JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Gøril Bjerkan er siviløkonom, samfunnsøkonom, jurist og rådgiver i LO.

Gøril Bjerkan er siviløkonom, samfunnsøkonom, jurist og rådgiver i LO.

Pressebilde

Boligpolitikk:

Forskjellene øker på boligmarkedet. Denne regelen stenger de unge ute

Stadige flere unge har ikke en sjanse til å kjøpe seg et hjem og få det trygt. Nå må politikerne bruke andre verktøy, mener økonom.



13.10.2020
09:00
12.10.2020 15:13

aslak@lomedia.no

Kravet er at du må ha 15 prosent egenkapital hvis du skal kjøpe egen bolig.

Begrunnelsen for denne regelen, som er en del av regjeringens boliglånsforskrift, er hensynet til finansiell stabilitet, men innstramningen får også andre virkninger. Ulikhetene øker.

– Dette rammer først og fremst unge mennesker i byene som skal etablere seg i boligmarkedet for første gang. Uten foreldre som kan stille med 15 prosent egenkapital – eller kausjonere for denne – er disse henvist til leiemarkedet på livsvarig basis. Kravet gjør at de er avskåret fra selv å eie, sier Gøril Bjerkan, siviløkonom, samfunnsøkonom, jurist og LO-rådgiver, til FriFagbevegelse.

Paradoks med renter og avdrag

Bjerkan, som presiser at hun ikke uttaler seg på vegne av LO i denne saken, er bekymret for at mange unge mennesker nå får det enda vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet som selveier. Dette redegjorde hun også for i en kronikk i Dagens Næringsliv 6. oktober.

– Paradokset er at husleien disse unge menneskene må betale til utleieren, som regel ville vært tilstrekkelig til å betale renter og avdrag dersom de hadde eid den samme boligen som de leier, sier hun.

– Bivirkningen av denne offentligrettslige reguleringen – fastsatt ut fra hensynet til finansiell stabilitet – er at ulikhetene forsterkes. Konsekvensen er at man etter hvert får en stor gruppe mennesker som er tvunget til å være leietakere, føyer Bjerkan til.

Uoppnåelig for unge par og enslige

«Tryggheten og stabiliteten som ligger i å kunne råde over sitt eget hjem, har siden 1950-tallet vært et omforent politisk mål at alle skal ha mulighet til,» skriver Gøril Bjerkan i DN-kronikken.

I dag, derimot, er det så å si uoppnåelig for unge par så vel som enslige med normale inntekter å kjøpe seg en bolig i Oslo-området, med mindre man har foreldre eller andre som står for egenkapitalen.

Les også: Sjekk hva slags bolig du har råd til

Bjerkan tror de uheldige konsekvensene av 15-prosentregelen er en unnlatelsessynd fra regjeringen og ikke en bevisst politisk handling.

– Den egentlige synderen er selvsagt lavrentepolitikken. Lånerenten har med få unntak falt kontinuerlig siden finanskrisen i 2009. Slik har lavrentepolitikken ført til at de med formue har stukket fra dem som ikke eier noe. Det har vært rått parti for de eierløse, påpeker hun.

Saken fortsetter under bildet.

Gøril Bjerkan er siviløkonom, samfunnsøkonom, jurist og rådgiver i LO.

Gøril Bjerkan er siviløkonom, samfunnsøkonom, jurist og rådgiver i LO.

Pressebilde

Boligene blir dyrere

At analytikere fra Samfunnsøkonomisk Analyse også tror boligprisene i Norge kommer til å stige med 12 prosent de neste tre årene, gjøre henne mer urolig.

– Dersom disse prognosen slår til, vil det ytterligere forsterke forskjellen mellom de som eier og de som leier, understreker hun.

– Det er bare de som eier som nyter godt av 12 prosent verdistigning på boligen sin, og de kan for eksempel bruke denne verdistigningen som «egenkapital» ved kjøp av en hytte eller en større bolig. Leietakere vil ikke få lavere husleie som følge av verdistigningen på boligen de leier.

Høyre avviser krise

Torill Eidsheim, boligpolitisk talsperson for Høyre, minner om at det er viktig å skille mellom hva som er problemet og hva som fungerer på boligmarkedet. Hun avviser kriselignende tilstander. I dag eier åtte av ti sin egen bolig og førstegangskjøperen er 28 år.

Eidsheim sier seg imidlertid enig i at boligutviklingen i de store byene generelt og i Oslo spesielt er urovekkende. I hovedstaden har andelen husholdninger som eier sin egen bolig falt de siste årene. Nedgangen er størst blant de med lav inntekt.

