Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Regjeringa vil beholde en desentralisert struktur for kriminalomsorgen, med lokal ledelse, det bekreftet justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) overfor NRK onsdag kveld.

– Vi må ha god overgang fra fengslene og ut i samfunnet etter soning, og det vil og regjeringa se nærmere på, men vi ønsker ikke sentralisering og strukturendringer som utgangspunkt. Vi mener at det blir feil løsning, sier Mehl til NRK.

Hun ser for seg at fengsler og friomsorgskontorer fortsatt ledes av en leder på stedet. Statsråden understreker også regjeringas ønske om å bygge opp fengslenes grunnbemanning.

Kriminalomsorg for kvinner: Sønnen har motivert Veronica (39) til å holde seg unna rusen. Nå må hun sone mange mil unna ham

Planla fylkesstore enheter

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) mottok i starten av oktober rapporten fra si egen arbeidsgruppe, som anbefalte å slå sammen alle landets fengsler og friomsorgskontorer til 13 enheter. Disse skulle grovt sett følge fylkesgrensene. Hver enhet skulle ifølge anbefalinga omfatte alle straffegjennomføringsformer, fra samfunnsstraff og elektronisk kontroll til fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Dette ville ifølge arbeidsgruppa redusere «de strukturelle og kulturelle barrierene i progresjons- og tilbakeføringsarbeidet». 

Flere store enheter er allerede etablert, som Kriminalomsorgen Nordland og Kriminalomsorgen Innlandet. Her er fengsler og friomsorgskontorer videreført med betegnelsen avdelinger. Nordland og Innlandet har vært ansett som modeller for videre sammenslåing, med mål om bedre flyt i straffegjennomføringa og bedre samarbeid mellom høy og lav sikkerhet, og straffegjennomføring i samfunnet. Baksida har ifølge de tillitsvalgte vært fjernledelse og svekket dialog mellom ledelse, tillitsvalgte og ansatte.

Regionene i Kriminalomsorgen, i dag fem i tallet, burde ifølge arbeidsgruppa reduseres til tre.

Nå ser det ut til at en videre utbredelse av denne modellen legges på is.

Mye lest: Utryggheten om jobbframtida får dyktige folk til å søke seg vekk fra Kriminalomsorgen, advarer NFF-tillitsvalgt

Glad NFF-leder

– Vi har sagt at sammenslåinger og strukturendringer ikke er rett vei. Nå er ministeren og vi helt på linje i denne saken, sier en fornøyd leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Asle Aase.

– Jeg går ut fra at KDI nå gjør sine vurderinger. Nå kommer en styrking av budsjettene for neste år og 2023. Gjenoppbygginga av kriminalomsorgen må starte. Vi ønsker en prat om hvordan det kan gjøres.

Ifølge Aase har NFFs faglige råd blitt lyttet til.

– Jeg tar nå for gitt at omstillingene som startet i 2014 tar slutt. Folk har stått i det og er slitne. Mange har sluttet. Det er på tide å ansette fast alle de som har gått midlertidig under omstillinga.

NFF avventer hva KDI kommer til, men den politiske kursen er lagt, fastholder Aase.

Direktør i KDI, Lise Sannerud, svarer på NFF-magasinets spørsmål om hva som nå skjer videre i en e-post 18. november.

– Styringsgruppa la i dag frem sine anbefalinger til arbeidsgruppas forslag til ny organisasjonsstruktur i kriminalomsorgen. Det ble også informert om anbefalinger fra ledersamlinga tidligere denne uka. Prosessen videre er at arbeidsgiver på bakgrunn av anbefalinger og møter som skal avholdes med organisasjonene og enkelte ledere, vil utarbeide et endelig forslag til ny organisasjonsstruktur, skriver Sannerud.

Debatt: «Hvor er kvinnenes plass i mennenes kriminalomsorg?»