Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

For første gang har NNN lagd sin egen klima- og miljøstrategi. Og det var kanskje på tide? Matindustrien utfordres stadig på spørsmål om bærekraft. Sist representert ved en debatt om havremelk kontra kumelk.

– Dette dokumentet er en erkjennelse av at det var på tide å jobbe fram en egen strategi, et uttalt budskap. Det kan vi bruke både i samfunnsdebatten og i skolering av egne tillitsvalgte, sier NNN-nestleder Bjørn Tore Kyllo, som har ledet arbeidet med dokumentet.

Dokumentet skal brukes, ikke legges vekk i en skuff.

– Vi har forsøkt å gjøre det så lettfattelig som mulig, det skal kunne være et enkelt oppslagsverk om hva man kan gjøre. Vi kommer til å ta dokumentet med rundt på kurs og konferanser, og vi må få det ut i de lokale leddene, til fagforeningene og bedriftene. De tillitsvalgte skal få det som et verktøy, understreker Kyllo.

Stygge tall: Matindustrien på matsvinn-andreplass: Hver nordmann kaster over 40 kilo mat i året

Styrket matindustri

Det er viktig å delta aktivt i den videre utviklinga av matindustrien mot ei mer bærekraftig matframtid. På den måten kan man lettere oppnå hovedformålet: Nemlig å styrke egen matindustri, ikke avvikle den.

– Det enkleste klimatiltaket er jo å bare avvikle det som ikke er så bra i et klima- og miljøperspektiv. Men vi må være med og styre dette, omskolere oss og gjøre oss mer klimavennlige. Da kan vår matindustri komme styrket ut, tror Kyllo.

Matindustrien på matsvinn-andreplass: Hver nordmann kaster over 40 kilo mat i året

Vi kan produsere mer mat her i landet. Det betyr mer bærekraftig produksjon – og gjerne flere arbeidsplasser.

– Maten vi spiser må produseres mest mulig i Norge, av norske arbeidstakere, lagd av norske råvarer. Vi må styrke mattrygghet og matberedskap – og det skal vi jobbe for, blant annet gjennom dette dokumentet, sier Kyllo.

Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker

Mye kan gjøres

Det er store muligheter, mener han. Om vi bare styrker jordvernet, oppgraderer infrastrukturen for el-kraft, jobber mot sosial dumping i alle ledd av verdikjeden, unngår matsvinn, benytter ny teknologi, styrker dyrevelferden, legger til rette for miljøvennlig avl og jobber for gode handelsavtaler for sjømatnæringa ... For å nevne noe av det som står i dokumentet.

– Noe er lett å gjøre raskt, som å sørge for at den lokale kantina ikke produserer mer mat enn det som spises. Sånn får vi bukt med matsvinn. Men det er også mer langsiktige tiltak, som å fase ut fossilt drivstoff.

Saken fortsetter etter bildet.

BRUKBART DOKUMENT: NNN-nestleder Bjørn Tore Kyllo er spent på hvordan forbundets klima- og miljøstrategi blir mottatt, og lover at den skal brukes på forbundets ulike kurs og konferanser.

Erlend Angelo

Tariffoppgjøret: Lokale lønnsforhandlinger gir grønne resultater

– Vi i matindustrien står mellom flere næringer, og kan stille krav alle veier. Det er klart, vi kommer ikke til å redde verden alene, men vi kan gå foran med et godt eksempel.

Og kanskje vil noen avgjørelser svi på veien. Kanskje kan norske produkter bli dyrere, nettopp fordi man prioriterer norske råvarer foran utenlandske. Men da gjelder det å tenke langsiktig.

– Vi har unger og etter hvert barnebarn – vi skal etterlate ei jord til dem som skal være minst like bra som den vi forlater. Det bør være et mål i seg selv, mener Kyllo.

Små grep hjelper

Klima- og miljøstrategien inneholder også noen konkrete råd og ideer til tillitsvalgte og menige medlem.

– De ansatte kan ofte ha forslag til løsninger som ledelsen ikke ser. – Delta, er budskapet fra forbundssekretær Bjørn Tore Kyllo.

Helt fra større tiltak som klimaregnskap og handlingsplan til å kutte ut engangsbestikket når «Kari Kontorsjef» fyller femti. Kanskje bedriften kan sponse kollektivreiser, bistå til samkjøring eller sponse noen sykler?

– Vi moraliserer ikke, men vi kan også gjøre mer på privaten. Kildesorter, reparer heller enn å kjøpe nytt, foreslås det i dokumentet.

Mulighetene er mange. Se flere forslag på forbundets hjemmesider.