– Når boligprisene har økt raskere enn folks inntekt, skyldes det mangel på tilgjengelighet. Det er for lite boliger. Oslo må gjøre sitt for å holde byggetakten oppe og sørge for at den står i stil med det som blir etterspurt, sier Eidsheim til FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet.

Torill Eidsheim er boligpolitisk talsperson i Høyre.

Torill Eidsheim er boligpolitisk talsperson i Høyre.

Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre

Økt skattetrykk på sekundærboliger

På spørsmål om regelen med 15 prosent egenkapital øker gapet mellom de som eier og de som leier, svarer Eidsheim at Norge i utgangspunktet har et samfunn med små forskjeller.

– I boligpolitikken har denne regjeringen gjort mye for å hindre at boliger hoper seg opp på få hender. Skattetrykket på eiere av sekundærboliger, som for eksempel utleieboliger, pendlerboliger og andre boliger man eier, men ikke bor fast i, har økt, sier Høyre-politikeren.

– Hensikten er at de som sitter på mest kapital, ikke skal plassere pengene i flere eiendommer, men gi insentiv til å skape nye arbeidsplasser og bygge et godt velferdssamfunn, sier Eidsheim, som presiserer at antallet nybygg på landsbasis har økt og at byggekostnadene har sunket, men at det er for få boliger i Oslo.

Les også: Sosial boligbygging: Her er LO i Oslos kravliste

Hun er også bekymret for at analytikerne i sine prognoser mener boligprisene i snitt vil stige med 12 prosent de neste tre årene og 18,8 prosent i Oslo.

– Oslo må ta seg sammen og få enklere regler, tekniske krav og bedre planprosesser, mener hun.

Regulering av husleie

Bjerkan tar til orde for å vurdere ulike former for husleieregulering, Det vil også kunne ha en dempende effekt på boligprisene, mener hun.

I Berlin i Tyskland er det for eksempel 75 prosent av innbyggerne som leier boligen de bor i. Husleiene har alltid vært regulert, men de har likevel økt betydelig de siste årene.

På den bakgrunn foreslo byregjeringen i Berlin høsten 2019 store innskjerpinger i reguleringen, blant annet å innføre et absolutt tak på tillatt husleie.

– Jeg mener man i lys av utviklingen i Norge, hvor vi går i retning av en «normalsituasjon» med større andel leietakere, burde utrede ulike varianter av husleieregulering, sier Gøril Bjerkan.

Torill Eidsheim, derimot, er skeptisk. Det er nemlig en grunn til at Norge gikk bort fra å ha prisregulering på utleieboliger, sier hun.

– Dersom vi skal sikre at det er leiligheter tilgjengelig for leie, må det være et utleie-prisnivå som bidrar til at leilighetene både vedlikeholdes og tilbys for utleie, påpeker Eidsheim.

Det er hjelp å få

Det er ikke uten grunn at Finanstilsynet nylig foreslo at maksimalgrensen for en låntakers samlede gjeld reduseres fra fem til 4,5 ganger brutto årsinntekt når nytt lån innvilges, ifølge Eidsheim. Fleksibilitetskvoten for boliglån foreslås samtidig redusert fra ti prosent til fem prosent, men dette er ikke vedtatt.

– Fleksibilitetskvoten er nå midlertidig økt til 20 prosent på grunn av koronaen. Dette er viktig for å møte utfordringene vi nå står i. Men med finanskrisen fra 2008 og 2009 friskt i minne, er det lett å forstå hva som ligger bak dette forslaget om innstramninger i boliglånsforskriften, sier Eidsheim.

– Rentenivået er nå unormalt lavt, og mange som leier kan håndtere et boliglån og få egen bolig. Men dersom renten og kostnadene stiger, vil det ramme både enslige og familier økonomisk, sier hun.

Det er hjelp å få for dem som ikke har økonomi til å spare eller komme seg inn på boligmarkedet. Eidsheim nevner startlån i Husbanken. I statsbudsjettet for neste år er forslaget en låneramme på 20 milliarder kroner. Regjeringen antar at etterspørselen etter startlån vil være rundt 13 milliarder i 2021.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
13.10.2020
09:00
12.10.2020 15:13



Mest lest

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Dette bør du vite om «halv skatt» i desember

Håvard Sæbø

Mona (19) fortalte ingen at hun søkte på bygg og anlegg

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Hanna Skotheim. Innfelt: Leif Martin Kirknes

Nav-ansatte fortviler over regjeringas kutt: – Vil skyve folk over på sosialhjelp, mener Rødts Mimir Kristjánsson

PRESEDENS: Stendi-saken vil få betydning for norsk arbeidsliv, mener advokat Kjetil Edvardsen, som har ført saken for Fagforbundets medlemmer.

