Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Mange peker på Husbanken som en særdeles viktig institusjon til å få orden på boligmarkedet, som i dag nærmest er umulig å etablere seg for unge. Bolig har gått fra velferd til investeringsprosjekt. Ulikhetene i samfunnet finnes også innenfor dette feltet. Mellom de som har – og ikke har – egen bolig.

Alida Johanne Domaas (23) har studert «Ingeniør i Fornybar Energi», og studerer nå samfunnsøkonomi. For tiden er studentleder for LO-forbundet Industri Energi.

Alida er blant en million nordmenn som leier boligen sin.

Med base i Trondheim leier hun en rimelig sentral leilighet. Men det koster. 10 000 kroner måneden, pluss strøm, for 35 kvadratmeter.

Hun deler skjebne med de aller fleste i 20-årsalderen. I løpet av en bachelor eller mastergrad går det flere hundre tusen kroner ut av kontoene til utleie for studentene.

Selv har Alida forsøkt å gjøre noe med dette. Hun er bystyrerepresentant for SV i Trondheim, hvor hun har vært med på å lage en boligpolitisk handlingsplan. Målet er at flere unge skal komme seg inn på boligmarkedet. Og det er prosjekter i gang som bærer i positivt retning.

Fikk du med deg denne? Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

Tredje boligsektor

Skal det lykkes, må det skapes et alternativ til det kommersielle boligmarkedet. Mange – Alida inkludert – peker nettopp på en såkalt «tredje boligsektor» som en av løsningene; et tilbud midt mellom det kommersielle leie- og eiemarkedet.

– Tredje boligsektor skal være for de som har betalingsevne, men som ikke kommer seg inn i det kommersielle markedet, sier Alida.

Hun mener det enklest kan gjøres gjennom at kommunen kjøper opp boliger og leier ut billigere, at Husbanken styrkes kraftig eller at det satses enda mer på «leie for eie».

AAP-general om Ropstads gratisbolig: – Hvis dette hadde vært en Nav-bruker, hadde vedkommende blitt anmeldt

Avhengig av rike foreldre

– Jeg kommer til å slite med å komme meg inn på boligmarkedet. Prisene er altfor høye. Det er ikke mulig å betjene lån med kun en inntekt. Kravet om egenandel gjør det også umulig for meg i det hele tatt å få lån, sier Alida.

– For å klare det i dag er du avhengig av rike foreldre og/eller en partner du kan dele utgiftene med, sier Alida Johanne Domaas.

Hannah Gitmark, nestleder i Tankesmien Agenda, har skrevet boka «Det norske hjem. Fra velferdsgode til spekulasjonsobjekt». Hun peker på 80-tallet som «den store stygge ulven» – da det begynte å gå helt galt av sted.

Debatt: «Et ledig gutterom ble en lønnsom affære for Kjell Ingolf Ropstad»

Forskjellene øker

– Liberaliseringsbølgen snudde opp ned på det hele. Markedet ble deregulert. Støtteordninger forsvant. Så fikk vi en bankkrise og boligkrakk i etterkant, sier hun.

Gitmark mener boligprisene øker forskjellene i Norge.

– Helt vanlige folk med helt vanlige inntekter får ikke tilgang til egne boliger. Det vi trenger nå er offensive og visjonære politikere som kan lage et system som kommer alle til gode, sier Hannah Gitmark til FriFagbevegelse.

Hun gir dermed en klar marsjordre til en eventuell ny, rødgrønn regjering.

Mye lest: For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Nå kan hun endelig juble

Hannah Gitmark er nestleder i Agenda.

Helge Rønning Birkelund

På boligfronten ønsker hun seg på mange måter tilbake til etterkrigstiden. Da fikk man gode og billige boliger. Det skjedde etter at Einar Gerhardsen satt på Grini og planla landets velferdsstat.

Bolig skulle være et gode på linje med arbeid, helse og utdanning.

Enkelt å løse

Husbanken så dagens lys, Det ble satset på boligbyggelag. i stedet for kommunal boligbygging. OBOS er et resultat av det. Og det ble laget en kommunal tomtepolitikk.

