Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Vi kaster mye mat her til lands. Det være seg direkte som forbrukere, eller gjennom at matindustrien eller dagligvarebutikkene kaster den før den når kjøkkenet vårt.

Kanskje dyrtid og høye matvarepriser har redusert matkastinga noe fra 2020, men tallenes tall fra tre år tilbake er tydelige. Så mye som 85 kilo spiselig mat kaster per innbygger hvert eneste år (tallene er fra 2020).

Det inkluderer riktignok alt av matsvinn, så om vi holder oss til det vi forbrukere kaster, så er tallet cirka 40 kilo.

Les mer her: Hver nordmann kaster over 40 kilo mat i året

– Går for sakte

Fra 2015 til 2020 gikk omfanget av matkastinga ned, mye takket være en bransjeavtale der mange matprodusenter og deler av dagligvarehandelen har deltatt.

Men vi er ikke i rute til å klare det nasjonale målet om å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Det har Norge forpliktet seg til gjennom FNs bærekraftsmål.

Bransjeavtalen vil bli en brikke også i det videre, men arbeidet må akselereres, innser regjeringen. Nå har den satt ned et utvalg til å se nærmere på hvordan vi kan kvitte oss med matsvinnet.

– At mat ikke blir spist, er et stort ressurs- og miljøproblem. Matsvinnet må reduseres kraftig, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i en pressemelding.

– Regjeringen har allerede et godt samarbeid med matbransjen om å redusere matsvinn, og det er redusert med ti prosent fra 2015. Dette er et skritt i riktig retning, men langt fra nok, sier Eide. 

LO er spent

NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund) er LOs representant i utvalget. Nestleder Bjørn Tore Kyllo, som også har ansvar for NNNs klimastrategi, blir derfor arbeidstakerrepresentanten i utvalget.

Les mer: – Ansatte må aktivt med når jobben skal bli klimavennlig

– Vi har store forventninger, både til resultatet og arbeidet som skal gjøres Det er bredt sammensatt utvalg med mange særinteresser, sier Kyllo til NNN-arbeideren.

Utvalgets to hovedoppdrag blir å finne tiltak som kan halvere matsvinnet, men også lage et utkast til en matkastelov.

– Vi er opptatt av industrien og norske arbeidsplasser. Vi må passe på at norske råvarer og norske matproduksjon ikke mister konkurransekraft. Industriens rammer må bygges innenfor et klima- og miljøperspektiv, sier Kyllo.

NNN er opptatt av at mat- og drikkevareindustrien ikke påføres så store kostnader at de ikke blir konkurransedyktige.

– Vi kan ikke innføre krav som påfører så store kostnader at norske aktører ikke klarer å bære det. For enkelte vil det eneste saliggjørende da bli å øke matimporten, sier Kyllo.

Lover tydelige tiltak

Utvalgsleder Petter H. Brubakk fra NHO vil ikke forskuttere hva utvalget kommer til å anbefale, inkludert hva gjelder en matkastelov som NHO tidligere har vært kritisk til.

– Vi har fått 11 måneder på å lage en konkret anbefaling for hvordan vi skal nå et veldig ambisiøst mål, som jeg oppfatter at hele verdikjeden står bak, sier Brubakk til NRK.

Bestillingen er tydelig fra Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet: Utvalget skal «utrede helhetlig tiltaks- og virkemiddelbruk for å nå målet om 50 % reduksjon av matsvinnet innen 2030, og hvordan en matkastelov skal inngå i en samlet virkemiddelbruk», som det heter offisielt.

Rapporten skal leveres innen 31.12.2023.

– Det blir et hektisk år og ganske så intensivt arbeid, spår Kyllo i NNN.