JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Gøril Bjerkan er siviløkonom, samfunnsøkonom, jurist og rådgiver i LO.

Gøril Bjerkan er siviløkonom, samfunnsøkonom, jurist og rådgiver i LO.

Pressebilde

Boligpolitikk:

Forskjellene øker på boligmarkedet. Denne regelen stenger de unge ute

Stadige flere unge har ikke en sjanse til å kjøpe seg et hjem og få det trygt. Nå må politikerne bruke andre verktøy, mener økonom.


13.10.2020
09:00
12.10.2020 15:13

aslak@lomedia.no

Kravet er at du må ha 15 prosent egenkapital hvis du skal kjøpe egen bolig.

Begrunnelsen for denne regelen, som er en del av regjeringens boliglånsforskrift, er hensynet til finansiell stabilitet, men innstramningen får også andre virkninger. Ulikhetene øker.

– Dette rammer først og fremst unge mennesker i byene som skal etablere seg i boligmarkedet for første gang. Uten foreldre som kan stille med 15 prosent egenkapital – eller kausjonere for denne – er disse henvist til leiemarkedet på livsvarig basis. Kravet gjør at de er avskåret fra selv å eie, sier Gøril Bjerkan, siviløkonom, samfunnsøkonom, jurist og LO-rådgiver, til FriFagbevegelse.

Paradoks med renter og avdrag

Bjerkan, som presiser at hun ikke uttaler seg på vegne av LO i denne saken, er bekymret for at mange unge mennesker nå får det enda vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet som selveier. Dette redegjorde hun også for i en kronikk i Dagens Næringsliv 6. oktober.

– Paradokset er at husleien disse unge menneskene må betale til utleieren, som regel ville vært tilstrekkelig til å betale renter og avdrag dersom de hadde eid den samme boligen som de leier, sier hun.

– Bivirkningen av denne offentligrettslige reguleringen – fastsatt ut fra hensynet til finansiell stabilitet – er at ulikhetene forsterkes. Konsekvensen er at man etter hvert får en stor gruppe mennesker som er tvunget til å være leietakere, føyer Bjerkan til.

Uoppnåelig for unge par og enslige

«Tryggheten og stabiliteten som ligger i å kunne råde over sitt eget hjem, har siden 1950-tallet vært et omforent politisk mål at alle skal ha mulighet til,» skriver Gøril Bjerkan i DN-kronikken.

I dag, derimot, er det så å si uoppnåelig for unge par så vel som enslige med normale inntekter å kjøpe seg en bolig i Oslo-området, med mindre man har foreldre eller andre som står for egenkapitalen.

Les også: Sjekk hva slags bolig du har råd til

Bjerkan tror de uheldige konsekvensene av 15-prosentregelen er en unnlatelsessynd fra regjeringen og ikke en bevisst politisk handling.

– Den egentlige synderen er selvsagt lavrentepolitikken. Lånerenten har med få unntak falt kontinuerlig siden finanskrisen i 2009. Slik har lavrentepolitikken ført til at de med formue har stukket fra dem som ikke eier noe. Det har vært rått parti for de eierløse, påpeker hun.

Saken fortsetter under bildet.

Gøril Bjerkan er siviløkonom, samfunnsøkonom, jurist og rådgiver i LO.

Gøril Bjerkan er siviløkonom, samfunnsøkonom, jurist og rådgiver i LO.

Pressebilde

Boligene blir dyrere

At analytikere fra Samfunnsøkonomisk Analyse også tror boligprisene i Norge kommer til å stige med 12 prosent de neste tre årene, gjøre henne mer urolig.

– Dersom disse prognosen slår til, vil det ytterligere forsterke forskjellen mellom de som eier og de som leier, understreker hun.

– Det er bare de som eier som nyter godt av 12 prosent verdistigning på boligen sin, og de kan for eksempel bruke denne verdistigningen som «egenkapital» ved kjøp av en hytte eller en større bolig. Leietakere vil ikke få lavere husleie som følge av verdistigningen på boligen de leier.