Men jo rikere Norge er blitt, jo vanskeligere er det blitt å komme seg inn på boligmarkedet. Slik bør det ikke være, mener Hannah Gitmark.

– Utfordringene burde vært enklere å løse i et så velstående land. Derfor må boligmarkedet styres både strengere og mer politisk, mener hun.

Tre områder peker seg ut, mener Gitmark:

* Utprøving av en såkalt «tredje boligsektor», et tilbud mellom det kommersielle leie- og eiemarkedet og tilbudet for de aller mest vanskeligstilte. Som «leie-til-eie»-forsøk og en ikke-kommersiell utleiesektor. Da trengs regelendringer, slik at norske kommuner kan stille tydelige krav til utbyggere om å bidra.

* Det må bygges mer i pressområder, enten høyere og tettere, eller i nye områder.

* Skattesystemet må legges om. Det må selvsagt gjøres etter en grundig utredning og der folk samtidig får lavere inntektsskatt, slik at summen blir mer omfordelende og et bærekraftig system. Vanlige folk skal ikke få økt skatteregning, men de med de dyreste boligene kan betale mer. Et godt sted å begynne er å se på beskatning av sekundærboliger.

Les mer: Forskjellene øker på boligmarkedet. Denne regelen stenger de unge ute

Skatt

– Dagens subsidier av boligeiere er omvendt Robin Hood-politikk og bidrar dessuten til at husholdningene putter omtrent alle sine (lånefinansierte) egg i samme kurv, mener Hanna Gitmark.

– Økt skatt på bolig, og også på arv, kan bidra til å kjøle ned boligmarkedet, til mer effektiv fordeling av ressursene i samfunnet og til økt omfordeling. Provenyet kan brukes til å redusere skatt på inntekt, gjerne mest for dem som tjener minst. Det er både rettferdig og i tråd med faglige råd, mener Hannah Gitmark.

Mange peker på at boligsituasjonen er ekstrem i Oslo, men Gitmark er uenig i det.

– Dette er ikke bare et Oslo-problem. Den såkalte sykepleierindeksen viser at en sykepleier har mulighet for å kjøpe en prosent av boligene som er til salgs. I Trondheim er det 20 prosent. Men mange tjener mye mindre enn en sykepleier. De som bærer velferdsstaten tjener enda mindre, sier Hanna Gitmark.

Dette mener de politiske partiene:

Siri Gåsemyr Staalesen, Arbeiderpartiet

Helge Rønning Birkelund

Siri Gåsemyr Staalesen, Arbeiderpartiet.

– Arbeiderpartiet har foreslått å bygge 3000 nye studentboliger årlig i våre budsjettalternativ. Byggingen skal skje i regi av landets studentsamskipnader, som best kjenner studentenes behov. Vi vil prioritere å bygge i pressområder der behovet er størst. En annet avgjørende grep for å sikre gode leieforhold er å bygge flere studentboliger. Det bygges ikke nok studentboliger. Studentene trenger å komme i gang med sine nye liv og fokusere på det de skal, ikke jakte på et sted å bo. Mange unge vil nok slite framover, erfaringene fra i fjor viste at aldri før har så mange søkt seg til høyere utdanning, og dermed økte presset på boligmarkedet. Undersøkelser fra i fjor viste at hele 4400 studenter sto i kø for studentbolig 3 uker etter semesterstart, sier hun til FriFagbevegelse.

– Hvilken funksjon bør Husbanken ha?

– Ap går til valg på å gjenreise en aktiv boligpolitikk fra staten sin side nettopp fordi vi ser at kommunene trenger flere verktøy for å få opp boligbygginga. Vi sier det rett ut i programmet vårt. Arbeiderpartiet vil legge fram en melding om en helhetlig politikk, der kommunene vil få en styrket rolle i arbeidet med å utjevne forskjeller i boligmarkedet. En god boligpolitikk er avhengig av et velfungerende og regulert leiemarked. Rettighetene til de som leier bolig og er i en presset situasjonen, må styrkes. En fremtidsrettet boligpolitikk skal bidra til å jevne ut slike forskjeller. Husbanken har vært og skal fortsatt være en viktig aktør i boligpolitikken. Vi vil gi Husbanken en ny rolle i boligpolitikken. Husbanken skal være mer enn et virkemiddel for de vanskeligstilte i boligmarkedet. Vi har i vårt alternative statsbudsjett lagt inn utviklingsmidler til Husbanken til bla å utvikle leie til eie-modeller.

Bør det offentlige bygge mer enn i dag, eller skal boligpolitikken styres av markedet?

– Politikk må være mer enn prat skal vi oppnå resultater. Derfor har vi fremmet helt konkret politikk gjennom hele fireårsperioden på Stortinget. Senest denne vår og vinteren der vi blant annet har foreslått mye for å gjøre det enklere for kommunene å bidra til at utbyggere bygger flere boliger. Vi vil at kommunene skal legge til rette for kommunale tomter og rimelige boliger for førstegangsetablerere og studentboliger og utrede en statlig rentekompensasjonsordning for kommunale tomtekjøp, som skal legge til rette for boligbygging, gjerne med nye eieformer. Vi må legge til rette for at kommunene i samarbeid med aktører som boligbyggelagene kan bygge boliger til folk med begrenset egenkapital. Vi vil korte ned saksbehandlingstid for plan- og byggesaksbehandling og koordinere offentlige innsigelser i byggeprosesser bedre. Så må vi sikre at geologisk informasjon og kompetanse blir utnyttet i planleggingen av arealutnyttelsen i kommunene slik at boligbygging skjer på stabil grunn.

Ap-politikeren mener det er riktig å stille krav for å kunne ta opp lån.

– Ja, å pøse mer kreditt inn i boligmarkedet løser ikke problemet for de som står utenfor. Det blir ikke flere boliger av at ungdom kan få låne mer i banken, sier Siri Gåsemyr Staalesen.

Karin Andersen, SV.

Leif Martin Kirknes

Karin Andersen, SV, mener en forutsetning for at alle skal ha lik rett til utdanning er at studentene har trygge rammer og et sted å bo.

– Derfor har vi satt av penger til å bygge 4000 nye studentboliger i vårt alternativ budsjett for 2021, sier Karin Andersen i SV til FriFagbevegelse.

SV vil gjenreise Husbanken som motor i sosial boligpolitikk.

– Vi vil utvide lånerammen til Husbanken og endre reglene slik at personer med betalingsevne, men uten egenkapital, kan få startlån, sier SV-veteranen på Stortinget.

Hun mener det offentlige bør bygge mer og SV vil bygge opp offentlige tomte- og utbyggingsselskap for å drive fram boligutbygging med en sosial profil, både i statlig og kommunal regi.

SV ønsker å etablere en modell for en tredje ikke-kommersiell boligsektor og gjøre nødvendige lovendringer for å kunne sikre at en betydelig andel nye boliger er ikke-kommersielle. Alle skal ha et trygt hjem og boligpolitikken skal ikke styres av markedet. Det offentlige må ta ansvar for at det bygges flere boliger som dekker de reelle boligbehovene.

SV har foreslått at egenkapitalkravene til lån endres, slik at de blir lavere for førstegangskjøpere. Dette må motveies av høyere egenkapitalkrav for sekundærbolig og andregangskjøpere, slik at det ikke går ut over den finansielle stabiliteten.

SV vil styrke Husbanken slik at flere kan få lån.

– Vi vil utvide lånerammen til Husbanken og endre reglene slik at personer med betalingsevne, men uten egenkapital, kan få startlån. Startlånsordningen deles i to. Én ordning for vanskeligstilte, som i dag, og én for andre som har betalingsevne, men ikke egenkapital. SV vil etablere en selvfinansierende tilskuddsordning der Husbanken kan gå inn med en eierandel i boliger tilsvarende egenkapitalkravet. Dette som medfinansiering til låntakere som har betalingsevne, men mangler egenkapital. Ved salg tar Husbanken sin andel av tap eller gevinst, sier Karin Andersen.

Ove Trellevik, Høyre

Vigdis Askjem

Ove Trellevik, Høyre, mener Husbanken skal dekke finansieringsbehovet som markedet ikke løser.

– Husbanken skal ikke være en alternativ finansieringskilde, men hjelpe der det er størst behov, mener han.

Høyre mener ulike kjøpsmodeller som «deleie» og «leie-til-eie» gjør det enklere å komme inn på boligmarkedet fordi man kan kjøpe seg inn i boligen over tid.

Partiet vil derfor legge til rette for slike modeller gjennom to grep:

* Gi kommunene mulighet til å stille krav om at en prosentandel av boligene i et boligprosjekt skal være etableringsmodeller, som for eksempel leie-til-eie-boliger.

* Endre skatteloven slik at det blir enklere å etablere leie-til-eie-modeller i borettslag.

* Vi har ikke tro på prisregulering eller innføring av en tredje boligsektor. Men vi vil legge til rette for et mangfold av etableringsmodeller, f.eks. leie-til-eie. Vi vil også se på kommunens mulighet til å bedre:

* regulere inn leieboliger i nye områder

*bestemme at noen boliger skal organiseres som borettslag

*stille krav om en andel boliger med alternative etableringsmodeller

Krav til lån reguleres av finanspolitikken og ikke boligpolitikken. Norsk boligpolitikk er stort sett ganske vellykket. Det er derfor ingenting som tyder på at vi trenger en radikal endring av boligpolitikken, mener Høyre.

* Eierlinjen står sterkt, og så mange som 8 av 10 eier sin egen bolig – noe som er mye høyere enn i nabolandene våre.

* Vi er et av landene med størst andel unge boligeiere. Tall fra Ambita og Norges Eiendomsmeglerforbund viser at gjennomsnittsalderen for å kjøpe første bolig er 28 år. Tallet har vært stabilt de siste ti årene.

* 70 prosent av de som er i starten av 30-årene, eier selv boligen de bor i. Snittet for resten av Europa er 46 prosent. Eierandelen er også høy blant innvandrere.

* Mange unge kjøper sin egen bolig, også i Oslo. Tall fra Grunnboken og Prognosesenteret viser at boligkjøpere under 23 år i gjennomsnitt brukte 3,8 millioner kroner på en bolig i Oslo i 2020.

* Likevel, er det krevende for mange å være førstegangskjøper i dagens boligmarked. Dette gjelder særlig for unge uten foreldrehjelp, som ikke har nok egenkapital til å få lån. Derfor mener vi endringene vi vil ha vil bety at flere lettere kan slippe inn i boligmarkedet og bli eiere.

Seher Aydar, Rødt.

Knut Viggen

Seher Aydar, Rødt vil bygge flere studentboliger, en opptrapping med mål om 5000 nye studentboliger i året. I tillegg må det stilles krav om kvalitet til de boligene som bygges.

Rødt ønsker at Husbanken skal styrkes, og at en av hovedoppgavene til Husbanken skal være utbygging av ikke-kommersielle boliger.

– Dagens markedsbaserte boligpolitikk er en viktig årsak til større ulikhet i samfunnet. Rødt vil bygge opp en ikke-kommersiell boligsektor som vi gi alle mulighet til å kjøpe en bolig til en overkommelig pris, sikre en inkluderende boligpolitikk som jevner ut økonomiske og geografiske forskjeller, samt stanse spekulasjonen som fører til gjeldsvekst hos private husholdninger, mener Aydar.

– Det viktigste for oss er at flere skal ha råd til å kjøpe bolig, det vil vi gjøre med både tilgang til bostøtte og startlån, poengterer hun.

Torhild Bransdal, KrF.

Vennesla kommune

Torhild Bransdal i KrF mener Husbanken er et viktig boligpolitisk redskap, og bør være en finansieringskilde for førstehjemskjøp.

– Husbanken bør stimulere til bygging av flere boliger med servicefunksjoner, lettstelte leiligheter, boliger og «seniortun», der beboerne kan benytte seg av fellesfunksjoner. Det må etableres nasjonale støtteordninger gjennom Husbanken for dette behovet. Vi vil at også private skal kunne søke Husbanken om støtte til å bygge omsorgsboliger, sier Torhild Bransdal til FriFagbevegelse.

– Bør det offentlige bygge mer enn i dag, eller skal boligpolitikken styres av markedet?

– Det bør være en blanding, som svarer til behovet for at alle skal kunne skaffe seg en bolig.

KrF har ønsket og fått gjennomslag for å lette litt på kravene for å kunne ta lån, blant annet der unge boligkjøpere med utsikt til god betalingsevne ikke skal hindres fra å komme inn på boligmarkedet, sier hun til FriFagbevegelse.

MDG ønsker også bedre tilgang til studentboliger og har i sitt program vedtatt å bygge minst 3000 studentboliger i året inntil en nasjonal dekningsgrad på 20 prosent er nådd, og satse på rehabilitering av eksisterende studentboliger.

MDG har også støttet et forslag der Stortinget ber regjeringen intensivere innsatsen for å løse utfordringene som bremser eller stanser nye studentboligprosjekt.

MDG mener Husbanken bør styre seg selv, men via politiske virkemidler ønsker MDG å styre utviklingen i retning av et mer rettferdig og miljøvennlig boligmarked. Det siste for eksempel ved at vi Stortinget vedtok å styrke Husbankens mulighet for å gi lån til energivennlige hus.

Når det gjelder et rettferdig boligmarked, har Husbanken en naturlig rolle. Vi ønsker å redusere normrenta, som danner grunnlaget for utlånsrenten i Husbanken, Lånekassa og Statens pensjonskasse, i samme størrelsesorden som reduksjonen av styringsrenta, slik at det får effekt så raskt som mulig. Dette gjelder også egne tilskuddsordninger i Husbanken for å tilpasse private boliger til behovene i en aldrende befolkning.

MDG vil gjenreise den sosiale boligpolitikken og legge til rette for at flest mulig kan eie sin egen bolig. Vi vil føre en politikk som gjør det mulig for alle å leie eller eie en bolig med god bokvalitet til overkommelig pris. MDG jobber også for et forutsigbart utleiemarked med akseptabelt prisnivå for de som ikke ønsker eller har mulighet til å eie egen bolig. Det bør gjøres ved å støtte utviklingen av ikke-kommersielle utleieselskaper eid av ideelle organisasjoner og det offentlige.

MDG ønsker å utvide ordningen med startlån, og vurdere å gjøre vilkårene mer gunstige for å hjelpe førstegangsetablerere å komme inn på boligmarkedet.

Det er samtidig mulig å endre strukturen i markedet. MDG ønsker at 1/5 av nye byggeprosjekter i byer skal leies ut til selvkostpriser og ¼ i Oslo. MDG ønsker også å gi kommuner mulighet til å kreve at en bestemt prosentandel av nybygg skal selges til redusert pris og/eller med førsterett til førstegangskjøpere i nye utbyggingsprosjekter.

Helge André Njåstad, Frp.

Helge Rønning Birkelund

Helge André Njåstad og Fremskrittspartiet mener mer bygging og forenklinger er løsningen på boligfloken

– Så klart må det bli flere studentboliger, men etterspørselen og mangelen på boliger for studenter handler også om at det er bygget for lite. Mange av universitetene ligger i pressområdene der boligene er dyre både å eie eller leie. Vi har mislyktes som samfunn dersom utdannelse kun blir forbeholdt barn med foreldre som kan betale for boligen under studietiden. Det bør være et visst antall studentboliger og resten av studenters boligbehov burde studentene finne i det vanlige leiemarkedet, men da må det legges til rette for å bygge mer boliger. Jeg vil legge til at Aps skattlegging av boliger med eiendomsskatt går ut over prisene i leiemarkedet, sier Helge Andr

For Fremskrittspartiet er det viktig at Husbanken hjelper de husstandene og barnefamiliene som har lav samlet inntekt men likevel er betalingsdyktige. – Det er et godt velferdsbarometer at så mange som mulig har mulighet til å kjøpe sin egen bolig. Det er et mål i seg selv å hjelpe så mange som mulig inn i boligmarkedet. Unge familier bør være en prioritert gruppe, mener Helge André Njåstad.

