Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Jeg er fra Stavanger, og det betyr mye for meg å kunne sone her så jeg kan få sett familien min, sier Veronica (39).

Hun har sonet i tre måneder. Hun regner med det vil heve terskelen betydelig for å holde kontakten med sønnen og moren når Stavanger fengsel legger ned sin kvinneavdeling innen utgangen av januar. Da vil de 13 plassene overtas av mannlige innsatte. De ni kvinnene som soner her nå, må ut.

Nedleggelsen er midlertidig, heter det fra region sørvest, og den skal evalueres innen et år. Vedtaket begrunnes med lavere behov for kvinneplasser på høyt sikkerhetsnivå. Det hjelper lite for Veronica.

– For meg som har et problem med rus, har det vært viktig å ha kontakt med familien, sier hun.

Nå forbereder hun seg mentalt på å flyttes til kvinnefengselet på Evje, 22 mil med bil fra Stavanger. Det kan også bli til Bredtveit eller Trondheim, som ligger 32 og 56 mil unna i luftlinje.

Se også debattinnlegget: Hvor er kvinnenes plass i mennenes kriminalomsorg?

Side om side

Bryllupsprogrammet 90 days to wed liver opp TV-kroken ved kjøkkenet. På spisebordet ligger bladet Kamille og inviterer til møte med Skal vi danse-deltakerne. Utenfor vinduet står en mannlig innsatt og røyker, uten å vise særlig interesse.

– Fysisk kontakt slås ned på, så det har vi lite av. Det er så bra overvåking nå at vi slipper sånt, sier leder for NFF Stavanger fengsel, Even Brandal.

Saken fortsetter under bildet.

KRITISK: Even Brandal leder NFF Stavanger fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Kvinnene har sin egen avdeling og egen luftegård, men arbeider og går på skole sammen med mennene. Verksmester Anders Løvik (47) har jobbet her siden 2007 og ser en klar miljøeffekt.

– Gutta roer seg ned, det er ikke så mye brøling og hoiing med jentene her. Språkbruken blir ikke så tøff. Vi legger opp til at det skal være mest mulig likt en vanlig arbeidsplass, sier Løvik.

Annen strategi i Bergen fengsel: Her sonet 12 kvinner blant 246 menn. Nå har kvinnene kjempet fram en egen kvinneavdeling

Ekstra goder

Kvinnene i Stavanger fengsel har en klar ulempe med en liten luftegård. Himmelen er merkbart mindre her innefra enn over på andre siden av anlegget, der mennene har stor nok uteplass til å ta seg en joggetur. Men kvinnene har andre goder: en utvidet tv-krok, flere vaskemaskiner per innsatt, egne bad på cellene og tilgang til trening seks ganger per uke – dobbelt så ofte som mennene.

Even Brandal har jobbet på kvinneavdelinga i ni år, og kommer til å fortsette som ansatt på fengselet. Men han er redd de vil miste mye av kompetansen som er opparbeidet i møte med kvinnelige innsatte.

– De krever ofte mer tid å bli kjent med og er annerledes å jobbe med. Jeg er bekymret for hvordan fengselet uten ei egen kvinneavdeling vil håndtere de kvinnene politiet leverer i varetekt. De vil da havne på mannsavdeling, som i praksis betyr isolasjon.

Saken fortsetter under bildet.

Eirik Dahl Viggen

Sentralisering av kriminalomsorgen: Mehl avblåser sammenslåing i kriminalomsorgen

– Lite gjennomtenkt

– Det er påfallende at nærhetsprinsippet nedprioriteres mye fortere for kvinner, sier Brandal, som ønsker at kvinner sikres et landsdekkende soningstilbud.

Utenlandske vinningskriminelle har uteblitt fra avdelinga under pandemien. Likevel har belegget økt.

– Det virker lite gjennomtenkt å legge ned kvinneplasser nå mens grensene har vært stengt. De burde utsette den vurderinga til grensene har vært åpne en stund, kanskje to år.

Sørvest svarer:

Hvordan tenker region sørvest å ivareta nærhetsprinsippet ved å legge ned kvinneavdelinga i regionens største by?

– Her har man kommet fram til at det viktigste er at de ikke skal sone i fengsler sammen med menn. Stavanger fengsel har arbeidet for likeverdighet, men har ikke kunnet garantere kvinnene skole og jobb i egne tilbud, uten mannlige innsatte til stede. Uten at de har det valget, er det ikke et likeverdig tilbud, sier konstituert regionleder i region sørvest, Tanja Rosså Ødegård.

Det overordna målet, i tråd Kriminalomsorgens kvinnestrategi, er å unngå uønskede hendelser mot kvinnelige innsatte og dermed brudd på menneskerettighetene under soning.

Når avdelinga stenges, sammenfaller det med løslatelse for enkelte innsatte, mens Veronica og de andre overføres til rene kvinneenheter andre steder i Norge.

– Det spiller ingen rolle at det er menn her i fengselet. Jeg har ikke opplevd noe negativt, sier Veronica.

– Den nye justisministeren bør jobbe for flere kvinneplasser, og i hvert fall hindre at de legges ned. Så må hun passe på å lage et like godt soningstilbud for begge kjønn.