Høyre avviser krise

Torill Eidsheim, boligpolitisk talsperson for Høyre, minner om at det er viktig å skille mellom hva som er problemet og hva som fungerer på boligmarkedet. Hun avviser kriselignende tilstander. I dag eier åtte av ti sin egen bolig og førstegangskjøperen er 28 år.

Eidsheim sier seg imidlertid enig i at boligutviklingen i de store byene generelt og i Oslo spesielt er urovekkende. I hovedstaden har andelen husholdninger som eier sin egen bolig falt de siste årene. Nedgangen er størst blant de med lav inntekt.

– Når boligprisene har økt raskere enn folks inntekt, skyldes det mangel på tilgjengelighet. Det er for lite boliger. Oslo må gjøre sitt for å holde byggetakten oppe og sørge for at den står i stil med det som blir etterspurt, sier Eidsheim til FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet.

Torill Eidsheim er boligpolitisk talsperson i Høyre.

Torill Eidsheim er boligpolitisk talsperson i Høyre.

Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre

Økt skattetrykk på sekundærboliger

På spørsmål om regelen med 15 prosent egenkapital øker gapet mellom de som eier og de som leier, svarer Eidsheim at Norge i utgangspunktet har et samfunn med små forskjeller.

– I boligpolitikken har denne regjeringen gjort mye for å hindre at boliger hoper seg opp på få hender. Skattetrykket på eiere av sekundærboliger, som for eksempel utleieboliger, pendlerboliger og andre boliger man eier, men ikke bor fast i, har økt, sier Høyre-politikeren.

– Hensikten er at de som sitter på mest kapital, ikke skal plassere pengene i flere eiendommer, men gi insentiv til å skape nye arbeidsplasser og bygge et godt velferdssamfunn, sier Eidsheim, som presiserer at antallet nybygg på landsbasis har økt og at byggekostnadene har sunket, men at det er for få boliger i Oslo.

Les også: Sosial boligbygging: Her er LO i Oslos kravliste

Hun er også bekymret for at analytikerne i sine prognoser mener boligprisene i snitt vil stige med 12 prosent de neste tre årene og 18,8 prosent i Oslo.

– Oslo må ta seg sammen og få enklere regler, tekniske krav og bedre planprosesser, mener hun.

Regulering av husleie

Bjerkan tar til orde for å vurdere ulike former for husleieregulering, Det vil også kunne ha en dempende effekt på boligprisene, mener hun.

I Berlin i Tyskland er det for eksempel 75 prosent av innbyggerne som leier boligen de bor i. Husleiene har alltid vært regulert, men de har likevel økt betydelig de siste årene.

På den bakgrunn foreslo byregjeringen i Berlin høsten 2019 store innskjerpinger i reguleringen, blant annet å innføre et absolutt tak på tillatt husleie.

– Jeg mener man i lys av utviklingen i Norge, hvor vi går i retning av en «normalsituasjon» med større andel leietakere, burde utrede ulike varianter av husleieregulering, sier Gøril Bjerkan.

Torill Eidsheim, derimot, er skeptisk. Det er nemlig en grunn til at Norge gikk bort fra å ha prisregulering på utleieboliger, sier hun.

– Dersom vi skal sikre at det er leiligheter tilgjengelig for leie, må det være et utleie-prisnivå som bidrar til at leilighetene både vedlikeholdes og tilbys for utleie, påpeker Eidsheim.

Det er hjelp å få

Det er ikke uten grunn at Finanstilsynet nylig foreslo at maksimalgrensen for en låntakers samlede gjeld reduseres fra fem til 4,5 ganger brutto årsinntekt når nytt lån innvilges, ifølge Eidsheim. Fleksibilitetskvoten for boliglån foreslås samtidig redusert fra ti prosent til fem prosent, men dette er ikke vedtatt.

– Fleksibilitetskvoten er nå midlertidig økt til 20 prosent på grunn av koronaen. Dette er viktig for å møte utfordringene vi nå står i. Men med finanskrisen fra 2008 og 2009 friskt i minne, er det lett å forstå hva som ligger bak dette forslaget om innstramninger i boliglånsforskriften, sier Eidsheim.

– Rentenivået er nå unormalt lavt, og mange som leier kan håndtere et boliglån og få egen bolig. Men dersom renten og kostnadene stiger, vil det ramme både enslige og familier økonomisk, sier hun.

