Petter Pettersen

petter@lomedia.no

– Det er viktig for meg at man utvikler og ikke avvikler oljebransjen over natta. Det hadde vært katastrofe for alle folka i bransjen ikke hadde hatt jobb lenger, sier oljearbeider Merete Drange.

Hun jobber som ROV-supervisor i Oceaneering, og er med på leteboring og klargjøring av brønner og borebrønner.

FNs nyeste klimarapport varsler «Kode rød» for menneskeheten, dersom vi ikke kutter i klimagassutslipp. Oljearbeideren er opptatt av at det må finnes alternativ til alle som er tilknytta olje- og gassbransjen, om den skal fases ut.

– Det er fagfolk med høy kompetanse man må ta vare på, en kan ikke skusle det bort. Et alternativ er å sørge for at oljearbeiderne blir med over eller får omskolering i de nye næringene og at de ikke mister jobbene sine.

Les hva de politiske partiene sier om oljepolitikken lenger nede i saken.

Mener de har relevant kompetanse

Antallet som sysselsettes av Norges olje- og gassvirksomhet og relaterte næringer har falt siden 2015, men rundt 200.000 var direkte og indirekte sysselsatte i norsk petroleumssektor i 2019, ifølge Norsk Petroleum.

En SINTEF-undersøkelse blant Industri Energis medlemmer i oljebransjen fra 2015, viste at hele tre av fire oljearbeidere mente de hadde kompetanse som er relevant for andre bransjer.

– Jeg synes det burde være mulig, fram til en har et reelt alternativ, å utvikle oljebransjen på en mest mulig miljøvennlig måte og prøve å utvikle teknologien, sier Drange.

Har klare forventninger til politikerne

Fra 2019 til 2020 gikk eksportverdien av norsk olje og gass ned med 28,6 % og olje og gass som andel av norsk eksport gikk ned med 5,3 prosentpoeng, ifølge Statistisk sentralbyrå. Ifølge Perspektivmeldinga for 2021 kan norsk oljeproduksjon synke med opp mot 65 prosent fram mot 2050.

Saken fortsetter etter bildet.

LETEBORING: Merete Drange er ROV-supervisor i Oceaneering, og er med på leteboring og klargjøring av brønner og borebrønner.

Privat

Drange har de siste årene følt ekstra på at jobben hennes med oljeleting er tabubelagt.

Oljearbeideren mener man ikke i stor nok grad får fram den utviklinga som skjer i norsk oljebransje, med ny teknologi og nye løsninger som gjør bransjen mer miljøvennlig. Og har klare forventninger til politikerne før høstens stortingsvalg:

– Jeg forventer at de ikke setter noen sluttdato, men følger med på teknologien og utviklinga. Så man sikrer min og våre arbeidsplasser i framtida. Vi har jo mye kompetanse som vi kan overføre til andre bransjer, om det skulle bli nødvendig.

Slik svarer de politiske partiene om oljepolitikken

Vi har stilt de ni politiske partiene som i dag sitter på Stortinget, tre spørsmål om deres oljepolitikk, her kan du lese hva de har svart:

1. Vil dere sette en sluttdato for norsk olje- og gassbransje? Hvorfor/hvorfor ikke?

Arbeiderpartiet: – Nei. Vi vil utvikle, ikke avvikle olje- og gassleverandørindustrien. De ansatte i disse bedriftene sitter på verdensledende kompetanse, som Norge ikke har råd til at forsvinner. Det skal stilles klare krav om effektiv energiproduksjon med mål om null utslipp fra norsk sokkel. Det er nødvendig for å sikre framtidas jobber og verdiskaping.

Fremskrittspartiet: – Nei, det er helt uaktuelt at verdens reneste fossile produkter skal erstattes med produkter fra for eksempel Saudi-Arabia eller Russland.

Høyre: – Nei, olje- og gassnæringen må omstilles, ikke avvikles. Oljen er vår viktigste næring, og bidrar både med økonomiske verdier, og kompetansen vi er avhengige av om vi skal lykkes med det grønne skiftet. Om vi stenger ned olje- og gassnæringen, stenger vi også ned de verdikjedene som i dag gir grobunn for grønn omstilling. En politisk avvikling kan bidra til at vi taper verdensledende kompetanse som skaper omstilling.

Kristelig Folkeparti: – Nei, fordi vi ikke tror at dette er det rette virkemiddelet å bruke. Årsaken er at det primært er etterspørselen som er drivere, og ikke tilbudet. Det viktigste virkemiddelet for å kutte utslipp, og vri forbruket over på fornybar energi, er å utvikle nye løsninger og teknologi, samt skape et tilbud av fornybar energi som dekker nåværende og fremtidig behov.

Miljøpartiet De Grønne: – Ja. Vi vil ha full stans i leting, all ny utbygging og i utvidelser av eksisterende felt på sokkelen, inkludert tildeling av leteblokker i forhåndsdefinerte områder. Det må opprettes en oljekommisjon med partene i arbeidslivet med mål om å starte utfasingen av petroleumsindustrien og omstillingen til nye, grønne industriprosjekter. Vi vil starte en gradvis, forutsigbar utfasing av olje- og gassindustrien over de neste 15 årene.

Rødt: – Nei, vi går mot sluttdato for olje- og gassnæringen. Nedtrappingen vi har foran oss blir bratt nok som den er.

Senterpartiet: – Nei, vi vil ikke sette noen sluttdato. De rike olje- og gassforekomstene på norsk kontinentalsokkel har vært og er grunnlaget for Norges største eksportnæring og gir Norge en økonomisk handlefrihet som er enestående i internasjonal sammenheng. Senterpartiet ønsker en petroleumspolitikk med særlig vekt på langsiktig forvaltning, næringsutvikling, inntekter til fellesskapet og klimaansvar.

Sosialistisk Venstreparti: – Nei, vi mener det å sette en sluttdato for oljeindustrien ikke vil fungere, fordi vi ennå ikke vet hvilke konsekvenser en utfasing får og på hvilken måte det skal skje. Skal vi sørge for å skape og bevare arbeidsplasser, må vi sikre oss en ansvarlig utvikling over til fornybar industri. Da kan vi ikke være avhengig av deadlines, men heller sørge for en trygg overgang, samtidig som produksjonen av olje må ned og vi ikke kan lete etter mer fossil industri.

Venstre: – Vi vil stoppe lete etter mer olje og gass i dag, men ønsker ikke å sette en konkret sluttdato. Å avvikle norsk petroleumsnæring er en svært stor omstilling. Vi er opptatt av at denne omstillingen skal skje på en ordentlig måte, og arbeider for å skape fremtidsretta, nye arbeidsplasser. Derfor er vi pådriver for nye løsninger og teknologi som erstatter bruk av og etterspørsel etter fossile energikilder. Sammen med letestopp for olje og gass vil det føre til en gradvis og fornuftig nedbygging av olje- og gassindustrien.

2. Hvordan vil dere utvikle olje- og gassnæringa i tiden framover?

Arbeiderpartiet: – Vi vil legge til rette for stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel, noe som innebærer fortsatt leting, og med økt innslag av nye næringer som karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, havbruk og gruvedrift. Det skal stilles strengere krav til oljeselskapene om lokale ringvirkninger. Vi har store ambisjoner for samlet aktivitet, og vil legge fram en ny petroleumsmelding for 2020-tallet.

Fremskrittspartiet: – Frp vil bevare dagens rammebetingelser og sikre tilgang til nye letearealer, fortsatt satse på forskning og utvikling i sektoren og opprettholde utdanninger som gir selskapene den kompetanse som etterspørres.

Høyre: – Vi vil bruke kompetansen fra næringen til å utvikle teknologi og innovasjoner som reduserer utslippene og skaper grønne arbeidsplasser. Blant annet vil Høyre bevare oljenæringens unike kunnskap om drift og konstruksjoner til havs. Dette gjør vi blant annet gjennom å bygge verdens største, flytende havvindpark som forsyner Gullfaks- og Snorrefeltet med grønn energi. Samtidig gir det oss kunnskap og kompetanse om hvordan vi kan bygge ut mer flytende havvind.

Kristelig Folkeparti: – Tiden med store funn og store utbygginger på norsk sokkel er forbi. I årene som kommer blir det viktigere å sørge for en god ressursutnyttelse av allerede utbyggede felt, og at nye felt bygges konkurransedyktig. Selv om vi vil produsere olje og gass på norsk sokkel i veldig mange år framover, så må vi også ta på alvor at vi må kutte utslipp nasjonalt og internasjonalt. Det foregår et stort arbeid med å vri forbruket bort fra fossil energi i mange land, og dette vil også påvirke etterspørselen og lønnsomheten på norsk sokkel.

Miljøpartiet De Grønne: – Utfasingen av oljeindustrien skal kombineres med fortsatt høy sysselsetting og aktivitet i Norge. Den skal ledsages av en storsatsing på lav- og nullutslippsløsninger på sokkelen, for eksempel knyttet til havvind og karbonfangst- og lagring. I tillegg vil vi satse på gode programmer for omskolering og kompetanseoverføring, og føre en næringspolitikk som utvikler grønn industri, som sammen kan skape tusenvis av nye, grønne arbeidsplasser.

Rødt: – Stikk i strid med hva en del politikere later som, er det umulig å vedta mer olje- og gass på sokkelen enn det er. De neste tiårene vil vi måtte trappe ned olje- og gassnæringen uansett, og Rødt mener vi bør si nei til å åpne nye olje- og gassfelt for å sikre at dette skjer på en planlagt måte, og ikke gjennom et markedsstyrt krasj som over natten koster titusener av jobber i næringen.

Senterpartiet: – Vi vil ha lokal verdiskaping og som gir positive ringvirkninger i området hvor aktiviteten foregår. Vi arbeider for økt utnyttelsesgrad av allerede åpnede oljefelter. Vi ønsker å øke bruk av gass til industrielle formål og at staten bidrar aktivt til å styrke rammevilkårene for leverandørindustrien. Det må være politisk styring som sikrer at nødvendige hensyn til miljø, klima og fornybare næringer ivaretas. Vi mener dagens statlige eierandel i Equinor er et minimum, og vil sikre fortsatt hundre prosent statlig eierskap i Petoro.

Sosialistisk Venstreparti: – Selv om vi fortsatt skal ha en olje- og gassnæring i Norge i lengre tid framover, så kan ikke samfunnet satse på det om vi skal ta klimaendringene på alvor. Vi vil utvikle disse arbeidsplassene og ta vare på den kompetansen de mange tusen dyktige arbeidere sitter på. Det trenger vi om vi skal få til en omstilling. Derfor har vi i SV laget en plan for nettopp dette, som er et rettferdig grønt skifte som får utslippene ned samtidig som vi får forskjellene ned og sikrer arbeidsplasser.

Venstre: – Vi ønsker å utvikle olje- og gassnæringen ved å investere i elektrifisering og utslippsfrie produksjonsprosesser. Blått hydrogen med CCS (karbonfangst og -lagring, journ.anm.) kan gi næringen forlenget levetid hvis det utvikles til å bli et konkurransedyktig alternativ. Derfor ønsker vi å investere stort i karbonfangst- og lagringsteknologi.

3. Hvordan skal dere sikre de som jobber i og rundt petroleumsbransjen i dag, jobb i framtida?

Arbeiderpartiet: – Ved å bli så store som mulig ved valget, sikre stabilt aktivitetsnivå på sokkelen og videreutvikling av offshorenæringen i overgangen Norge står foran. Dagens industriarbeidere har en nøkkelrolle i å skape morgendagens utslippsfrie arbeidsplasser.

Fremskrittspartiet: – Ved å opprettholde dagens betingelser, skape forutsigbarhet i bransjen og at Norsk sokkel skal være attraktiv også framover. Nesten uavhengig av nye funn framover, vil leveransene på norsk sokkel avta. Da er det viktig at vi tilrettelegger for nye områder. Hydrogenproduksjon av naturgass, karbonfangst og lagring, havvind, mineraler på havbunn og havbruk er alle sektorer som FrP vil være med å tilrettelegge for. Dette er alle områder som vi er eller kan bli verdensledende i, og har alle muligheter for å skape nye arbeidsplasser.

Høyre: – Norsk sokkel kommer til å se annerledes ut i fremtiden. Næringen besitter en unik kompetanse som skaper grobunn for nye innovasjon og fornybar energi. Denne kompetansen vil vi ta i bruk og videreutvikle vår verdensledende kompetanse. Kunnskapen vår om å bygge plattformer, gjør oss til eksperter på å bygge andre havinstallasjoner, som vindturbiner til havs. Derfor skal bruke kompetansen og inntektene fra sektoren til å komme over i grønne teknologier.

Kristelig Folkeparti: – Det viktige er at vi tidlig nok begynner å skape nye arbeidsplasser som gjør oss mindre sårbare for brå svingninger. Regjeringen har siden oljeprisfallet i 2014/2015 jobber målrettet med å skape «flere bein å stå på». Både satsingen på CCS (karbonfangst og -lagring, journ.anm.), hydrogen og åpningen for havvind er eksempler på nye måter å bruke norsk kompetanse.

Miljøpartiet De Grønne: – Vi vil gjennomføre utfasingen på en måte som sikrer stabilitet og økonomisk trygghet for alle de som jobber i petroleumsbransjen, og for regioner der næringen er viktig i dag. MDG ønsker særlig å satse på offshore havvind, da er vi helt avhengig av nettopp den kompetansen, ekspertisen og erfaringen som oljearbeiderne sitter på i dag. Målet er å omstille flest mulig av dagens petroleumsarbeidsplasser til trygge, grønne arbeidsplasser som leverer bærekraftige produkter og tjenester.

Rødt: – Vi må gjenreise det vi i Rødt kaller «Statoil-modellen», der staten tar kontroll over naturressursene og sikrer at de brukes til å bygge industri og verdiskaping i Norge. Det krever en helt annen næringspolitikk enn den som har vært ført de siste årene, med statlige lokomotiver innenfor mineraler, kraft, fisk, skog, og så videre.

Senterpartiet: – De fleste arbeidsplassene skal beholdes i bransjen i mange år, men det er avgjørende at omstillingen skjer slik at ekspertise og teknologi blir overført til både fornybar industri og annen industri. Vi vil videreutvikle eksisterende industri og legge grunnlag for nye industrietableringer i hele Norge. Staten må kunne bidra som eier, stille med risikokapital og ha hensiktsmessige støtteordninger. For å videreutvikle Norges maritime klynge vil vi ha en satsing på fornying av nærskipsfarten/kysttransporten.

Sosialistisk Venstreparti: – Vi har en plan for et rettferdig grønt skifte der vi peker på seks industriområder hvor vi skal utvikle mål for sysselsetting, støtteordninger, infrastruktur og statlig eierskap. Vi vil ha et statlig investeringsselskap som skal ha som mål å bygge ny industri som ikke bidrar til mer klimautslipp, og vi må sørge for at det offentlige i sine innkjøp støtter opp om norsk miljøvennlig industri. Slik kan staten legge til rette for at arbeidsplassene rundt olja i dag omstilles, og vi bevare jobber i industrien.

Venstre: – Arbeidsplassene i petroleumsbransjen kan i stor grad erstattes ved å legge til rette for vekst i en rekke ulike fremtidsrettede næringer, som havvind, fornybar energiproduksjon, batteriproduksjon og annen grønn industri. Det grønne skiftet gir store muligheter for næringslivet, men det betinger et grønt skatte- og avgiftsregime som hjelper nye bedrifter til å vokse, tilgjengelig kapital og en storstilt satsing på etter- og videreutdanning.