– Bør det offentlige bygge mer enn i dag, eller skal boligpolitikken styres av markedet?

– Det eneste det offentlige trenger å gjøre er å forenkle regelverket slik at det blir bygget tilstrekkelig med boliger. Frp ønsker at kommunene selv skal få bestemme over arealene sine helt uten overkjøring fra staten. Det må ryddes i vernebestemmelser og statsforvalterens innsigelsesmulighet i arealsaker bør fjernes. Eiendomsretten og utvikling av egen eiendom må styrkes, eiendomsskatten må fjernes og det bør settes et tak på byggesaksgebyrer. Det er også viktig at det legges til rette for mange forskjellige boliger. Det kan fint bygges i høyden i bykjernene, men det er også mer enn nok areal i utkanten av pressområdene som kan utvikles til familievennlige boliger som rekkehus og eneboliger. Det at det er unormalt dyre boliger i i et lite byområdet er lite problematisk dersom det er mer overkommelige boligpriser like utenfor pressområdene, svarer Njåstad.

– Med nok boliger ville man ikke hatt den boligprisveksten og gjeldsveksten blant unge som man har i dag. Frp mener det er på tide å revurdere boliglånsforskriften og vi ser at den kan hindre unge mennesker med utdannelse og god jobb i å skaffe seg bolig. Boliglånsforskriften ble innført fordi man var redd for gjeldsutviklingen til unge mennesker.

Venstre vil bygge 3000 studentboliger hvert år.

– For å realisere det i praksis og få fart på byggingen av studentboliger vil vi heve kostnadstaket for statlig tilskudd og husbankfinansiering. Det må også følges opp med økt tilskuddsandel per enhet. For oss er det også viktig å fjerne flaskehalser hos kommunene og regulere studentboliger som eget formål. I sum vil tiltakene realisere langt flere studentboliger og gjøre tilværelsen for mange studenter lettere, sier Ola Elvestuen til FriFagbevegelse.

Han vil at Husbanken skal være et virkemiddel for å hjelpe vanskeligstilte i boligmarkedet, og ønsker å gi Husbanken økte lånerammer slik at de kan gi startlån til langt flere.

– Bør det offentlige bygge mer enn i dag, eller skal boligpolitikken styres av markedet?

– Det offentlige bør ikke nødvendigvis bygge flere boliger, men regulere markedet bedre gjennom skattesystemet og åpne for andre eiemodeller og boformer. De stadig økende boligprisene er primært et problem i de aller største byene, og er bevis på at det både er blitt regulert for få boliger over en lang periode og at skattesystemet har oppmuntret til å investere i bolig som investeringsobjekt. Venstre ønsker både å bygge flere boliger i de store byene, og litt mindre attraktivt eie bolig, spesielt sekundærboliger, gjennom å fjerne rentefradraget over tid og kompensere med en tilsvarende reduksjon i inntektsskatten. For Venstre er det viktigere å hjelpe de på utsiden av boligmarkedet enn de på innsiden, mener Ola Elvestuen.

– Er det riktig å ha dagens krav for å kunne ta opp lån?

– Venstre ønsker å fjerne egenkapitalkravet for førstegangskjøpere, slik at det blir låneevne og ikke penger i banken som er utslagsgivende når man skal kjøpe sin første bolig. Dagens ordning favoriserer de med mye oppsparte midler, sammenliknet med låntagerne med litt høyere lønn. Det vil gi de uten oppsparte midler en litt lettere vei inn i boligmarkedet. Vi vil også frita førstegangskjøpere for dokumentavgiften, mener Ola Elvestuen.