Det er hjelp å få for dem som ikke har økonomi til å spare eller komme seg inn på boligmarkedet. Eidsheim nevner startlån i Husbanken. I statsbudsjettet for neste år er forslaget en låneramme på 20 milliarder kroner. Regjeringen antar at etterspørselen etter startlån vil være rundt 13 milliarder i 2021.

13.10.2020
09:00
12.10.2020 15:13



Mest lest

PENSJON: Går du av med pensjon tidlig, vil du få et nytt tillegg. (Illustrasjonsfoto).

PENSJON: Går du av med pensjon tidlig, vil du få et nytt tillegg. (Illustrasjonsfoto).

Anna Granqvist

Ny pensjon: Økes med nesten 30.000 kroner

Industriarbeidarane Kjell Kvalen (til venstre) og Joachim Aspelund Linde vil ha betre løn. Det er viktig å få mest mogleg sentralt, for dei lokale forhandlingane gir ofte ikkje så mykje.

Industriarbeidarane Kjell Kvalen (til venstre) og Joachim Aspelund Linde vil ha betre løn. Det er viktig å få mest mogleg sentralt, for dei lokale forhandlingane gir ofte ikkje så mykje.

Erlend Tro Klette

Bedrifta går så det susar, men det vises ikkje på løna til Kjell og Joachim

Etter pandemien hadde ikke tillitsvalgt Gro Enger og kollegene noe kontor å komme tilbake til.

Etter pandemien hadde ikke tillitsvalgt Gro Enger og kollegene noe kontor å komme tilbake til.

Herman Bjørnson Hagen

Nå har Gro og 49 kolleger jobbet hjemmefra i nesten fire år

Hvor lenge må jeg jobbe? Hva er sliterordningen? Her er ti spørsmål og svar om pensjonsendringene.

Hvor lenge må jeg jobbe? Hva er sliterordningen? Her er ti spørsmål og svar om pensjonsendringene.

Frank May / NTB

Pensjonen endres: Ti spørsmål og svar

– Jeg møter mange unge som er redde for å om de har råd til å bli gamle, sier NTL Ung-leder John Magne Pedersen Tangen.

– Jeg møter mange unge som er redde for å om de har råd til å bli gamle, sier NTL Ung-leder John Magne Pedersen Tangen.

Guro Gulstuen Nordhagen

– Mange blir utbrent før de passerer 35. Det skremmer vettet av meg

En butikk i Lillestrøm holdt ulovlig søndagsåpent, men skal nå ha rettet opp i forholdet. Illustrasjonsbilde.

En butikk i Lillestrøm holdt ulovlig søndagsåpent, men skal nå ha rettet opp i forholdet. Illustrasjonsbilde.

Erlend Angelo

Politiet stoppet ulovlig søndagshandel

KREVER MER LØNN: Nå er det vår tur, sier NTL-erne Jorid Ness (f.v.), Nina Nygård, Therese Aune Nøtnes og Gard Grande på Ørland flystasjon.

KREVER MER LØNN: Nå er det vår tur, sier NTL-erne Jorid Ness (f.v.), Nina Nygård, Therese Aune Nøtnes og Gard Grande på Ørland flystasjon.

Nina Hanssen

Ansatte i Forsvaret: – Det er vår tur nå. Lønna må opp

Debatt

Mange av LOs medlemmer klarer så vidt å være i arbeid til fylte 62 år. Disse medlemmene står nå i fare for å bli presset over på den lange og tunge vegen til uføretrygd, skriver Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)

Mange av LOs medlemmer klarer så vidt å være i arbeid til fylte 62 år. Disse medlemmene står nå i fare for å bli presset over på den lange og tunge vegen til uføretrygd, skriver Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Uforståelig at ledelsen i LO godtar en økning av pensjonsalderen

– NTL har ikke ønsket ei heving av aldersgrensene i staten, sier Kjersti Barsok.

– NTL har ikke ønsket ei heving av aldersgrensene i staten, sier Kjersti Barsok.

Eirik Dahl Viggen

Aldersgrensen for statsansatte heves. Slik reagerer NTL

Hamid Norouzi slet med norsken, og sier han ikke skjønte digitale systemer eller forsto hvordan næringslivet fungerte. Han har anmeldt sin tidligere sjef for svindel. Saken ble henlagt

Hamid Norouzi slet med norsken, og sier han ikke skjønte digitale systemer eller forsto hvordan næringslivet fungerte. Han har anmeldt sin tidligere sjef for svindel. Saken ble henlagt

Ronja Sagstuen Larsen

Hamid ble lurt av sjefen. Nå skylder han staten 200.000 kroner

– Takk til dere ni som tok denne kampen - med store personlige belastninger, sier forbundsleder Frode Alfheim.

– Takk til dere ni som tok denne kampen - med store personlige belastninger, sier forbundsleder Frode Alfheim.

Jan-Erik Østlie

De streiket i nesten ett år. Nå får de tariffavtale og går opp i lønn

Knut E. Sunde i Norsk Industri skal nå sørge for at lønningene ikke øker for mye.

Knut E. Sunde i Norsk Industri skal nå sørge for at lønningene ikke øker for mye.

Torgny Hasås

Industri-topp maner til nøkterne lønnskrav, selv om industrien tjener rekordmye

ORGANISERT: Philip Rein er tillitsvalgt i Foodora, og ønsker at også Wolt skal få tariffavtale. Her i samtale med et bud som jobber både for Wolt og Foodora.

ORGANISERT: Philip Rein er tillitsvalgt i Foodora, og ønsker at også Wolt skal få tariffavtale. Her i samtale med et bud som jobber både for Wolt og Foodora.

Håvard Sæbø

– Frustrasjonen hos budene er stor, så vi blir godt mottatt

Frank Aamo er hovedtillitsvalgt for vekterne i Avarn Security Aviation.

Frank Aamo er hovedtillitsvalgt for vekterne i Avarn Security Aviation.

Martin Guttormsen Slørdal

Flyplassvektere får ikke betalt: – Riv ruskende gærent

LO vil ha en forbedring av alderspensjonen for uføre i årskullene 1954-63, sier nestleder i LO Steinar Krogstad (t.v).

LO vil ha en forbedring av alderspensjonen for uføre i årskullene 1954-63, sier nestleder i LO Steinar Krogstad (t.v).

Brian Cliff Olguin / Sissel M. Rasmussen

LO støtter pensjonistenes uføre-krav. Regjeringa vil ikke svare

Kristiansund snur om kravet til bedrifter med skjenkebevilling.

Kristiansund snur om kravet til bedrifter med skjenkebevilling.

Sissel M. Rasmussen

Ansatte i utelivet skulle få bedre kår. Nå snur kommunen

LANG HISTORIE: Én time bruker Isak Mydske på å forklare hele fagbevegelsen. Men mest LO, da.

LANG HISTORIE: Én time bruker Isak Mydske på å forklare hele fagbevegelsen. Men mest LO, da.

Herman Bjørnson Hagen

Isak (20) er sjokkert over hvor lite folk vet om rettighetene sine

Debatt

Litt forenklet kan man si at de med høyest lønn også er de som både lever lengst og som står lengst i jobb. Og dermed får de også mest i pensjon, skriver Geir Allan Stava og Jeanine Norstad.

Litt forenklet kan man si at de med høyest lønn også er de som både lever lengst og som står lengst i jobb. Og dermed får de også mest i pensjon, skriver Geir Allan Stava og Jeanine Norstad.

Colourbox

Unødvendig og uklokt med økt pensjonsalder

Colourbox

Hjemmekontor på heltid ga symptomer på depresjon og angst

Ansatte i IA-bedrifter har tidligere kunnet levere egenmelding på inntil åtte kalenderdager sammenhengende totalt 25 dager i året, etter forhandlinger. Dagens IA-avtale har ikke samme ordning.

Ansatte i IA-bedrifter har tidligere kunnet levere egenmelding på inntil åtte kalenderdager sammenhengende totalt 25 dager i året, etter forhandlinger. Dagens IA-avtale har ikke samme ordning.

Colourbox.com

Ansatte må få flere egenmeldingsdager, krever LO


Flere saker