JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Spyttemasker:

Denne maska skal verne fengselsansatte. Den kan også bli ei dødsfelle, advarer fagfolk

Ansatte i kriminalomsorgen opplever både å bli slått og spyttet på. Nå vil regjeringa ha spyttemasker inn som tvangsmiddel i fengslene.
SVIMMEL: Hovedinstruktør Kjetil Næstby (underst) holdt på å svime av under øvelse med spyttemaske.

SVIMMEL: Hovedinstruktør Kjetil Næstby (underst) holdt på å svime av under øvelse med spyttemaske.

Krus/Karianne Hammer

17.12.2020
13:07
18.12.2020 10:13

edv@lomedia.no

Den ser ikke pen ut, den lysebrune, gjennomsiktige plasthetta jeg er i ferd med å tre over hodet. Det oppleves som feil, noe man ikke bør gjøre.

Med spyttemaska tredd over hodet viskes verden utenfor litt ut. Jeg har ikke lenger helt kontroll på hvor de andre i rommet befinner seg.

Maska, som matcher min egen hudfarge og fordreier trekkene mine til noe mindre menneskelig, er et av tiltakene regjeringa går inn for. Nå kommer noen sterke advarsler.

– Ikke løsningen

– Jeg er glad i kollegene mine, og jeg ønsker ikke at noen skal bli spytta på, sier høgskolelektor ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus), Karianne Hammer.

Hun har selv jobbet 16 år i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Her var hun vitne til at kolleger ble både slått og spyttet på og fikk avføring kastet på seg.

Spyttemaske er likevel ikke løsningen, mener Hammer, som peker på at mange enheter er under innsparinger som medfører lavere bemanning ute på avdelingene.

– Det er forståelig at slitne ansatte som har vært underbemannet i lang tid ønsker å beskytte seg mot utagering som spytt fra innsatte, sier Hammer.

Saken fortsetter under bildet.

ADVARER: Karianne Hammer er høgskolelektor ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus).

ADVARER: Karianne Hammer er høgskolelektor ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus).

Eirik Dahl Viggen

– Grunnlaget for bruk av tvang baserer seg ofte på den enkelte ansattes vurderinger. Ansatte med lav stresstoleranse vil lettere ta uheldige beslutninger. Fokuset må rettes til den bakenforliggende årsaken til atferden. Først da kan man forhindre problemet, sier Hammer.

Les også: Fengselsbetjent Daniel ble angrepet av en innsatt i amfetaminrus

Mangler tall

Spyttemaskene er ett av flere forslag til endringer i straffegjennomføringsloven som for tida er til behandling i Stortinget. Regjeringa vil ha spyttemasker, i forslaget kalt «spyttbeskyttere», inn i fengslene. De omtaler maskene som et mindre inngripende tvangsmiddel, i likhet med håndjern, bodycuff og transportjern. Men hvilket faktagrunnlag bygger de på?

Justis- og beredskapsdepartementet baserer seg på tilbakemeldinger fra Kriminalomsorgen, om stort opplevd ubehag og smittefare forbundet med spytting, skriver departementets kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad til NFF-magasinet. Formålet er å verne de ansatte mot dette.

Hun viser til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) sin opptelling for januar-september 2019, som avdekket 52 hendelser der innsatte spyttet eller truet med å spytte.

Til NFF-magasinet melder KDI at de likevel ikke har noen oversikt som viser om fenomenet har økt. De har heller ikke noe faktagrunnlag som tilsier at antall spytteepisoder kan begrenses ved bruk av maske.

Saken fortsetter under bildet.

Eirik Dahl Viggen

Liv og helse

Her vi står og tar bilder inne på Krus er stemninga rolig, og det er lett å puste gjennom maska, takket være nettingen den for det meste består av.

Et mer realistisk scenario kunne være å bli lagt i bakken med tre-fire personer liggende oppå meg mens armene mine ble dratt til siden. Kanskje jeg hadde hatt angstanfall eller rusabstinenser, kanskje trodd de skulle drepe meg.

Det er det scenarioet høgskolelektorene Karianne Hammer og Sven-Erik Skotte ved Krus frykter.

I hver sin kronikk, på forskersonen.no og juristenes nettavis Rett24, argumenterte de i november hardt imot innføringa av spyttemasker.

Hammer og Skotte frykter for innsattes liv og helse hvis maskene havner på betjentenes utstyrsbelte. De peker på at det nettopp ikke er i en rolig situasjon man tar på en innsatt hetta, men i en situasjon der adrenalin og stresshormoner pumper hardt i kroppen.

– Lovforslaget bygger på en antakelse om at den innsatte ikke vil sette seg til motverge når han får maska over hodet, sier Skotte.

– Forslaget tar ikke inn over seg at de fleste innsatte har psykiske lidelser og traumer.

