Saken fortsetter under bildet)

TYNT BEMANNET: – Fem betjenter på 30 innsatte er altfor lite for denne gruppa, advarer avdelingsleder Henriette Viker (47).

TYNT BEMANNET: – Fem betjenter på 30 innsatte er altfor lite for denne gruppa, advarer avdelingsleder Henriette Viker (47).

Eirik Dahl Viggen

Utafor vaktrommet passerer en tettbygd innsatt pleksiglasset og legger hendene i kvelertak rundt halsen sin mens han slår opp øynene mot vakthavende. En oppgitt gest eller en trussel? Fengselsbetjentene er vant til slikt.

– Det surrer og går, sier Malin Anette Klund (31), fungerende operativ leder på avdeling A.

Siden hun startet på Ringerike fengsel i 2014, har hun sett mye sviktende helse. Men under pandemien har det tatt litt av. Spørsmålet er om soninga har noen rehabiliterende effekt, eller kun er for å skjerme og oppbevare.

(Saken fortsetter under bildet)

KONTROLL: Malin Anette Klund (31) holder så vidt hodet over vannet som operativ leder på restriktiv avdeling.

KONTROLL: Malin Anette Klund (31) holder så vidt hodet over vannet som operativ leder på restriktiv avdeling.

Eirik Dahl Viggen

Vrangforestillinger

– En innsatt kan være her et år, uten at det skjer noen utvikling, sier Klund.

I vinter skulle Klund ta med ei gruppe ut for lufting ved fotballbanen. En i gruppa kom ut i t-skjorte, shorts og slippers.

– Resten av gruppa sto og ventet på meg. Jeg prøvde å forklare at vi skulle være ute i en time, at han måtte kle seg varmere, men han mente det var nok. Han ble stående og fryse hele den timen.

Mye lest: – Utopisk å jobbe i fengsel etter fylte 63

Botrening er et stort behov for mange av de innsatte her, men fengselet har ingen ekstra ressurser til slikt. Personlighetsforstyrrelser, nedsatte kognitive evner, vrangforestillinger – på Ringerike fengsel finnes det meste. For tida har de to-tre med sannsynlig utviklingshemming. Én har ikke språk. De kan være her i ukevis før de får plass i tvungen omsorg. Andre kan ha russkader. En innsatt er overbevist om at han er en tilreisende vampyr fra en annen planet. At jorda er underlagt en global konspirasjon under illuminati-ordenen.

– Jeg kjenner at vi kommer til kort, sier Klund.

– Som operativ leder står du ansvarlig for å vurdere hva som er best for innsatte. For eksempel nå det siste døgnet da vi har brukt beltesenga. Da koker det i toppen.

(Saken fortsetter under bildet)

Malin Anette Klund (31), fungerende operativ leder

Malin Anette Klund (31), fungerende operativ leder

Eirik Dahl Viggen

Kasteballer

Beltesenga står stablet på skrå inntil ei av sikkerhetscellene. Den ble brukt dagen før dette intervjuet. En innsatt hadde tatt fart med hodet først inn i veggen, og truet med å skade seg selv om han ikke ble lagt i reimer.

Denne morgenen halter mannen stille gjennom hvitmalte ganger, flankert av fem fengselsbetjenter på vei til bilen som skal frakte ham til et annet fengsel, for miljøskifte. I bytte må Ringerike ta imot en innsatt fra det andre fengselet.

Samme dag skal den nyankomne prøve å ta livet sitt ved kvelning. Han blir innlagt på sykehus med vakthold, senere overført til psykiatrisk avdeling.

På vei ut i luftegården får Klund et anrop. Hun får beskjed om at en tredje innsatt, som fengselets lege og psykiater besluttet å få innlagt dagen i forveien, likevel ikke anses syk nok av sykehuset. Betjentene bes vennligst komme og hente den avviste pasienten.

– Avdeling A hos oss har mange av de samme innsatte som er i målgruppa for den nasjonale forsterkede fellesskapsavdelinga på Ila. Bare uten de samme ressursene. Fengselsbetjentene driver brannslukking innafor sitt område istedenfor å kunne jobbe målrettet inn mot denne gruppa, sier fengselsleder på Ringerike fengsel, Stine Berger.

De tar de innsatte ut på fysisk aktivitet, trening og mest mulig tid ute i frisk luft de 2–8 timene med utlåsing. Et uttalt mål ifølge sjefen, er at de innsatte skal bli rolige.

Mye delt: Første domfelte med GPS-fotlenke: – Jeg ville heller sittet i fengsel

(Saken fortsetter under bildet)

ENDRING: Fengselsleder Stine Berger har arbeidet på Ringerike siden 2004 og ser mer psykiatri i fengselet.

ENDRING: Fengselsleder Stine Berger har arbeidet på Ringerike siden 2004 og ser mer psykiatri i fengselet.

Eirik Dahl Viggen

Aktivisering

Aktiviseringsteam, et tiltak for å forebygge isolasjonsskader, skal fra i år opprettes ved et fengsel i hver region. Ringerike har hatt sitt team siden 2019, med øremerkede midler fra region sør, og med gode resultater. Teamet betyr tre ekstra stillinger. Disse er fritatt rutineoppgaver, og teller slik ikke inn i bemanninga for å sikre innsatte. Teamet tar innsatte ved innkomstavdelinga eller ved isolasjonsboenheten med på kaffe, spill og samtaler. Det skal sikre minst to timer menneskelig kontakt daglig. Alt under to timer føres som avvik.

