Eirik Dahl Viggen" />

Renhold og smitterisiko:

Ann-Hilde vasker i fengsel uten risikotillegg: – Selv med fullt smittevernutstyr, er vi ganske utsatt

Verksbetjent Ann-Hilde Bjarnesdatter Olsen vasker alt fra avføring til blod i jobben på Bredtveit fengsel. Smittevask krever særlig kompetanse og hun etterlyser et smuss- eller risikotillegg.
OPPTRAPPING: Verksbetjent Ann Hilde Olsen (49) har intensivert renholdet i Bredtveit fengsel.

OPPTRAPPING: Verksbetjent Ann Hilde Olsen (49) har intensivert renholdet i Bredtveit fengsel.

Eirik Dahl Viggen

24.11.2020
07:00
24.11.2020 09:06

edv@lomedia.no

Pandemien tvang kriminalomsorgen til å intensivere renholdet. Alle overflater i menneskehøyde skal tørkes med sprit daglig. Toalettene vaskes to ganger daglig istedenfor én.

Fengselet er fullt av dører som må låses opp og igjen og åpnes for hånd. Verksbetjent Ann-Hilde Bjarnesdatter Olsen (49) går rundt og tørker med sprit.

Karantenevasken, det vil si nedvasking av celler ved alle nyinnsettelser, er det bare Olsen som tar seg av. Hun er da iført et heldekkende, hvitt kostyme hun kaller Kripos-drakta, med hansker, munnbind og briller.

Hun vasker også sikkerhetscella, der innsatte plasseres når de utagerer eller skader selg selv. Det betyr å arbeide tett på smittestoffer.

Saken fortsetter under bildet.

FYSISK: Du skal være i god form for å vaske et fengsel fra 1918, der en av de krevende øvelsene er støvtørk på brede gulvlister.

FYSISK: Du skal være i god form for å vaske et fengsel fra 1918, der en av de krevende øvelsene er støvtørk på brede gulvlister.

Eirik Dahl Viggen

Krever tillegg

– Jeg savner et risiko- eller smusstillegg. Det kan være alt fra avføring til blod, og det er ikke noe den enkelte personen kan noe for. Her som i mange andre fengsler, er det mange psykisk syke som ikke burde vært her. Men spesielt nå i koronatida, selv med fullt utstyr, er vi ganske utsatt, sier Olsen.

Fengselet er fra 1918, slutten av første verdenskrig. Her lever 45 kvinnelige innsatte på høyt sikkerhetsnivå. Kirker, kroker og trange korridorer gjør bygget til ei renholdsfaglig utfordring. Alt utstyr inkludert bonemaskiner må bæres opp trappene.

– Det er litt tungt og gammeldags, mens renhold ellers i samfunnet har beveget seg fra muskelkraft til maskiner, fra boning til voks, forteller Olsen, som har 28 års erfaring som renholder, hvorav to år på Bredtveit.

Fra fengselskirka på den andre siden av veggen høres lyden av sangøving, Cyndi Laupers «True Colors».

Les også: All smittevasken er krevende for renholder Elina og kollegene. Det vises ikke på lønnsslippen fra universitetet

Vaskegjeng

– Alt er merkelig under korona, sier «Hanne», en av de innsatte.

Hun har tatt gangjentekurs og utfører det daglige renholdet på avdelinga sammen med Ann-Hilde.

Den faste rutinen med to vaskerunder for- og ettermiddag betyr mye.

– Tida går fortere. Det er godt for kroppen å være i gang.

Fengselet bruker renhold som sysselsetting, som anses som en viktig del av det rehabiliterende innholdet under soning. Olsen lærer dem om vaskemidler og utstyr og tar dem med seg én og én på vaskerundene.

Vaskernes hverdag er kanskje litt friere enn den vanlige innsattes, mener Hanne. De har litt mindre innlåsing og bedre tilgang til pauser i friluft. Ved løslatelse får gangjentene et kompetansebevis med seg ut porten.

Saken fortsetter under bildet.

OPPTRAPPING: Verksbetjent Ann Hilde Olsen (49) har intensivert renholdet i Bredtveit fengsel.

OPPTRAPPING: Verksbetjent Ann Hilde Olsen (49) har intensivert renholdet i Bredtveit fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Avhengig av renhold

Såpe skal helst ikke brukes til gulvvask. Den kan sitte igjen og gi grobunn for bakterier. Men under koronakrisen går forbruket opp. Renholderne har nemlig ikke lov til å ha hygienisk sprit ute på avdeling med de innsatte. Fra andre anstalter er det et kjent problem at straffedømte har drukket spriten for å oppnå rus.

Cellevasken, nedvasking av ei celle hver gang en innsatt flytter ut og en ny skal inn, utføres nøyere under pandemien. Under soning oppfordres den innsatte til å holde det rent på si egen celle samt i fellesarealene, men det er hennes eget ansvar.

– Jeg har tatt noen rom som så grusomme ut. Da kan det ta en time å vaske ned, sier «Hanne».

Hun som bodde der, har gjerne satt preg på cella, spor etter ei spesiell tid.

– Jeg finner ting skrevet på veggen. Triste ting. Det er mye sorg og smerte.

Statusen til renholderne er generelt lav i samfunnet, mener Ann-Hilde Bjarnesdatter Olsen.

– Man blir lite sett. Men her inne synes jeg de er veldig flinke til å rose oss, det setter vi pris på selv om vi bare gjør jobben vår. I situasjonen som er nå, er vi avhengig av å gjøre det vi skal.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
24.11.2020
07:00
24.11.2020 09:06