Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Bygningene på toppen av en fjellknaus stiger ut av tåka. Her oppe i Kongsvinger fengsel er politikernes tanker om effektivisering i ferd med å bli svært så konkrete, i form av bemanningskutt på høy sikkerhet. De ansatte frykter for liv og helse.

– Hvis en innsatt utagerer på cella eller får hjerteinfarkt, er vi fra 4. januar neste år for få på vakt til å gå inn, sier leder i NFF Innlandet, Tom Svarva (43).

De har instruks om å ikke gå inn uten støtte, i tilfelle den innsatte simulerer med tanke på angrep. Med for få på jobb blir de avhengige av å ringe nødetatene.

Saken fortsetter under bildet.

Leder i NFF Kongsvinger fengsel Tom Svarva (43)

Eirik Dahl Viggen

Pålagt å spare

Ti millioner kroner har Kriminalomsorgen Innlandet fått beskjed om å spare, med full effekt fra neste år. Kuttene tas ut allerede, både i fengsel og friomsorg.

– Det blir ikke god stemning av sånt. Men det er ikke jeg som gir rammebetingelsene, det er bevilgende myndigheter, sier leder for Kriminalomsorgen Innlandet, Jan Korsvold til NFF-magasinet.

– Av budsjettet vårt på cirka 300 millioner kroner, er ti millioner ganske betydelig. Vi får ikke tatt det ut andre steder enn i personalkostnader, sier Korsvold.

En ny budsjettmodell fra neste år trekker ned budsjettet med ytterligere 5 millioner kroner. Ingen skal miste jobben, lover lederen, selv om lønnskostnadene senkes.

Justisbudsjettet: Menneskelig kontakt i fengsel får dårligere kår med regjeringas forslag til statsbudsjett, advarer fengselsansatte

Slik sparer de

Innsparinga skal i stor grad tas ut der bemanninga er høyest, i høysikkerhetsfengselet i Kongsvinger. Her er 69 plasser for menn, fordelt på fire underavdelinger pluss sentralvakt. På to av avdelingene med høy sikkerhet reduseres bemanninga både ettermiddag og helg. Bemanninga skal også senkes om natta.

Fengselet har også avdelinger for menn på lavere sikkerhetsnivå, også her senkes bemanninga om natta. Kvinneavdelinga med høy sikkerhet ser ut til å skjermes fra bemanningskutt.

Metoden med å senke minimum antall på vakt skaper tilsynelatende et overskudd i bemanninga. Det reduserer behovet for vikarer og overtid, og sparer også utgifter til nattillegg.

Kutter operativ ledelse

Kongsvinger avdeling skal også reduser betydelig antall operative førstebetjenter i turnus. Nattetid vil ingen av dem være på jobb.

Joar Haug har etter 21 år i jobben opplevd både rømning over muren, dødsfall i overdose og selvmord ved henging.

– Hadde jeg vært alene som operativ førstebetjent da, hadde jeg levert nøklene og gått hjem, sier Haug, som etter innsparinga risikerer å måtte lede slike situasjoner alene.

Saken fortsetter under bildet.

Joar Haug.

Eirik Dahl Viggen

Når førstebetjentene ikke er på jobb, må øvrige betjenter ta ledelsen i situasjonen. Det er enhver fengselsbetjent ifølge enhetsleder Korsvold fullt i stand til.

– Bemanningsplanen er risikovurdert. Jeg må som leder ta ansvaret for det bemanningsnivået vi har bestemt, sier Jan Korsvold.

Avhengig av hjelp

Ved uønskede hendelser nattetid, har fengselsbetjentene instruks om å ringe etter assistanse. Politiet har en patrulje basert i Kongsvinger, men den befinner seg ofte langt unna. Alternativene er ambulanse og brannvesen.

Ifølge enhetsleder Jan Korsvold er det ikke mange hendelser på natta, men de skjer iblant.

– Her soner folk i statens varetekt, er det trygt?

– Sikkerheten blir ikke dårligere, for vi flytter bemanning og ressurser fra tider da det skjer lite. Ved å kutte på natt er det mye å spare, samtidig som vi sørger for at ansattes sikkerhet ivaretas.

Spareplanen skjer samtidig med omorganisering og sammenslåing i Innlandet. Det har tatt på de ansatte.

– Det psykososiale arbeidsmiljøet har blitt betydelig dårligere under usikkerheten. Det siste året har vært tøft for mange her, sier fengselsbetjent og verneombud ved Kongsvinger avdeling, Lena Ellingsen.

– Kollegene mine mister nattesøvn. Det påvirker både familiesituasjonen og motivasjonen.

Under pandemien har mange utsatt ferien og jobbet mer enn vanlig. Svarva, Haug og Ellingsen har til sammen 370 timer til gode. Enhetsleder Korsvold lover at alle ansatte skal få overført det oppsparte til neste år, uten stryking.

Rammer miljøarbeidet

Menneskelig kontakt gjør positiv endring mulig, gjennom å kunne oppdage behov og fremme tiltak. Nå er det her kuttene rammer kriminalomsorgen, advarte NFF-ledelsen Stortinget da justisbudsjettet var på høring i oktober.

Fengselsbetjentene i Kongsvinger opplever å ha dårligere tid til miljøarbeid.

– Med færre på vakt kan det bli mindre tid for den innsatte ute i fellesskapet, sier Lena Ellingsen.

Dokumentasjon krever mer tid enn før. Siden kriminalomsorgen under ABE-reformen har spart penger på å kutte administrative tjenester, blir betjentene sittende på vaktrommet og logge. Med ytterligere innsparinger frykter Ellingsen å miste muligheten til å ha samtaler én til én. Det har vært et viktig tiltak for å redusere isolasjon, ikke minst for innsatte med psykiske plager.

– Det er når man prater sammen at man fanger opp hva som gjærer, både på ens egen og andre avdelinger, sier Ellingsen.

Med mer sporadiske relasjoner til innsatte, frykter de flere episoder med vold og trusler. Hvis ikke kuttene stopper, er ikke Ellingsen i tvil:

– Da blir vi et cellefengsel. Da forsvinner omsorgen fra kriminalomsorgen.