Petter Pettersen

petter@lomedia.no

– Jeg synes det er på sin plass at det skal være en rettferdig pensjon etter et helt arbeidsliv, også for min generasjon om 40–50 år. Der man får en pensjon basert på hvor mye man har jobbet, men der alle er sikret en pensjon det er mulig å leve av, sier student og prosessoperatør Georg Bårdsen.

– Det vil føles som et svik hvis jeg ikke får en rettferdig pensjon etter et helt arbeidsliv, på grunn av et system som har sluttet å fungere, supplerer lærling Maja Rønningsbakk ved Elkem Thamshavn i Orkanger.

Les hva politikerne svarer nederst i saken.

Foran høstens stortingsvalg er det ikke nødvendigvis pensjon som blir avgjørende for de to unge Industri Energi-medlemmene. Men de har likevel meninger om hvordan pensjonen skal se ut etter innsatsen i arbeidslivet.

(Saken fortsetter etter bildet)

SVIK: Maja Rønningsbakk har akkurat tatt fatt på arbeidslivet som prosessoperatørlærling ved Elkem i Orkanger, og mener det ville være et svik hvis hun ikke får en rettferdig pensjon på den motsatt ende av arbeidslivet.

Privat

– Når du har jobbet hele livet og bidratt til samfunnet, og du er ferdig med din plikt, så forventer en jo at man skal få det man fortjener. Det er jo gulrota man skal nyte på slutten av livet, sier Rønningsbakk.

Hun sparer selv en tusenlapp i måneden til sin egen pensjon, men forventer at politikerne ser på hele pensjonssystemet for å sikre at folk får en rettferdig pensjon også i framtida.

Fikk du med deg denne? Oljearbeider Merete ber politikerne ta vare på folk i bransjen: – En kan ikke skusle bort kompetansen

Bårdsen er faglært prosessoperatør og har akkurat gjort seg ferdig med en bachelor i Ren energi- og prosessteknologi ved Universitetet i Sørvest-Norge i Porsgrunn. Denne høsten han starter på en master i Industriell teknologi og driftsledelse ved Universitetet i Stavanger.

– Det er viktig at dette er noe man har fokus på. Med stadig flere eldre per yrkesaktiv, så er det viktig å sikre et system for å sikre en rettferdig pensjon framover, sier han.

FOKUS: Masterstudent og faglært prosessoperatør Georg Bårdsen sier det er viktig at man i dag fokuserer på framtidas pensjonssystem siden det stadig blir flere eldre per yrkesaktiv.

Privat

Slik regnes pensjonen din ut:

Pensjonen vår består av tre nivåer: folketrygdens alderspensjon, pensjon fra arbeidsgiver og din egen pensjonssparing.

Alderspensjonen skal sikre alle en pensjon basert på det du har hatt i inntekt, der man uansett har rett på en minstepensjon. Denne pensjonen finansieres over statsbudsjettet, og på den måten betaler dagens arbeidere og skattebetalere for pensjonen til alderspensjonistene.

I 2011 ble pensjonsreformen gjennomført med bred politisk enighet om innhold og gjennomføring. Dette skjedde med bakgrunn i at vi stadig får flere pensjonister per yrkesaktiv.

I tillegg avhenger hva du får i pensjon av hvilke ordninger du har vært en del av gjennom arbeidet ditt. De fleste har rett til tjenestepensjon fra arbeidsforholdene sine, og i tillegg kan man ha rett på avtalefestet pensjon (AFP) hvis det er en del av tariffavtalen din. AFP-ordningen gjelder for alle ansatte i offentlig sektor og rundt halvparten av ansatte i privat sektor.

• Les også: Skal flere få ekstrapensjonen AFP? Les hva partiene på Stortinget mener

På toppen av disse fellesordningene, kommer naturlig nok det du selv klarer spare gjennom livet. Banker har for eksempel pensjonsparing for unge (PSU) som, i likhet med Boligsparing for unge (BSU), gir skattefordeler og høye renter.

Slik svarer partiene om framtidas pensjoner. 3 spørsmål og svar:

Vi har stilt partiene på Stortinget de samme fire spørsmålene om pensjon, og her kan du lese hva hvert enkelt parti har svart på spørsmålene:

1. Hva tenker partiet om framtidas pensjonssystem?

Arbeiderpartiet: – Det skal være rettferdig, samtidig som det må være bærekraftig. Det norske pensjonssystemet er basert på tillit mellom generasjonene, og Arbeiderpartiet vil aldri føre en politikk som undergraver framtidas velferdsstat og pensjonsutbetalinger.

Fremskrittspartiet: – Vi var det eneste partiet som stemte imot pensjonsreformen da den rødgrønne regjeringen fremmet denne. Vi mener at Norge har råd til å behandle både nåværende og fremtidige pensjonister anstendig. Heldigvis har vi fått til forbedringer i pensjonssystemet senere, men fortsatt er det for dårlig, og spesielt for fremtidige pensjonister. Derfor ønsker FrP forbedringer, og har sammen med SV og Pensjonistforbundet fremmet flere forslag som ville bedret situasjonen.

Høyre: – Vi foreslo og fikk vedtatt pensjon fra første krone i januar i år. Høyre vil i samarbeid med partene videreutvikle et bærekraftig og forutsigbart pensjonssystem som stimulerer til å stå lenger i arbeid. Regjeringen har satt ned et pensjonsutvalg, som skal se videre på pensjonssystemet og evaluere om de langsiktige målene i reformen vil kunne nås. Utvalget skal også se på mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft.

Kristelig Folkeparti: – Vi vil jobbe for et rettferdig pensjonssystem, der hovedprinsippene i pensjonsreformen ligger fast. Det skal lønne seg å jobbe, men vi vil også sikre at minstepensjonene har et forsvarlig nivå. KrF har sikret flere løft i minstepensjonen de senere årene.

Miljøpartiet De Grønne: – Den nye typen pensjonister representerer i stor grad en seniorkraft som må tas i bruk for å bidra til et velfungerende samfunn for alle generasjoner. Dette krever en helhetlig politikk som ser og tilrettelegger for den sterke bidragsgleden mange eldre opplever av å kunne jobbe lengre enn dagens system tillater, samtidig som vi sikrer et bærekraftig velferds- og pensjonssystem som også kan videreføres til kommende generasjoner.

Rødt: – Folketrygden skal være bærebjelken i velferdsstaten. Pensjonsreformen innebærer et ran av framtidas pensjonister, og rammer spesielt hardt folk med lav inntekt og harde fysiske jobber som gjør det umulig å bli stående i jobb til langt oppi åra.

Senterpartiet: – Vil sikre fulle pensjonsrettigheter fra første krone. Vi vil endre reguleringsprinsippene for løpende pensjoner fra lønnsutvikling til gjennomsnitt av lønns- og prisutvikling og endre samordningsloven slik at offentlig tjenestepensjon ikke reduseres ved arbeid utover pensjonsalder. Vi vil også sette av en egen pott til bedring av minstepensjonene i det årlige trygdeoppgjøret.

Sosialistisk Venstreparti: – Framtidas pensjonssystem må rustes slik at kommende generasjoner er sikret en verdig alderdom. For å gjøre pensjonssystemet mer rettferdig må vi bekjempe de økende forskjellene i makt og rikdom. Alle skal uavhengig av yrkesbakgrunn ha rett på en god grunnsikring i folketrygden. I dag lever mange pensjonister under fattigdomsgrensen, det er en utvikling vi er nødt til å snu.

Venstre:– Et bærekraftig pensjonssystem må ta hensyn til at folk blir eldre og stimulere til at folk står lenger i jobb. Eldre skal ha økonomisk trygghet, men det må likevel lønne seg å være i jobb. Det gjør det viktig å reformere offentlige pensjonsordninger i tråd med pensjonsreformen og endringer i private pensjonsordninger.

2. Hvordan skal dere sikre en rettferdig pensjon i framtida for dem som går ut i arbeid nå?

Arbeiderpartiet: – Vi vil endre loven om obligatorisk tjenestepensjon slik at det gis pensjon fra første dag og første krone. Det vil gi bedre pensjon for mange og særlig for dem med lavest inntekt. Vi vil også bidra til et mer rettferdig pensjonssystem ved å regulere pensjonene basert på det reelle gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst.

Fremskrittspartiet: – I tillegg til det som allerede er nevnt, vil vi heve minstepensjoner og minste pensjonsnivå, innføre pensjonsopptjening fra første krone, avskaffe avkorting og samordning av pensjon.

Høyre: – Vi vil ha en pensjon som sikrer gode vilkår for pensjonistene, både for dagens pensjonister og de som kommer etterpå. Pensjonsreglene berører oss alle og må være langsiktige og bærekraftige. Hvis ikke vil dagens unge og fremtidige generasjoner få en urimelig stor regning.

Kristelig Folkeparti: – Når vi ser evalueringen av pensjonsreformen, vil vi på bakgrunn av den vurdere justeringer for å sikre et mer bærekraftig pensjonssystem for fremtiden.

Miljøpartiet De Grønne: – Hele samfunnet vil tjene på et arbeidsliv hvor man ikke slites ut av lange arbeidsdager og tøffe arbeidsvilkår. Samtidig vil miljøet tjene på at vi prioriterer kortere arbeidstid framfor økt kjøpekraft og mer forbruk. Derfor vil MDG samarbeide med partene i arbeidslivet om å redusere normalarbeidstiden. Vi vil også gjennomgå ordningene for sykepenger, dagpenger og pensjon, og er helt tydelig på at kun ved se alle disse tingene i sammenheng kan vi siker en rettferdig pensjon for fremtidens pensjonister.

Rødt: – Vi vil avvikle dagens levealdersjustering, som er usosial og som rammer spesielt hardt de som har harde fysiske yrker der det er umulig å jobbe til langt uti 70-åra. Vi kan ikke ha et pensjonssystem skreddersydd for dem som jobber på kontor.

Senterpartiet: – Vi står for en ansvarlig finanspolitikk som holder seg innenfor handlingsregelen slik at det blir nok penger til å finansiere gode pensjonsordninger også i framtida. Samtidig ønsker vi å legge til rette for høy verdiskaping i fremtidens Norge. Velferdsytelsene må være utformet på en slik måte at de bygger opp under arbeidslinja. Vi støtter målene i pensjonsreformen, som stimulerer til arbeid og samtidig gir valgfrihet når det gjelder tidspunkt for å gå av med pensjon.

Sosialistisk Venstreparti: – Vi vil videreføre særaldersgrenser for grupper som av belastnings- eller sikkerhetsmessige hensyn fortsatt må ha det, og sikre ansatte med særaldersgrense en livsvarig pensjon på nivå med ansatte med ordinær aldersgrense. SV vil endre levealdersjusteringa for å sikre rettferdighet for yrkesgrupper som må slutte tidlig, samt for yngre generasjoner, høyere obligatorisk tjenestepensjon i fysiske yrker og pliktig uførepensjon i privat sektor.

Venstre: – AFP gir rettigheter for drøyt halvparten av oss, men delfinansieres av alle arbeidstakere med flere milliarder hvert år over statsbudsjettet. Dette er urettferdig og feil bruk av det offentliges penger

3. Hvordan vil partiet kompensere for at vi blir stadig færre yrkesaktive per eldre?

Arbeiderpartiet: – Vi har store ambisjoner for å få flere yrkesaktive, ved å sørge for at færre faller utenfor tidlig. Der vil fagarbeiderløftet vårt vil stå helt sentralt, men også politikken vår for at alle barn skal få en god oppvekst. Samtidig vil vi gjøre det lettere å stå lenger i jobb, blant annet med en storsatsing på livslang læring og mulighetene for å kombinere pensjon og arbeid.