PRESEDENS: Stendi-saken vil få betydning for norsk arbeidsliv, mener advokat Kjetil Edvardsen, som har ført saken for Fagforbundets medlemmer.

Werner Juvik

Nå kan Gry juble for millionutbetaling: – Jeg har nesten ikke ord

Leif Martin Kirknes

Slik vil LO-toppen kutte strømregninga

Håvard Sæbø

Tillitsvald fekk skriftleg åtvaring: – Aldri kjekt å bli herja med

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

Håvard Sæbø

AFP-pensjonen kan bli utsatt til 2024. LO-lederen innrømmer at det er komplisert

Omar Jørgensen

SV, Ap og Sp enige om nytt statsbudsjett: Her er noe av det de ble enige om

Colourbox.com

Det blir likevel feriepenger på dagpenger for arbeidsløse og permitterte

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Leif Martin Kirknes

Kan en arbeidsgiver trekke deg i lønn, bare for at det står i arbeidsavtalen? Høyesterett avgjør saken snart

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Jan Inge Haga

Klubbleder Gry jubler for feriepenger på dagpenger: – Vi har ikke så mye fra før av

Colourbox.com

De aller rikeste har en fordel. Derfor øker ulikheten

PENGER UT AV LANDET: Økonomiprofessor ved UiO Karen Helene Ulltveit-Moe reagerer på at utenlandske eiere tar millioner i utbytte etter å ha fått støtte under pandemien.

PENGER UT AV LANDET: Økonomiprofessor ved UiO Karen Helene Ulltveit-Moe reagerer på at utenlandske eiere tar millioner i utbytte etter å ha fått støtte under pandemien.

Tri Nguyen Dinh

Utenlandske eiere tok ut 722 millioner kroner i utbytte fra krisestøttede bedrifter

Jan-Erik Østlie

Øker snittprisen på strøm med 10 øre, vil det koste bedriften Stian jobber i 300 millioner mer i året

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

Erlend Angelo

Coop-ansatte får dårligere betalt for søndagsarbeid enn før

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

Erelnd Angelo/Ole Palmstrøm/Leif Martin Kirknes

Slik kan strømprisen påvirke lønnsoppgjøret, ifølge forbundslederne

I 2019 ble drift og vedlikehold skilt ut som et eget selskap i Bane Nor – Spordrift. Nå er de ansatte spente på hva som vil skje videre med konkurranseutsettingen.

I 2019 ble drift og vedlikehold skilt ut som et eget selskap i Bane Nor – Spordrift. Nå er de ansatte spente på hva som vil skje videre med konkurranseutsettingen.

Morten Hansen

Jernbaneansatte kan juble: Nå stopper Støre anbudskonkurransen på drift og vedlikehold

AVVISTE ANKEN: Omsorgsarbeiderne gikk til sak mot Stendi (tidligere Aleris) for ulovlige arbeidsforhold. Nå har også Høyesterett sagt sitt.

AVVISTE ANKEN: Omsorgsarbeiderne gikk til sak mot Stendi (tidligere Aleris) for ulovlige arbeidsforhold. Nå har også Høyesterett sagt sitt.

Leif Martin Kirknes

Høyesterett avviser anken fra Stendi: Nå får omsorgsarbeiderne millionerstatning

VI MÅ SNAKKE SAMMEN: Bjørn Bakerød (foran), Guttorm Rue (til venstre) og Svein Ivar Stordalsvold har som topptillitsvalgte i Hæhre og Isachsen tett kontakt. De skulle ønske at flere anleggsfolk turte å lufte vanskelige følelser med andre.

VI MÅ SNAKKE SAMMEN: Bjørn Bakerød (foran), Guttorm Rue (til venstre) og Svein Ivar Stordalsvold har som topptillitsvalgte i Hæhre og Isachsen tett kontakt. De skulle ønske at flere anleggsfolk turte å lufte vanskelige følelser med andre.

Ole Palmstrøm

Som anleggsarbeider så Bjørn ofte kollegaer i krise. Felles for dem var at de ikke skjønte det selv

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier til VG at regjeringen likevel vil innføre pensjon fra første krone fra 1. januar 2022. 

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier til VG at regjeringen likevel vil innføre pensjon fra første krone fra 1. januar 2022. 

Jan-Erik Østlie

Alle får pensjon fra første krone neste år, ifølge Tajik


Flere saker