NYTTIG: HK-tillitsvalgt Hans Jørgen Kile i Stormberg er glad for at HK og Virke ble enige om et klimabilag i tariffavtalen. – Det har jeg ønsket meg lenge, sier han.
Erlend Angelo
Bedriftenes klimaavtrykk
Lokale lønnsforhandlinger gir grønne resultater: Stormberg skal kompensere for de ansattes klimautslipp
Nå kan ansatte få arbeidsgiverne med på klimakutt og miljøtiltak.
lene.svenning@lomedia.no
I lønnsoppgjøret med Virke fikk Handel og Kontor gjennomslag for at tillitsvalgte på bedriftene kan diskutere miljø- og klimatiltak på arbeidsplassen. Endelig, tenkte Stormberg-tillitsvalgt Hans Jørgen Kile.
Nå har han og ledelsen i sports- og turklærprodusenten blitt enige om at bedriften skal kompensere for de ansattes klimautslipp fra og med neste år. Summen av det det koster vil være en del av den lønnspotten som klubben og ledelsen blir enige om.
Les også: Rita er halvt permittert, og urolig for framtida. – Jeg er egentlig på desperat jakt etter ny jobb
HK stilte klimakrav
HK gikk inn i årets tariffoppgjør med klare klimakrav: Tariffavtalene måtte få bestemmelser som ga tillitsvalgte og ledelsen på bedriftene muligheten til å finne tiltak for å redusere bedriftenes klimaavtrykk.
– Det blir streik hvis vi ikke kommer til en løsning med arbeidsgiverne, sa tidligere HK-leder Trine Lise Sundnes om klimakravet i fjor høst.
Det ble det ikke. HK ble enig med arbeidsgiverorganisasjonen Virke om et eget bilag om klima og bærekraft i tariffavtalen. I den står det at den enkelte bedrift bør etterstrebe, i samråd med de tillitsvalgte, å «vurdere og drøfte bedriftens påvirkning på klima, miljø og samfunn. Gjennom dialog bør man i fellesskap sette mål og finne tiltak tilpasset den enkelte bedrifts ulike forutsetninger og påvirkningsmulighet. Dette bør være konkrete mål om å redusere bedriftens miljø- og klimapåvirkning».
Klimakvoter
– Det var på sin plass, dette har jeg ønsket meg lenge. Det er nyttig å bruke tariffavtalene som en inngangsport til klimatiltak på bedriftene, sier Hans Jørgen Kile til HK-Nytt.
Han er tillitsvalgt for de ansatte i administrasjonen i Stormberg.
Kile spilte inn et ønske til ledelsen om å få til konkrete klimatiltak. Ledelsen foreslo at bedriften skal kjøpe klimakvoter tilsvarende det den enkelte ansatte i bedriften slipper ut av CO2 i løpet av et år. Det ble de enige om. Fra og med neste år skal det skje. Detaljene er ikke klare, men grovt sett skal det foregå slik, opplyser Kile: Hver ansatt skal bruke en klimakalkulator til å regne ut «sitt» CO2-utslipp. Utslippet vil være ulikt ut fra faktorer som mengden kjøtt man spiser, om man kjører elbil eller bensinbil og hva slags energi man bruker til oppvarming. Så kjøper Stormberg klimakvoter for å dekke opp for de ansattes totale utslipp.
Tas fra lønnspotten
Hans Jørgen Kile anslår at det vil koste Stormberg 150.000–200.000 kroner å kjøpe klimakvoter for de 135 Stormberg-ansatte. Det utgjør mellom 1.100 og 1.500 kroner per ansatt. Pengene vil bli tatt av lønnspotten Stormberg og HK-klubben blir enige om i de lokale forhandlingene neste år.
– Det er egentlig ikke en stor sum. Det handler om å kunne bidra litt alle mann, uten at folk føler at de taper så mye penger, sier han.
Kile tror tiltaket vil ha en positiv effekt på de ansatte. Ved å regne ut sine egne utslipp på en klimakalkulator, vil de bli mer bevisste på sitt eget klimaavtrykk.
– Jeg vil at den tanken skal bli vanlig, at du må ta stilling til hva du slipper ut, sier han.
– Er alle kollegene dine enige i at dette er en riktig og viktig måte å bruke lønnspotten på?
– Da må jeg nok dra litt på det. Alle er nok ikke enige i det. Sånn er det. Folk vil gjerne ha mer i lønn. Men det er viktig å løfte blikket. Vi skal ha en klode å leve på om hundre år også, sier Kile.
Glad for innspill
Hege Nilsen Ekberg, daglig leder i Stormberg, opplyser om at bedriften allerede kjøper klimakvoter for å kompensere for utslippene, både for produksjonen og driften av selskapet. Det har de gjort i tolv år, og Stormberg fører et eget klimaregnskap som viser hvor mye det dreier seg om. Samtidig jobber bedriften for å redusere klimautslippene sine. Ifølge Ekberg har de gått ned år for år.
