JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Høring i justiskomiteen:

Regjeringa presser kriminalomsorgen i retning av private løsninger, hevder NFF. Dette sier Høyre

Private og ideelle organisasjoner er til stor hjelp med tilbakeføring til samfunnet, men de vil ikke erstatte den offentlige kriminalomsorgen, ifølge Frida Melvær (H).
AVVISER SNIKPRIVATISERING: De planlagte sammenslåingene er ikke ledd i å presse deler av kriminalomsorgen over til private aktører, forsikrer Høyre.

AVVISER SNIKPRIVATISERING: De planlagte sammenslåingene er ikke ledd i å presse deler av kriminalomsorgen over til private aktører, forsikrer Høyre.

Eivind Senneset

edv@lomedia.no

Når fengsler og friomsorg planlegges sammenslått under større enheter, er det «en avledningsmanøver» og et ledd i å presse kriminalomsorgen i retning private løsninger. Det hevder forbundsleder Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF).

Uttalelsen kom under tirsdagens høring i Stortinget om endringer i straffegjennomføringsloven.

Frida Melvær (H) sitter i justiskomiteen, som fram til 9. februar behandler lovforslaget. Hun finner påstanden om privatisering merkelig.

– Vi har ingen intensjon om å privatisere kriminalomsorgen, så hvor han tar dette fra er vanskelig å se, skriver Melvær i en epost til NFF-magasinet.

Saken fortsetter under bildet.

Frida Melvær (H) lover tilføring av ressurser til både fengsler og friomsorg.

Frida Melvær (H) lover tilføring av ressurser til både fengsler og friomsorg.

Øyvind Aukrust

Melvær understreker at kriminalomsorgen får mye god hjelp fra private og ideelle organisasjoner, særlig innen tilbakeføring til samfunnet etter soning. Det erstatter likevel ikke en offentlig drevet kriminalomsorg, skriver hun.

Regjeringa ønsker å legge ned Kriminalomsorgens fem regioner og erstatte dem med 12 enheter direkte underlagt Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

Ifølge regjeringa vil det gi bedre kriminalomsorg, med sterkere lokale enheter, likebehandling av domfelte, og bedre flyt mellom høyere og lavere sikkerhetsnivå og soning i frihet.

Bak Prop. 143 L (2019–2020) ligger også intensjonen om å bruke mindre penger på administrasjon, mer til arbeid med fengslede og domfelte.

Ap: – Dette er sentralisering

– Det er et sentralisering når 70 fengsler og friomsorgskontorer er tenkt sammenslått til det som i realiteten er 12 regioner med et tungt KDI på toppen, sier en av Arbeiderpartiets representanter i Stortingets justiskomité, Maria Aasen-Svensrud til NFF-magasinet.

– Vi kjenner høyrepolitikk når vi ser den. De kaller det effektivisering, sømløshet og slanking av offentlig sektor. Vi vet at når man vil slanke offentlig sektor, betyr det å åpne døra for private aktører, sier Aasen-Svensrud.

Saken fortsetter under bildet.

Maria Aasen-Svensrud (Ap) vil sende forslaget tilbake til regjeringa med beskjed om å gjøre grundigere arbeid.

Maria Aasen-Svensrud (Ap) vil sende forslaget tilbake til regjeringa med beskjed om å gjøre grundigere arbeid.

Ole Palmstrøm

Ingenting tilsier at omorganiseringa vil styrke verken bemanning, innhold i soninga eller rehabiliteringa an straffedømte, mener hun. Regjeringa svarer derfor ikke på noen av de spørsmålene som er reist av ansattes organisasjoner og samfunnet for øvrig de seinere åra, sier justispolitikeren som selv har bakgrunn fra fengselsarbeid.

Friomsorg

Både NFF-leder Aase og forbundsleder i Fellesorganisasjonen Mimmi Kvisvik uttrykte i høringa bekymring for friomsorgen. De er redd friomsorgen vil stå laglig til for kutt hvis de plasseres i samme budsjettenheter som de tunge fengselsinstitusjonene.

Men for å få bedre progresjon i straffegjennomføringa, kreves tettere samarbeid mellom fengslene og friomsorgen enn i dag, mener Frida Melvær, derav ønsket om å samle dem under felles lokal ledelse. Ifølge Høyres justispolitiker skal penger som frigjøres når regionkontorene legges ned, bidra til å styrke det lokale leddet, også friomsorgen.

Tvangsmiddel: Denne maska skal verne fengselsansatte. Den kan også bli ei dødsfelle, advarer fagfolk

Isolasjon

Sivilombudsmann Hanne Harlem uttrykte under høringa tirsdag bekymring for at lovforslaget kaster for lite lys på hvem som har ansvar for å begrense isolasjon i fengslene. Nærmere bestemt hvilke ledd som skal etterprøve vedtak om utestenging fra fellesskap dersom regionkontorene forsvinner. Allerede har det gått halvannet år siden Sivilombudsmannen slo alarm om omfanget av isolasjon og isolasjonsskader i fengslene.

Justisdepartementet er i ferd med å gå gjennom paragrafen om utelukking fra fellesskap, svarer Melvær. I den nye modellen vil de lokale straffegjennomføringsenhetene få økt beslutningsmyndighet, lover hun.

Ifølge Melvær er lovforslaget tydelig på når beslutninger om utelukkelse fra fellesskap skal meldes eller besluttes av KDI. Direktoratet vil ellers være klageinstans i alle saker som er besluttet lokalt. Det skal styrke rettslikheten for de innsatte.

Unntakstilstander: Tobarnsmor Tina (28) jobbet 12-timersvakter under krisa. Barna ba henne begynne på «den vanlige jobben» igjen

Savner bredere involvering

Arbeiderpartiet kommer til å si nei til hele forlaget til omorganisering, ifølge Maria Aasen-Svensrud.

– Vi er ikke imot å diskutere en omorganisering av strukturen, men da måtte målet vært en bedre kriminalomsorg. Skulle vi oppnådd det, måtte ansattes organisasjoner, ledere, Sivilombudsmannen og frivillige og ideelle aktører vært med på utforminga. Det ser de ikke ut til å ha vært i tilstrekkelig grad.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse