Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Det var en ganske kjip prosess å lete etter et sted å bo i Oslo, sier student Helene Askeland Thuen ved Universitetet i Oslo (UiO).

De siste årene har 27-åringen studert i Bergen, hvor hun bodde i en leilighet med lav husleie. I vår kom hun inn på masterstudiet i organisasjon, ledelse og arbeid ved UiO. Da startet jakten på et tak over hodet i hovedstaden.

Hun tok kontakt med mange utleiere, fikk nesten ingen svar og var bare på to visninger. Thuen hørte om utleiere som fikk hundrevis av henvendelser de aldri rakk å svare på.

– Jeg var oppriktig redd for at jeg ikke skulle finne et sted å bo, sier masterstudenten som også er styremedlem i ungdomsorganisasjonen til Norsk Tjenestemannslag, NTL Ung.

Det løste seg til slutt. Hun fikk tilbud om å overta en studentleilighet 1. september. I august overnattet hun hos søsteren.

Mye lest: Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

Boligenes verdi økte med 15 prosent

Under leilighetsjakten rullet bergenseren nedover instagramkontoen @min_drittleilighet med bilder av små, skitne utleieboliger til skyhøye priser. Mange delte hennes frustrasjoner over leiemarkedet.

– Dette handler ikke bare om studentpolitikk. Det må være lov til å drømme om noe mer enn 18 kvadratmeter. Jeg føler at jeg bor på hotell.

Thuen ser rundt seg selv. Hun sitter på en pinnestol ved et sammenleggbart bord, tett opptil senga.

Likevel er bergenseren heldig sammenlignet med mange. Hun er student og kan leie en umøblert ettromsleilighet i 11. etasje på St. Hanshaugen i Oslo for 7400 kroner i måneden. Studielånet er imidlertid ikke nok til å betale husleia. Hun jobber også deltid hos en optiker.

For det er dyrt å bo i Norge, både å kjøpe og å leie. Sånn blir det når tilbud og etterspørsel styrer boligmarkedet. Kommersielle utbyggere og utleiere og et fritt marked driver opp prisene. I Oslo økte boligprisene med 15 prosent fra mars 2020 til mars 2021.

Ikke bare studenter og deltidsansatte sliter med å komme inn på boligmarkedet, men også sykepleiere med en gjennomsnittslønn på 584.280 kroner i året har problemer. I Oslo har en singel sykepleier i en fulltidsstilling råd til 1,3 prosent av boligene, ifølge Eiendomsverdi.

Podkast: Hvorfor er det så vanskelig å komme inn på boligmarkedet i Norge? Og hvilke alternative veier inn finnes det egentlig? Hør episoden.

Et tredje boligmarked

– En bolig er et hjem, ikke en vare, sier Sofie Ringdal (23) på telefon.

Hun er koordinator i byutvalget i miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire og talsperson for Boligoppropet som 16 organisasjoner stiller seg bak.

Hovedkravet deres er at bolig skal være en menneskerett og ikke et spekulasjonsobjekt. De ønsker seg en mer rettferdig boligpolitikk med mindre ulikheter.

– Det burde være bedre løsninger for de som ikke har mulighet til å kjøpe bolig og som ønsker å leie. I dag er det litt sånn at å leie blir sett på som å kaste penger ut av vinduet, sier hun.

BOLIGOPPROPET: – Vi kan også leve et trygt og godt liv som leietakere, sier Sofie Ringdal.

Privat

Ringdal mener at samfunnet må legge til rette for at å eie ikke blir den eneste løsningen og lister opp virkemidlene som trengs: Lavere leiepriser, langsiktige og forutsigbare leiekontrakter og bedre ulovlighetsoppfølging av utleiesektoren.

Talspersonen tar til orde for en tredje boligsektor. Det er boliger som ikke er en del av det kommersielle markedet og heller ikke sosialboliger til vanskeligstilte.

Byer som København, Wien og Zürich har boligbyggelag som tilbyr utleieboliger til langt under markedspris, hvor en kan bo lenge, pusse opp og forme boligen som en ønsker. Kontraktene er nærmest uoppsigelige og kan arves.

I København må private utbyggere oppføre ut en viss andel ikke-kommersielle boliger for at prosjektet deres skal bli godkjent av kommunen.

– Vi må heve statusen på det å leie. Norge er et selveierland og helt spesielt i verdenssammenheng.

Partiene og boligpolitikken: Alida (23) leier for 10.000 i måneden, men får ikke lån til å kjøpe egen bolig. Dette vil partiene gjøre med boligmarkedet (sak fra september)

Stortingsmelding om boligpolitikk

Å øke skattene på sekundærboligene er et helt konkret tiltak for å minske lysten til å spekulere i dyre utleieobjekter. Både Rødt og SV har det med i sitt partiprogram, men i regjeringserklæringen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet står det ingenting om skatteøkning.

Ringdal er misfornøyd og viser til Aps partiprogram som slår fast at boligen ikke skal være et spekulasjonsobjekt, men et sted å bo.

– Da er det skuffende å se at virkemidlene for å oppnå dette, er ofret i forhandlingene.

Men til tross for vage formuleringer, skal det fremmes en stortingsmelding om boligpolitikk, og husleieloven skal vurderes som en forbrukerlov, ifølge regjeringsplattformen.

– Dette arbeidet kommer vi til å følge tett og sørge for at det som kan være tomme ord, blir til reell handling og et taktskifte i norsk boligpolitikk, sier Ringdal.

Vil gjerne leie

Tilbake i 11. etasje på St. Hanshaugen er heller ikke student Helene Askeland Thuen særlig imponert over Hurdalsplattformen.

– Å utvide samfunnsoppdraget til Husbanken og å legge til rette for at kommunen i samarbeid med boligbyggelag kan bygge billige boliger, er bra, men for vagt, sier Thuen.

Masterstudenten fra Bergen reagerer på at plattformen knapt nevner leiemarkedet.

– I banken blir vi møtt med at vi ikke vil klare å betjene et lån selv om vi betaler mer i husleie enn det lånet koster. Jeg er ikke imot at folk skal leie ut kjellerleiligheten sin, men at profesjonelle utleiere bare øker profitten sin på at folk ikke har råd til å kjøpe sin egen bolig.

Om to år er hun ferdig utdannet. Da må hun finne et nytt tak overhodet.

– Min drøm er å bo i en bolig som føles som min, og jeg betaler gjerne leie til et kooperativ, til et fellesskap.