– Tida går med på å holde dem i sjakk, fra dag til dag. Vi forsøker å tilfører noe normalt i hverdagen. Det kan virke preventivt, sier Stine Berger.

Sist høst var det tvil om aktiviseringsteamet skulle videreføres, men bevilgninga kom til slutt. Å miste det, ville ifølge Berger vært et stort tilbakeslag.

Fengselet samarbeider med distriktspsykiatrien i Vestre Viken og fikk nylig trappet opp tilbudet med psykiater i fengselet til to dager i uka. Fra august starter en psykolog i 50 prosent stilling. Berger skulle ønske at de ansatte igjen kunne få mulighet til veiledning.

(Saken fortsetter under bildet)

HOBBY: En innsatt på restriktiv avdeling får dagene til å gå med å brette papirfigurer. De innsatte tilbringer 16–22 timer innelåst på cella per døgn.

HOBBY: En innsatt på restriktiv avdeling får dagene til å gå med å brette papirfigurer. De innsatte tilbringer 16–22 timer innelåst på cella per døgn.

Eirik Dahl Viggen

Origami mot tiden

– Vi ser at våre ansatte ikke har tid. At de kjemper med dårlig samvittighet over å ikke strekke til, sier avdelingsleder Henriette Viker.

Hun tviler på om fengselsoppholdene har noen rehabiliterende effekt for de mest ressurssvake.

– Vi passer på dem her. Noen har det bedre hos oss enn ute, de får mat, ei seng, ro. Når de løslates, har vi ingen påvirkning lenger, de setter seg på bussen og er vekk. Mange havner nok rett tilbake i rusmiljøet.

Mannen med arrene på ryggen har funnet et tidsfordriv. Han bretter fargerike papirkuber. Hver kube tar bare 20 minutter å fullføre, konstaterer han med en viss stolthet. Det er en dyr produksjon. Med driftskostnaden på høy sikkerhet, vil det to måneder lange oppholdet hans koste samfunnet over 190 000 kroner. Spørsmålet er hva vi får igjen.

SÅRBARE: Selvskading og selvmordsforsøk er utbredt blant de innsatte. Fengselet er siste skanse for å fange dem opp.

SÅRBARE: Selvskading og selvmordsforsøk er utbredt blant de innsatte. Fengselet er siste skanse for å fange dem opp.

Eirik Dahl Viggen

Psykisk helse i fengsel

Psykiske lidelser og avvik er langt mer utbredt blant innsatte enn ellers i befolkninga. En undersøkelse ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse sør-øst i 2014, fant at:

42 prosent hadde en angstlidelse

23 prosent hadde en depressiv lidelse

3,3 prosent hadde hatt symptomer forenlig med pågående psykose

12 prosent hadde flere risikofaktorer for selvmord

73 prosent hadde personlighetsforstyrrelse

18 prosent hadde ADHD

Ifølge en rapport fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter i 2020, har ca. 10 prosent av innsatte utviklingshemming.

Opptrapping for psykisk helse

Regjeringa bestemte i 2020 å etablere en egen områdefunksjon for psykisk helsevern og rusbehandling i fengslene, for å sikre innsatte tilgang til likeverdig helsetilbud.

Tjenesten skal på plass i hvert fengsel i 2021, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Som operativ leder står du ansvarlig for å vurdere hva som er best for innsatte. Nå som vi har brukt beltesenga, koker det i toppen.

Operativ leder Malin Anette Klund

Vi har mange av den samme gruppa innsatte som den nasjonale forsterkede fellesskapsavdelinga på Ila, bare uten de samme ressursene. Fengsels­betjentene driver brannslukking. Fengselsleder Stine Berger

14.07.2021
07:00
14.07.2021 09:10

Psykisk helse i fengsel

Psykiske lidelser og avvik er langt mer utbredt blant innsatte enn ellers i befolkninga. En undersøkelse ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse sør-øst i 2014, fant at:

42 prosent hadde en angstlidelse

23 prosent hadde en depressiv lidelse

3,3 prosent hadde hatt symptomer forenlig med pågående psykose

12 prosent hadde flere risikofaktorer for selvmord

73 prosent hadde personlighetsforstyrrelse

18 prosent hadde ADHD

Ifølge en rapport fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter i 2020, har ca. 10 prosent av innsatte utviklingshemming.

Opptrapping for psykisk helse

Regjeringa bestemte i 2020 å etablere en egen områdefunksjon for psykisk helsevern og rusbehandling i fengslene, for å sikre innsatte tilgang til likeverdig helsetilbud.

Tjenesten skal på plass i hvert fengsel i 2021, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.




Mest lest

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

Jan-Erik Østlie

Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Simen Aker Grimsrud

Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

Privat

Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

NTB

61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt

Kommentar

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Tormod Ytrehus

Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Alf Ragnar Olsen

Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler  seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

Ole Dag Kvamme

Nadija går postruta med skuddsikker vest

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Colourbox

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene


Flere saker