Mye psykiatri

Hele 73 prosent av domfelte i fengslene har tegn på minst én personlighetsforstyrrelse. 42 prosent har symptomer på angstlidelse. 23 prosent har trolig en stemningslidelse, som oftest depresjon. Til sammen har anslagsvis 92 prosent av innsatte psykiske utfordringer av ulike slag. Tallene kom fram i en undersøkelse ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Helseregion Sør-Øst (Sifer) og Oslo universitetssykehus i 2014.

Ifølge Hammer og Skotte vil mange som bærer på traumer reagere med frykt og panikk og sette seg kraftig til motverge mot å få spyttemaske tredd over hodet. Det øker kroppens behov for oksygen. Å dekke til nesa og munnen i en slik situasjon kan være fatalt, advarer de, og påpeker at maska i en gitt situasjon kan gjøre det vanskelig å se om personen har blod, oppkast og andre kroppsvæsker som blokkerer luftveiene.

Likevel står spyttemaske i beltet på mange fengselsbetjenters ønskeliste.

Etterspurt av ansatte

– Jo lenger unna gulvet du fjerner deg, jo lettere er det å mene noe om hvordan tjenestemenn skal ha det på jobben, sier leder i NFF Ringerike fengsel, Siri Elin Sørlie.

Spyttemaske er etterspurt blant kollegene i fengslene, forteller Sørlie, som selv har opplevd å bli spyttet på, mange ganger, inkludert i munnen.

– Jeg tror spytting kan oppleves verre enn et enkelt slag. Vold kan vi håndtere der og da, mens hvis det er den minste tvil om du har fått spytt i munnen eller øynene, må du inn og ta blodprøver.

Én ting er den nedverdigende følelsen, forteller hun, verre er usikkerheten om du har fått i deg smittestoffer.

Ringerike fengsel har hatt spyttemasker til utprøving allerede. I den perioden har ikke maskene vært brukt, ifølge Sørlie.

– Ei spyttemaske vil i 99 prosent av tilfellene bli brukt når vi allerede har påført håndjern eller bodycuff og skal flytte vedkommende. Da er vi allerede inne i landskapet med tvangsmiddelhåndtering, sier Sørlie.

Obiora-saken

Hammer og Skotte advarer med at bruk av spyttemaske kan øke risikoen for kvelning når den brukes i kombinasjon med holding eller nedleggelse.

Obiora-saken fra 2006, der en 48 år gammel mann døde av kvelning under pågripelse av politiet, sammen med to menneskerettighetsdommer hvor franske myndigheter ble dømt for såkalt posisjonell kveling, burde utløst ei langt mer bevisst holdning til bruk av tvang, mener høgskolelektorene.

Bevisstheten har økt, mener Siri Elin Sørlie.

– Vi trener regelmessig på hvordan man legger ned en person på siden uten at lungene klemmes. Jeg hadde forstått skepsisen hvis det var en utstrakt misbruk av tvangsmidler allerede, men det er det ikke, vi er svært omhyggelige. Maska vil bli tatt av fortest mulig. For betjentene vil den tilføre en følelse av trygghet, sier Sørlie.

Lidelse og skader som følge av spyttemasker skal unngås, skriver departementet i en epost. De lover strenge retningslinjer for bruken, og påpeker den enkelte ansattes ansvar:

«I hvert tilfelle må kriminalomsorgens personell foreta en helhetsvurdering av hvorvidt bruk av spyttbeskytter er nødvendig og forsvarlig i det konkrete tilfellet.»

Personlig ansvar

Den enkelte fengselsbetjenten har et særskilt menneskerettslig aktsomhetsansvar til å forstå en situasjon, og slik ta vare på den innsatte, påpeker Sven-Erik Skotte.

– Når Justisdepartementet etter KDIs anbefaling kaller maska for spyttebeskytter, dekker man til de faktiske og rettslige realitetene om at dette er et potensielt dødelig tvangsmiddel, sier Skotte.

Saken fortsetter under bildet.

Sven-Erik Skotte

Sven-Erik Skotte

Eirik Dahl Viggen

Hvis en innsatt dør eller skades under bruk av maske, får etaten en foretaksstraff i form av bot mens betjenten stilles personlig strafferettslig ansvarlig.

KDI skriver til NFF-magasinet at Obiora-saken ikke er sammenliknbar med saker som kan oppstå ved bruk av spyttemaske, siden Eugene Obiora døde som følge av halsgrep. KDI anbefaler uansett klare begrensninger for bruk av spyttemaske: den skal brukes bare når det kan avverge fysiske angrep egnet til å vekke frykt og betydelig ubehag, og den må brukes med varsomhet og under tilsyn. Vanlig utidig oppførsel skal ikke gi grunnlag for bruk av tvangsmidler, skriver KDI, det gjelder også spyttemaske.

Svartnet for øynene

Kjetil Næstby er Kriminalomsorgens hovedinstruktør i fysisk maktanvendelse. Han har kjent på kroppen hva det vil si å bli påført spyttemaske samtidig med andre tvangsmidler og pasifiseringsteknikker. Høsten 2018 øvde instruktører ved Krus, og Næstby var markør. Mens han spilte hissig og aggressiv og spyttet, ble han andpusten. Han fortsatte å spytte mens han ble lagt i mageleie med armlås, og fikk så påført spyttemaske.