Fremskrittspartiet: – Legge til rette for at de som har helse til det, og som selv ønsker det kan stå lenger i arbeid. Derfor har FrP jobbet for å styrke oppsigelsesvernet for eldre arbeidstakere, fremmet forslag om at eldre arbeidstakere skal få samme rettigheter til sykelønn og dagpenger som andre arbeidstakere.

Høyre: – Vi vil bekjempe aldersdiskriminering i arbeidslivet, og evaluere ytelser og ordninger som kan skape barrierer for bedrifter eller arbeidstakere for å kunne stå lenger i arbeid. Vi ønsker å øke sysselsettingen blant de over 62 år ved å legge til rette for at flere kan stå lenger i arbeid. Vi vil også fjerne aldersgrensen på 72 år i arbeidslivet og at alle særaldersgrenser gjennomgås i samarbeid med partene for å stimulere til fortsatt arbeid. Det er også viktig å satse på økt kompetanseutvikling for voksne og eldre arbeidstakere.

Kristelig Folkeparti: – Vi må sørge for at flere kommer ut i arbeidslivet, og dermed hindre at mange lever et liv i utenforskap. En enda større innsats for å tilrettelegge for arbeidsplasser som passer for alle, vil være et viktig arbeid framover.

Miljøpartiet De Grønne: – Vi ser både utfordringer, men også muligheter i en økt eldreandel i samfunnet. Derfor vil vi gå i dialog med partene i arbeidslivet om vilkår for en mer fleksibel pensjonsalder som innebærer at flere gis mulighet til å jobbe lenger enn dagens grense for ordinært stillingsvern. Dette vil tillate at man utnytter den sterke bidragsviljen som vi finner hos mange eldre i dag, samtidig som det vil redusere presset på velferdsstaten i fremtiden.

Rødt: – Vi må få flere i jobb. Da må vi først og fremst få kontroll på den grenseløse lavlønnskonkurransen som følger med EØS-avtalens frie flyt. Det er ikke rart mange unge gutter sliter med å komme seg ut i arbeid, når de blir utkonkurrert av polske og baltiske pendlerarbeidere som jobber for lønninger langt under dem vi har i Norge. I tillegg må vi få et arbeidsliv hvor det er plass til flere enn i dag. Det innebærer for eksempel å satse på arbeidstidsreduksjon, av typen sekstimersdag eller firedagersuke.

Senterpartiet: – Velferdsytelsene må være utformet på en slik måte at de bygger opp under arbeidslinja. Samtidig må arbeidslivet bli mer inkluderende slik at personer med f.eks. hull i CV-en inkluderes bedre enn i dag. Næringslivet og det offentlige bør satse mer på automatisering slik at man får løst flere oppgaver med færre hoder og hender. Vi støtter målene i pensjonsreformen, som stimulerer til arbeid og samtidig gir valgfrihet når det gjelder tidspunkt for å gå av med pensjon.

Sosialistisk Venstreparti: – Det aller viktigste er å sørge for at alle som kan jobbe, jobber. Vi må gjøre veien inn i arbeidslivet kortere for dem som i dag står utenfor og trenger oppfølging. Vi må starte med tidlig innsats allerede i barnehagen, en mer praktisk skole og legge til rette slik at flere kan fullføre videregående. Vi vil ha en ungdomsgaranti som sørger for at unge får rask bistand og rett på arbeid, utdanning eller aktivitet innen 30 dager. Retten til hele og faste stillinger er en av SVs hovedsaker i arbeidslivspolitikken.

Venstre: – Vil at det skal være sammenheng mellom mulighet til opptjening av pensjon og aldersgrense som oppsigelsesgrunn. Mener dagens AFP undergraver ideen bak pensjonsreformen, som er å få flere til å stå lenger i arbeid.