Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Det er ironisk. Politiet blir ofte trukket fram som budsjettvinner, men vi merker også ABE-kuttene, sier Terje Skaarud, leder i NTL Politiet.

En stor del av ekstrabevilgningene til etaten er øremerket til innkjøp, politidirektoratet, fellestjenestene og større prosjekter.

– I politidistriktene er det fryktelig lite penger. Der kjenner spesielt de sivilt ansatte på kuttene. De frykter nedbemanninger.

At politiet må opprettholde bemanningsnormen på to politibetjenter per 1000 innbygger gjør ikke arbeidshverdagen lettere for de ansatte.

Fikk du med deg denne? Dette ønsker Martin (33) i NTL Ung seg av en ny regjering

HVA SIER PARTIENE OM POLITIET, BEMANNING OG NÆRHET TIL FOLK? SE LENGER NEDE I SAKEN

Det spinkes og spares for mye

Akkurat som i resten av offentlig sektor har Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) rammet politiet. I perioden fra 2014 til 2019 er politidistriktenes budsjetter kuttet med 884 millioner kroner, ifølge Politiforum.

På tampen av fjoråret gikk flere politidistrikt ut og sa at de måtte si opp sivilt ansatte for å nå bemanningsmålene og få budsjettene til å gå opp, ifølge Skaarud. Det ble forhindret i siste liten, men lederen er redd sivilt ansatte kan miste jobben i framtida.

– Min store frykt et at vi må spare penger som ikke er et resultat av effektivisering. Vi er på vei dit.

Det har vært varslet at en muligens må kutte 35 stillinger blant lønnsmedarbeiderne, at offentlig innkreving i Namsfogden overføres til Skatteetaten og at ansatte som jobber med andre forvaltningsoppgaver risikerer det samme, forteller Skaarud. Etaten har også politibiler som har kjørt flere hundre tusen kilometer og annet dårlig utstyr. Det spinkes og spares for mye, mener han.

– Den ene bagetten ansatte fikk på treningsdager også er tatt bort.

Men hvor mye av dette som skyldes ABE-reformen er det vanskelig å svare på.

– Det hele er sauset sammen.

Den tillitsvalgte mener også at politireformen er underfinansiert. Som en følge av politireformen ble 126 tjenestesteder lagt ned i 2017. Kommunesammenslåinger førte til at noen tjenestesteder også røk i 2019. Et fåtall nye er opprettet. I dag fins det i overkant av 210 tjenestesteder.

Les også: Støre lover flere politifolk, men ikke flere lensmannskontorer

Vil skrote bemanningsnormen

Terje Skaarud vil skrote bemanningsnormen med to politibetjenter per 1000 innbygger og mener at politiet skriker etter en annen type kompetanse enn nyutdannede politibetjenter.

– Vi har mange medlemmer som ble ansatt fordi en mente at de var best kvalifisert til jobben. De er ikke utdannet politibetjenter, og i dag ville de ikke fått jobben.

En del politibetjenter er også frustrerte over at de har endt opp med oppgaver de ikke så for seg etter å ha fullført Politihøgskolen.

– Politiet trenger sårt spesialister. Det er blant annet behov for økonomer som kan etterforske økonomisk kriminalitet og IT-ingeniører som oppklare nettkriminalitet.

Har du lest denne? 23-åringene Maja og Georg forventer at de får en pensjon de kan leve av. Se hva partiene svarer

NTL vil ha flere sivile politiansatte

Den tillitsvalgte i NTL Politiet tror det blir vesentlig bedre i etaten om Arbeiderpartiet og støttepartiene får flertall på Stortinget.

– Jeg forventer at en ny regjering retter opp konsekvensene av bemanningsnormen og at ABE-reformen forsvinner. Jeg skjønner at politiet må effektivisere og digitalisere, men håper vi slipper flate kutt. Jeg tror tildelingene blir annerledes, sier Skaarud.

Han er opptatt av politiets sivile preg. En tredjedel av de ansatte i politiet er sivile. De gjør en viktig jobb for at politiet skal levere på sitt samfunnsoppdrag. De arbeider blant annet som transportledesagere, spesialetterforskere og psykologer på barnehusene.

– Politiet har et stort oppgavespenn. Dagens regjering vil at vi skal jobbe mer med våre kjerneoppgaver. Men da kommer spørsmålet. Hva er det, og hvilket politi vil vi egentlig ha? Faren ved å konsentrere seg om kjerneoppgavene, er at alt det andre politiet jobber med og som er viktig, blir nedprioritert.

Skaarud ivrer for at norsk politi er en del integrert del av befolkningen.

– Det er veldig viktig at innbyggerne ikke bare møter politiet når det skjer noe kriminelt. Vi trenger et proaktivt, sivilt politi, som er en del av befolkningen.

Da Stortinget stemte for bemanningsnormen, vedtok de også at støttefunksjonene skulle vokse tilsvarende. Det vedtaket er ikke fulgt opp, hevder Skaarud.

Her oppsummeres mye: Dette svarer alle partiene om deltid, helse, arbeidsliv og mye mer