Bedriften kjøper klimakvoter gjennom det private selskapet Cemasys. I 2019 brukte de 485.000 kroner på klimakvoter. Pengene har gått til ulike prosjekter, blant annet til planting av mangroveskog i Myanmar, opplyser Ekberg.
Hun har bare bare lovord å komme med til HK-klubbens innspill.
– Det er utrolig flott at dette kommer som et innspill i forbindelse med lønnsforhandlingene. De ansatte har alltid støtte opp om vårt klimaarbeid, sier hun til HK-Nytt.
Ekberg har sansen for at bestemmelser om samarbeid om klimatiltak har kommet inn i tariffavtalen i varehandelen.
– Det er et veldig viktig og bra fokus. Det betyr at flere blir forpliktet til å jobbe med dette, og at det gjøres mer håndgripelig, sier hun.
– En foregangsbedrift
HK-leder Christopher Beckham blir begeistret når han hører hva partene i Stormberg har blitt enige om.
– Utrolig spennende! Stormberg er jo en foregangsbedrift når det gjelder klimaarbeid. Nå bruker de avtaleverket til å gjøre en forskjell. All ære til tillitsvalgte og ledelse – nå smiler jeg, sier han over telefonen.
Beckham har ikke hørt om andre bedrifter som har brukt det nye klimabilaget i tariffavtalen til å komme fram til en lokal avtale.
– Dette viser hvor viktig det var at vi fikk det på plass i lønnsoppgjøret. Stormberg er et eksempel til etterfølgelse, sier han.
Ikke nok
Hans Jørgen Kile har vært opptatt av klimaspørsmål i mange år. I mars deltok han på miljøkonferansen «Broen til framtida», hvor han nettopp tok til orde for at tillitsvalgte må tørre å stille miljøkrav i møte med ledelsen på bedriftene. Som sagt, så gjort. Ikke var det så vanskelig heller. Men:
– Jeg jobber heldigvis i en bedrift som gjerne vil bidra med klimatiltak. Stormberg har et uttalt mål om å redusere klimautslipp. Det gjør det enklere, sier han.
– Alle snakker om klima, men vi må gå fra ord til handling, sier Kile.
Men det partene har blitt enige om i Stormberg, er ikke nok.
– Det nytter ikke bare å kjøpe en haug med klimakvoter. Man må også analysere hva man gjør, sier han.
Artikkelen fortsetter under bildet:
SKOLERING: Tillitsvalgte trenger skolering for å ta opp klimaspørsmål i lokale forhandlinger, mener Hans Jørgen Kile.
Martin Guttormsen Slørdal
Tillitsvalgte må lære
Kile er glad for at HK fikk gjennomslag for sine klimakrav i lønnsoppgjøret. Nå vil han at dette temaet skal bli en del av forbundets tillitsvalgtskolering.
– Da kan de tillitsvalgte lære om hvilke muligheter man har i dette spørsmålet, sier han.
HK-leder Beckham er positiv til det.
– Om de tillitsvalgte skal kunne bruke bilaget om klima og bærekraft, må vi sette dem i stand til det, sier han.
Klimakvoter:
En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut ett tonn av klimagassen CO₂ i atmosfæren. Land som er tilknyttet Kyoto-avtalen, er med i en ordning som kalles Joint Implementation (JI), på norsk: felles gjennomføring. Denne åpner for at et land kan få godskrevet utslippsreduksjoner innenfor egne grenser ved å investere i prosjekter som reduserer utslipp i andre land som har forpliktelser.
Kyoto-landene er tildelt hver sin kvote eller et utslippstak. Land som har større kvote enn de slipper ut, kan selge overskuddet. Land med for store utslipp, kan kjøpe kvoter av andre. Slik kan landene nå en del av sine klimamål. I tillegg må landene også kutte i sine egne utslipp.
Innad i et land kan myndighetene dele ut eller selge en viss mengde utslippskvoter til bedriftene.
Det er også mulig for både bedrifter uten kvoteplikt og privatpersoner å kjøpe frivillige klimakvoter. Frivillige klimakvoter kan kjøpes fra private aktører.
Kilde: Store norske leksikon
Klimakvoter:
En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut ett tonn av klimagassen CO₂ i atmosfæren. Land som er tilknyttet Kyoto-avtalen, er med i en ordning som kalles Joint Implementation (JI), på norsk: felles gjennomføring. Denne åpner for at et land kan få godskrevet utslippsreduksjoner innenfor egne grenser ved å investere i prosjekter som reduserer utslipp i andre land som har forpliktelser.
Kyoto-landene er tildelt hver sin kvote eller et utslippstak. Land som har større kvote enn de slipper ut, kan selge overskuddet. Land med for store utslipp, kan kjøpe kvoter av andre. Slik kan landene nå en del av sine klimamål. I tillegg må landene også kutte i sine egne utslipp.
Innad i et land kan myndighetene dele ut eller selge en viss mengde utslippskvoter til bedriftene.
Det er også mulig for både bedrifter uten kvoteplikt og privatpersoner å kjøpe frivillige klimakvoter. Frivillige klimakvoter kan kjøpes fra private aktører.
Kilde: Store norske leksikon
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer