Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Det er på høy tid at arbeidsgiverne tar alvoret inn over seg, mener Anne Berit Aker Hansen.

Forbundslederen i NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund) har fulgt bransjen i flere tiår.

Bransjen sliter med å tiltrekke seg nye arbeidstakere. Og bekymringene har vokst hos LO-forbundet de siste årene.

Under Arendalsuka – et seminar NNN selv døpte «Blodig alvor i matindustrien» – banket forbundslederen i bordet med tydelig statistikk.

• 6 av 10 bedrifter i mat- og drikkevareindustrien har et udekket kompetansebehov

• Nesten 4 av 10 ansatte kan gå av med pensjon innen fem år, og så mange som 6 av 10 innen ti år

• I hele Norge var det kun 45 søkere til lærlingeplasser i matindustrien, om en tar vekk baker- og konditorfagene. Til sammenligning er det 352 som søkte læreplass som frisør. Flere vil bli børsemakere enn kjøttskjærere, viser tallene fra Utdanningsdirektoratet.

Bedriftenes ansvar

Til tross for en liten oppgang i år, så er søkertallene til restaurant- og matfag hele 40 prosent lavere enn i år 2000.

• Les også: Skriker etter unge som vil jobbe med mat

Mye av arbeidet i matindustrien er fysisk tungt, noe som også gir et høyt sykefravær.

Summen er at man nærmer seg en perfekt storm, advarer NNN. LO-forbundet roper varsku på vegne av hele bransjen.

– Vi har forsøkt med ulike kampanjer og prosjekter, men det er ikke nok, sier Aker Hansen.

Siv Rauset (til venstre) i Nordfjord Kjøtt og forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i NNN roper varsku på vegne av matindustrien.

Erlend Angelo

Industrien har for lengst gjort seg avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Det er en sårbar posisjon å sette seg selv i, understreker NNN.

Forbundet savner at arbeidsgiverne tar en mer aktiv rolle for å rekruttere folk til bransjen.

– Bedriftene tar rett og slett ikke det ansvaret de må ta. Vi har dette som tema på våret tillitsvalgtkurs, men vi klarer ikke dette alene. Det er bedriftslederne som må ta ansvar, komme seg ut i lokalsamfunnene og vise hva som foregår på innsiden av fabrikkdørene, mener Aker Hansen.

Ikke trivielt

– Det er ikke en triviell oppgave å løse dette, medgir Terje Sletnes, direktør for analyse og politikk i NHO Mat og Drikke.

NHO-direktøren peker på at staten må bli mer aktiv og sørge for at det er nok utdanningsløp tilgjengelig i landet. Og han er enig i at bedriftene må gjøre det som er nødvendig for å skaffe kompetanse.

Men for mange forsvinner i ansvaret i hverdagspliktene, påpeker Sletnes.

– På den ene siden skal vi besøke alle utdanningsmessene for å rekruttere, og på den andre siden skal vi ha lederstøtte til den enkelte ansatte, sier direktøren.

Sletnes blir svar skyldig på direkte spørsmål om hvorfor flere ikke vil jobbe i bransjen, men peker på at potensialet er stort.

– Den bør være attraktiv, det er jo en trygg bransje, med sikre jobber uten store svingninger, mener Sletnes.

Hva med lønna?

Det enkle er ofte det beste, sier Rema – som Siv Rauset lager kjøttprodukter til. Og kanskje har hun også det enkleste svaret på hvorfor ikke flere vil jobbe i matindustrien?

– Vi må gjøre noe med lønna, kommer det kontant fra Rauset.

Hun er tillitsvalgt ved kjøttprodusenten Nordfjord Kjøtt, som leverer til Rema.

Sånt blir det penger av. I alle fall for eierne. Geir Egil Roksvåg er ifølge Finansavisen og Kapital god for 2,75 milliarder kroner, og havner godt innenfor de 200 rikeste i Norge.

Men det drypper ikke på arbeiderne av den grunn.

– Kjøttskjærerne tjener godt, siden de jobber akkord, men hva med alle de andre, både hos oss og ellers i industrien?

I årets lønnsoppgjør har NNN forsøkt å tette gapet. Men det går fortere å skli ned lønnsstatistikken enn å klatre oppover.

Les også: Bakerne brøt forhandlingene: – Streikefaren er veldig stor

– Vi har lyktes med å rekruttere i én gruppe, nemlig teknikere. Men da måtte vi gi lærlingene full lønn i læretida – og de fikk i tillegg en vanvittig lønnsøkning. Men vi skal alle betale de samme regningene, sier Rauset.

Klubblederen etterlyser samme satsningsvilje for produksjonsarbeiderne.

– Nå har de fra Slovakia og Polen i stor grad reist hjem eller til andre land der det er mer penger å tjene der, sier klubblederen.

Må satse hardere

Det er forskjell på kjøttdeig og fiskekaker, melk og potetgull. Lønnsomheten varierer i stor grad i bransjen.

Men uansett råvare og regnskap så er det på tide at arbeidsgiverne våkner, mener forbundsleder Aker Hansen.

– Det finnes eksempler på bedrifter som lykkes. Men om vi ikke klarer å få flere til å ta ansvar, så vil ikke bransjen lykkes med å få tak i nok arbeidere, advarer hun.