– Etter fem sekunder kjente jeg at det begynte å prikke for øynene mine. Jeg fikk ikke puste. Jeg klarte ikke å si ifra og husker jeg ble veldig stresset. Heldigvis så den ene det, og avbrøt. Det ble en vekker for oss.

Næstby arbeidet 15 år ved tre høysikkerhetsfengsler før han begynte som instruktør ved Krus for fem år siden.

– Jeg var en av dem som tenkte maska var en fin ting å få inn. Jeg er ikke så glad i den nå siden jeg ikke anser den som et nødvendig tvangsmiddel.

Han mener det i de fleste tilfeller er for seint å bruke maska når du først kommer i en situasjon, og det er mer fare for å påføre noe vondt enn det er til nytte.

Saken fortsetter under bildet.

PUST: Som et eksperiment trekker jeg hetta bakover slik at plastfeltet legger seg inntil nesa og munnen min. For å få luft nå gjelder  det å puste sakte. 

PUST: Som et eksperiment trekker jeg hetta bakover slik at plastfeltet legger seg inntil nesa og munnen min. For å få luft nå gjelder det å puste sakte. 

Alf Ragnar Olsen

Kan skape avstand

Risikoen for skade skal forebygges med en utfyllende instruks, obligatorisk opplæring, dokumentasjon og tilsyn, forsikrer Justisdepartementet. De viser til politiet, som i flere år har brukt spyttemasker i politiarrestene samt at det ifølge Politidirektoratet ikke finnes kjente episoder der maskene har forårsaket skade.

Men ifølge Karianne Hammer ved Krus finnes ikke ett scenario hvor maska er nødvendig for å forhindre skade.

– Spytter en innsatt, er det for seint med spyttemaske. For å unngå det måtte alle bli påsatt maske før de kommer ut av cella, og det er ikke lovlig. Hvis vi frykter spytt, kan ansatte bruke verneutstyr, sier Hammer.

Spyttemasker kan tvert imot øke avstanden mellom innsatte og ansatte, og eskalere konfliktnivået, advarer Sven-Erik Skotte.

– Jeg forstår godt at mange fengselsbetjenter vil ha maskene. Det er kanskje en opplevelse av endelig å bli sett av myndighetene. Men dette er å kaste mugne brødsmuler til ei yrkesgruppe i fare for hungersdød, sier Skotte.

Sommeren 2019 sendte Sivilombudsmannen ei særskilt melding til Stortinget om isolasjon i fengslene, og de skadene det medfører. Det har så langt ikke utløst noen stor oppbemanning til å styrke relasjonelt arbeid og utbre de-eskalerende metoder, metoder som ville vært effektive i å forebygge bruk av makt, ifølge høgskolelektorene.

– Evnen til å ta til seg lærdom virker begrenset både i Justisdepartementet og KDI, og lovforslaget om spyttemaske bidrar ikke til å styrke kriminalomsorgens samfunnsbeskyttende arbeid, sier Skotte.

– KDI bør leve mer opp til benevnelsen fagdirektorat og stå opp for kriminalomsorgsfaget. Både de fengslede og betjentene fortjener det.

Spyttemaske i fengsel

• Er til behandling i Stortinget med proposisjon 143L (2019-2020), Endringer i straffegjennomføringsloven

• Består av gjennomsiktig hette i netting som tres over hodet på den innsatte

• Har et plastfelt ved nedre del av ansiktet som hindrer spytt ut

• Er av samme type som brukt i Politiet og leveres av Politiets fellestjeneste

Dette mener NFF:

• Sikkerheten bør primært styrkes med ­tilføring av menneskelige ressurser, framfor flere tvangsmidler

• I fravær av økte ressurser, mener forbundet likevel det er riktig å vurdere nye tvangsmidler som spyttemaske

• Etterlyser helt klare retningslinjer for bruk av spyttemaske

• Spyttemaske kan være riktig å bruke ved framstilling eller særlige situasjoner i ­fengselet

• Det blir feil å åpne for å bruke tvangsmidler til å prøve ut innsatte i fellesskapet, slik det er foreslått i proposisjonen

NFF til Stortinget

Sentralstyret diskuterte 9. desember innføring av spyttemasker med juridiske og fengselsfaglige bidrag. Meningene er delte, og saken skal sluttbehandles innen høringa i Stortingets justiskomité 12. januar. Her kan NFFs innspill bli avgjørende.

Sentralstyret vedtok i 2019 at sikkerheten primært bør styrkes med tilføring av menneskelige ressurser, framfor flere tvangsmidler.

Jeg var en av dem som tenkte maska var en fin ting å få inn. Jeg er ikke så glad i den nå.

Kjetil Næstby, hovedinstruktør

Spytting kan oppleves verre enn et enkelt slag.

Siri Elin Sørlie, leder NFF Ringerike fengsel

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
17.12.2020
13:07
18.12.2020 10:13