JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rus og psykiatri blant innsatte:

Fengselsbetjent Daniel ble angrepet av en innsatt i amfetaminrus

73 prosent av fengselsansatte mener både rusarbeid og psykisk helsetilbud har blitt dårligere. Innsatte holder ut soninga i pillerus.
AVSTAND: – Jeg tror ikke de som bestemmer budsjettene egentlig forstår hva vi gjør i kriminalomsorgen, sier Daniel Grepperud Olsen (36).

AVSTAND: – Jeg tror ikke de som bestemmer budsjettene egentlig forstår hva vi gjør i kriminalomsorgen, sier Daniel Grepperud Olsen (36).

Eirik Dahl Viggen

edv@lomeda.no

Angstdempende piller, metadon og ADHD-medisin fyller medisinskapet i Bodø fengsel, en høysikkerhetsenhet for 56 menn. Det er så vidt skapdøra går igjen. Legemidler flyter inn i tomrommet etter nedlagte behandlingsprogrammer. Det skjer mens politikerne snakker seg varme om rehabilitering og psykisk helse.

– Kravene som stilles til oss i kriminalomsorgen følges ikke opp med bemanning. Vi får bare enda flere arbeidsoppgaver, sier leder i NFF Salten fengselsforening, Daniel Grepperud Olsen (36).

– De som gjør jobben vanskeligere for oss er ikke Bodø fengsel, men politikere og Kriminalomsorgsdirektoratet. Jeg tror de fleste på KDI (Kriminalomsorgsdirektoratet) ikke har jobbet i fengsel, og det mener jeg er et problem.

Mye lest: Kutter bemanningen i høyrisikofengsel: De ansatte frykter for liv og helse

Hardere soning

Siden Olsen startet som fengselsbetjent i Bodø fengsel i 2013, ser han ei tydelig endring: Mer tung psykiatri og økt suicidalitet blant innsatte. Beskrivelsen hans stemmer med funn på landsnivå.

Vinteren 2020 utførte rusfeltets samarbeidsorgan Actis og NFF en spørreundersøkelse blant nesten 700 fengselsbetjenter. Det gikk fram at 73 prosent av fengselsansatte mener tilbudet til domfelte med psykiske problemer eller rusavhengighet har blitt dårligere de siste to åra. De fleste peker på regjeringas innsparingsplan for avbyråkratisering og effektivisering, ABE-reformen, som en årsak til forverringa.

Fengselsansate advarer: Menneskelig kontakt i fengsel får dårligere kår med regjeringas forslag til statsbudsjett

Selvmedisinerer

Traumer fra en turbulent oppvekst følger med mange som sitter fengslet i Bodø. Det forteller spesialsykepleier på fengselets helseavdeling, Anette Finnset-Thuv (38).

– På utsida har de strategier for å håndtere det. Ikke på innsida. Noen har sittet lenge, mange drar på åra. De soner tungt, sier hun.

Rusavhengighet gjelder de fleste. For tida har de bare to pasienter i LAR, legemiddelassistert rehabilitering, men iblant er de oppe i ti LAR-pasienter. De får utskrevet opioider som metadon eller Subutex til å håndtere rusavhengighet.

Helseavdelinga fungerer som et fastlegekontor i fengselet. De 3,7 årsverkene her er ansatt av Bodø kommune. De har argumentert hardt for å øke til fire årsverk, men ifølge kommunen finnes ikke lønnsmidler. En psykolog kommer for å ha støttende samtaler med fengslede, men bare en dag i uka.

(Saken fortsetter under bildet)

HELSE: – Vi har flere pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer. Jeg kan godt forstå at fengselsbetjentene opplever å ikke ha ryggdekning, sier spesialsykepleier Anette Finnset-Thuv.

HELSE: – Vi har flere pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer. Jeg kan godt forstå at fengselsbetjentene opplever å ikke ha ryggdekning, sier spesialsykepleier Anette Finnset-Thuv.

Eirik Dahl Viggen

– De aller fleste her har elendig helse, også fysisk. Jeg har forståelse for at ressursene er knappe, men det er frustrerende å oppleve at vi ikke strekker til, sier Finnset-Thuv.

Senest dagen før dette intervjuet, fikk helseavdelinga en pasient som var tydelig rusa.

Denne skaper debatt: Ann-Hilde vasker i fengsel uten risikotillegg: – Selv med fullt smittevernutstyr, er vi ganske utsatt

Langer bak murene

35 prosent av innsatte i Norge har brukt narkotika eller medikamenter til å ruse seg mens de er i fengsel. Dette ifølge en undersøkelse fra 2016 ved Senter for rus- og avhengighetsforskning. Vanligst er cannabis, utskrevne opioider som for eksempel metadon, og potente beroligende midler som benzodiazepiner.

Nylig ble en innsatt i Bodø fengsel avslørt som doplanger. Han hadde gjemt unna dosene sine, som han solgte videre. Han skrev instrukser for bruk og signerte med sitt eget navn. På helseavdelinga ba han om å bli trappet opp på medisinen. Reaksjonsformene er begrenset etter slike regelbrudd. Den geskjeftige mannen kunne ikke isoleres fra fellesskapet, men han fikk halvert dosen sin og ble så overført til et annet fengsel.

– Har dere egentlig kontroll?

– Nei. Vi har to betjenter som følger med mens de tar dosen, men enkelte er verdensmestre i å gjemme unna, sier Olsen.

Tabletter kan gjemmes i et krater i tannkjøttet, eller bak et gebiss. Noen klarer å stanse tabletten i halsen, for så å harke den opp. Omsettinga bak murene ødelegger for rehabiliteringa. Folk som fengsles rusfrie, men som vil inn i fellesskapet, tar imot rusmidler for å skaffe seg allierte. Mange havner i gjeld.

Fått med deg denne? 200 kameraer våker over innsatte «Paul». I bytte kan han ta seg en luftetur på gresset uten følge

Rusfellesskap

– Jeg merker at andre her bytter piller seg imellom, du hører dem skryte av det i luftinga, forteller «Arne» (54), blekhudet av inneliv under fengselets lysstoffrør.

Han er inne på sin åttende eller niende soning, han husker ikke nøyaktig.

– De yngre prater mye om rus når de kommer tilbake fra perm. Noen er tydelig ruset under lufting, de har sikkert samlet opp medisiner eller fått av andre.

Arne er en av fengselets to LAR-pasienter. Tidligere smuglet han inn stoff til hver soning, sist gang ti gram hasj til eget bruk.

– Inne varer ti gram ganske lenge. Du røyker det ute på lufting. Det ble aldri oppdaget.

Nå har han sluttet. På tide å bli voksen, fant han ut, etter at han hadde blitt frastjålet et parti cannabis han oppbevarte. For å betale eierne, overførte han 120 000 kroner via gullkort. Da kredittselskapet var betalt, var han 200 000 kroner uføretrygd fattigere. Han startet soninga økonomisk bunnskrapt.

– Enten betaler du, eller så tar de deg av dage.

For å dekke opp gjeld får mange beskjed om å smugle med seg stoff inn, ofte i kroppens hulrom.

(Saken fortsetter under bildet)

FATTIG OG FENGSLET: «Arne» (54) fikk økonomien sin ødelagt av hasjgjeld.

FATTIG OG FENGSLET: «Arne» (54) fikk økonomien sin ødelagt av hasjgjeld.

Eirik Dahl Viggen

På sikkerheten løs

Kroppsskannere, teknologi som ble innført i flere anstalter fra 2019, mangler i Bodø fengsel. Etter en dom i sommer, har de ikke lov til å rutinemessig kroppsvisitere innsatte som kommer tilbake etter permisjon, unntatt ved konkret mistanke. Olsen tror flere slipper gjennom med stoff. Det største problemet er likevel knapp bemanning.

– Hvis fravær kan stå tomt, så blir det slik, etter knallharde føringer fra direktoratet og regionnivå. Vi må begrunne hver eneste vakt vi dekker opp. Da holder det ikke at vi vurderer en person som ustabil. For at vi skal få vikar, må det smelle.

Triggeren er ofte en negativ beskjed utenfra: Dosene trappes ned. Kjæresten slår opp. Mamma er død. På et blunk blir arbeidsmiljøet eksplosivt. Det er utrolig hva et menneske er i stand til inne på ei celle, forteller Olsen. Han har sett toalett, radiator og møbler fullstendig pulverisert.

Trykkoker

Utrygghet preger periodevis arbeidshverdagen til 35 prosent av fengselsansatte, ifølge Actis-undersøkelsen. 9 prosent føler seg utrygge på jobben hver uke.

Da Daniel Grepperud Olsen jobbet i et annet fengsel opplevde at en innsatt ville drepe ham i amfetaminrus. De fleste ansatte i fengslene, 67 prosent i Actis-undersøkelsen, har opplevd at innsattes rusmiddelbruk påvirker arbeidshverdagen på en negativ måte.

– Vi som står i det reagerer forskjellig. Noen reagerer sterkt på å se blod, eller ei hengeløkke på cella, sier Olsen.

Hendelser følges opp med felles debrifing og tilbud om individuell oppfølging. For et par år siden mistet de en aspirant i Bodø fengsel. Han klarte ikke å gå inn i fengselet lenger, etter å ha blitt angrepet av en innsatt. Rett etterpå hadde han tatt bussen og møtt den innsatte, nå løslatt, som unnskyldte seg og spurte hvordan det gikk.

Når det smeller hos naboen, reagerer andre innsatte med alt fra aggresjon til selvskading. Men ifølge Olsen har fengselet bare kapasitet til å håndtere én hendelse av gangen. Skulle to innsatte utagere eller få anfall, er det ifølge Olsen usikkert om de hadde klart å håndtere det.

– Vi fengselsbetjenter har ikke kompetanse på psykiatri. Vi har noen som tilbringer to timer ute av isolasjon per dag. Vi slipper dem ut for å sparke en ball i veggen ti minutter, så er kanskje den dagen reddet.

Løsninger som forsvant

Det er bare en brodert logo, men den røde sommerfuglen på jakka til sosionom Cecilie Dundas (54) minner om livsgnist. På 2000-tallet startet Bodø fengsel gruppeprogrammet Ny start, for å bidra til livsendring. Senere fylte de verktøykassa med Sinnemestring, National Substance Abuse Program (NSAP) og Brottsbryte.

– Jeg husker innsatte si den gangen at det var meningsfullt å sone, sier Dundas.

Men fengselet måtte kutte ut programvirksomheten i 2018 grunnet personalmangel. De må nemlig være to instruktører på hver gruppe. Av fengselets to sosialkonsulenter er bare Cecilie utdannet gruppeinstruktør. Flere av fengselsbetjentene har denne opplæringa, men kan av bemanningshensyn ikke tas ut av turnusen.

(Saken fortsetter under bildet)

TRENGER VERKTØY: Sosialkonsulent Cecilie Dundas (54) etterlyser restart av gruppeprogrammer.

TRENGER VERKTØY: Sosialkonsulent Cecilie Dundas (54) etterlyser restart av gruppeprogrammer.

Eirik Dahl Viggen

– Vi vil gjerne ta med folk på fjelltur, men det går jo ikke. Gruppeprogrammene er min hjertesak, men jeg holder motet oppe med de individuelle programmene. Jeg ser mening i det, sier Dundas.

Regnestykket er enkelt. Med grupper kunne de samle fem og fem innsatte, flere ganger i uka. Nå jobber de én til én, et tilbud som når færre.

Isolert fra pårørende

Fengselet hadde tidligere en fritidsleder som fulgte opp de mest isolerte innsatte. Da han fikk seg ny jobb, ble ikke stillingen besatt. I et år har de vært uten ruspsykolog, men en ny kommer snart i 20 prosent stilling. Mens innholdet i soninga blir mer begrenset, håper «Arne» på litt bedre fasiliteter i fellesarealene, og litt sterkere doser.

Hver morgen drikker han en liten kopp vannoppløst metadon under påsyn av to betjenter. Oppå det bruker han beroligende medisiner. Snart skal han prøve ut en ny type ADHD-medisin. Det har tatt på å være så mye innelåst, og å sone over 40 mil unna familien. Foreldrene er gamle nå. Arne er redd de skal dø fra ham uten at han får være der.

– Jeg tror ikke noen blir bedre av å være i fengsel, men kanskje mer ødelagt i nervene.

Psykisk helse i fengsel

92 prosent av innsatte i norske fengsler viser tegn på psykiske lidelser

65 prosent av innsatte er rusavhengige

35 prosent av innsatte har brukt rusmidler i fengsel

12 prosent av ansatte har med vilje oversett rusing grunnet kapasitetsmangel

67 prosent av ansatte sier innsattes rusbruk preger arbeidshverdagen negativt

LAR-medisin på videresalg skaper avhengighet hos innsatte som var rusfri, advarer fengselsansatte

Kilder: Seraf/UiO (2016), Actis/NFF (2020)

Les rapporten

Helse- og rusutfordringer i fengslene. De ansattes erfaringer. Actis-notat 1:2020. Kan lastes ned på actis.no

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Psykisk helse i fengsel

92 prosent av innsatte i norske fengsler viser tegn på psykiske lidelser

65 prosent av innsatte er rusavhengige

35 prosent av innsatte har brukt rusmidler i fengsel

12 prosent av ansatte har med vilje oversett rusing grunnet kapasitetsmangel

67 prosent av ansatte sier innsattes rusbruk preger arbeidshverdagen negativt

LAR-medisin på videresalg skaper avhengighet hos innsatte som var rusfri, advarer fengselsansatte

Kilder: Seraf/UiO (2016), Actis/NFF (2020)

Les rapporten

Helse- og rusutfordringer i fengslene. De ansattes erfaringer. Actis-notat 1:2020. Kan lastes ned på actis.no